Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn

Leksjon nummer 6: De hellige skrifters kristne greske tekst

Hvordan de greske skrifters tekst er blitt avskrevet og overlevert på gresk og andre språk fram til vår tid; den moderne teksts pålitelighet.

1. Hvordan kom det kristne undervisningsarbeidet i gang?

DE FØRSTE kristne underviste og forkynte ut fra Jehovas skrevne ord over hele verden. De tok de ordene Jesus uttalte like før sin himmelfart, alvorlig: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg. 1: 8; Jes. 40: 8) Som Jesus hadde forutsagt, mottok de første 120 disiplene den hellige ånd med dens dynamiske kraft. Det skjedde på pinsedagen i år 33. Den samme dagen gikk Peter foran i det nye undervisningsarbeidet ved å avlegge et grundig vitnesbyrd. Det førte til at mange tok imot budskapet med glede, og omkring 3000 ble lagt til den nyopprettede kristne menighet. — Apg. 2: 14—42.

2. Hvilket godt budskap ble nå forkynt, og hva var dette forkynnelsesarbeidet et vitnesbyrd om?

² Oppildnet til handling som ingen annen gruppe i historien gikk disse disiplene av Jesus Kristus i gang med et undervisningsarbeid som med tiden nådde ut til alle avkroker i den da kjente verden. (Kol. 1: 23) Disse selvoppofrende vitnene for Jehova gikk på sine ben — fra hus til hus, fra by til by og fra land til land — og forkynte med iver «et godt budskap om gode ting». (Rom. 10: 15) Dette gode budskap handlet om Kristi gjenløsningsoffer, oppstandelseshåpet og Guds lovte rike. (1. Kor. 15: 1—3, 20—22, 50; Jak. 2: 5) Aldri før var det blitt avlagt et slikt vitnesbyrd for menneskeheten. Det ble ’et tydelig bevis for virkelige ting som ikke ses’, et vitnesbyrd om tro, for alle dem som nå anerkjente Jehova som sin suverene Herre på grunnlag av Jesu offer. — Hebr. 11: 1; Apg. 4: 24; 1. Tim. 1: 14—17.

3. Hva kjennetegnet de kristne Ordets tjenere i det første århundre?

³ Disse kristne forkynnerne, menn og kvinner, var opplyste Ordets tjenere, Guds tjenere. De kunne lese og skrive. De var godt kjent i de hellige skrifter. De var informert om det som skjedde i verden. De var vant til å reise. De var som gresshopper i den forstand at de ikke lot seg stanse av noen hindring på sin vei framover for å utbre det gode budskap. (Apg. 2: 7—11, 41; Joel 2: 7—11, 25) De arbeidet blant mennesker som på mange måter var svært lik menneskene i vår tid.

4. Hvilke skrifter ble til under inspirasjon i den første kristne menighets tid?

⁴ Som forkynnere av «livets ord» var de første kristne interessert i fremgang og vekst, og de gjorde god bruk av de bibelske bokrullene de kunne få tak i. (Fil. 2: 15, 16; 2. Tim. 4: 13) Fire av dem, nemlig Matteus, Markus, Lukas og Johannes, ble inspirert av Jehova til å skrive ned «det gode budskap om Jesus Kristus». (Mark. 1: 1; Matt. 1: 1) Peter, Paulus, Johannes, Jakob og Judas skrev brev under inspirasjon. (2. Pet. 3: 15, 16) Andre skrev av disse inspirerte budskapene, og avskriftene ble utvekslet mellom det stadig stigende antall menigheter til gagn for alle. (Kol. 4: 16) «Apostlene og de eldste i Jerusalem» traff avgjørelser i lærespørsmål under ledelse av Guds ånd, og disse avgjørelsene ble skrevet ned med tanke på senere bruk. Dette sentrale styrende råd sendte også ut brev med veiledning til menighetene, som var spredt vidt omkring. (Apg. 5: 29—32; 15: 2, 6, 22—29; 16: 4) For å kunne gjøre det måtte de sørge for sin egen postbefordring.

5. a) Hva er en kodeks? b) I hvilken grad gjorde de første kristne bruk av kodeksen, og hvilke fordeler hadde den?

⁵ For å fremme utbredelsen av skriftene og samtidig få dem i en form som det var lett å slå opp i og lese i, begynte de første kristne på et tidlig tidspunkt å bruke håndskrifter i kodeksform i stedet for ruller. Kodeksen var i form lik vår tids bøker. Den hadde blad som lett kunne vendes når man ville slå opp et sted, mens man ofte måtte rulle ut en stor del av bokrullen når man ville se hva som stod i den. Kodeksformen gjorde det dessuten mulig å binde kanoniske skrifter sammen, mens de skriftene som var skrevet på ruller, vanligvis forelå enkeltvis. De første kristne var foregangsmenn når det gjaldt bruken av kodeksen. Det kan til og med ha vært de som oppfant den. Det tok lang tid før ikke-kristne skribenter begynte å gjøre utstrakt bruk av kodeksen, men det store flertall av kristne papyrer fra det andre og det tredje århundre foreligger i kodeksform. *

6. a) Hvilken tidsperiode omfattet den klassiske greske perioden, hva skjedde i løpet av den, og når oppstod koiné eller fellesgresk? b) Hvordan og i hvilken utstrekning ble koiné brukt?

⁶ Koiné (fellesgresk) som uttrykksmiddel. Den  såkalte klassiske perioden for det greske språk strakte seg fra det niende til det fjerde århundre før Kristus. Det var den attiske og den joniske dialekts periode. Det var i denne tiden, og særlig i det femte og det fjerde århundre før Kristus, at det framstod mange greske dramatikere, diktere, talere, historikere, filosofer og vitenskapsmenn. Blant disse oppnådde blant andre Homer, Herodot, Sokrates og Platon stort ry. I tidsperioden fra omkring det fjerde århundre før Kristus til omkring det sjette århundre etter Kristus ble koiné eller fellesgresk alminnelig. Dette skyldtes for en stor del Aleksander den stores felttog. Aleksanders hær bestod av soldater fra alle deler av Hellas. De talte forskjellige greske dialekter, og da disse ble sammenblandet, oppstod en felles dialekt, koiné, som etter hvert kom til å bli alminnelig brukt. Da Aleksander erobret Egypt og Asia like til India, ble koiné utbredt blant mange folkeslag. Det ble det internasjonale språk og fortsatte å være det i flere hundre år. Språket i Septuaginta er det koinégresk som ble talt i Alexandria i Egypt i det tredje og det andre århundre før Kristus.

7. a) Hvordan viser Bibelen at det var vanlig å tale koiné på Jesu og apostlenes tid? b) Hvorfor var koiné velegnet til å overbringe Guds Ord?

⁷ På Jesu og apostlenes tid var koiné det internasjonale språket i Romerriket. Bibelen selv vitner om det. Da Jesus ble naglet til pælen, var det nødvendig at innskriften over hodet hans ikke bare ble skrevet på hebraisk, jødenes språk, men også på latin, landets offisielle språk, og på gresk, som ble talt omtrent like mye på gatene i Jerusalem som i Roma, Alexandria og Aten. (Joh. 19: 19, 20; Apg. 6: 1) Apostlenes gjerninger 9: 29 viser at Paulus forkynte det gode budskap for gresktalende jøder i Jerusalem. Koiné var på den tiden et dynamisk, levende og velutviklet språk — det var med andre ord velegnet til å tjene Jehovas opphøyde hensikt i forbindelse med den videre utbredelsen av hans Ord.

DEN GRESKE TEKST OG OVERLEVERINGEN AV DEN

8. Hvorfor skal vi nå undersøke håndskriftene til de greske skrifter?

⁸ I den forrige leksjonen fikk vi vite at Jehova har bevart sitt ord, sannhetens vann, i et reservoar av skrevne dokumenter — de inspirerte hebraiske skrifter. Men hvordan er det med de skriftene som ble nedskrevet av apostlene og andre av Jesu Kristi disipler? Er de blitt bevart fram til vår tid med like stor omhu? En undersøkelse av det veldige reservoar av bevarte håndskrifter på gresk og på andre språk viser at de er det. Som allerede nevnt omfatter denne delen av Bibelens kanon 27 bøker. La oss se hvordan disse 27 bøkenes tekst er blitt overlevert, og følgelig også hvordan den opprinnelige greske tekst er blitt bevart fram til vår tid.

9. a) På hvilket språk ble de kristne skrifter skrevet? b) Hvordan utgjør Matteus’ evangelium et unntak?

⁹ De greske håndskriftenes kilde. De kristne skrifters 27 kanoniske bøker ble skrevet på datidens fellesgresk. Men Matteus’ evangelium ble tydeligvis først skrevet på bibel-hebraisk, til gagn for det jødiske folk. Hieronymus, som oversatte Bibelen i det fjerde århundre, sier dette og forteller at det senere ble oversatt til gresk. * Matteus utarbeidet sannsynligvis denne oversettelsen selv. Han hadde vært romersk embetsmann og skatteoppkrever og kunne uten tvil hebraisk, latin og gresk. — Mark. 2: 14—17.

10. På hvilken måte er Bibelens skrifter blitt bevart fram til vår tid?

¹⁰ De andre kristne bibelskribentene, Markus, Lukas, Johannes, Paulus, Peter, Jakob og Judas, skrev alle sammen sine dokumenter på koiné, det levende fellesspråk som ble forstått av de kristne og av de fleste andre i det første århundre. Det siste av de opprinnelige dokumentene ble skrevet av Johannes omkring år 98. Så vidt vi vet, er ingen av disse 27 originalhåndskriftene på koiné bevart. Men fra denne opprinnelige kilden har det utgått en mengde avskrifter av de originale håndskriftene, avskrifter av avskriftene og familier av avskrifter, og alt dette utgjør til sammen et stort reservoar av håndskrifter til de kristne greske skrifter.

11. a) Hvilket stort forråd av håndskrifter foreligger i dag? b) Hvordan utgjør dette en kontrast til det som er tilfellet med klassiske forfatteres verker?

¹¹ Over 13 000 håndskrifter. I vår tid foreligger det et kolossalt forråd av håndskrifter til alle de 27 kanoniske bøkene. Noen av håndskriftene inneholder store deler av Bibelen; andre er bare fragmenter. Ifølge én beregning finnes det over 5000 håndskrifter på det greske originalspråk. I tillegg finnes det over 8000 håndskrifter på andre språk — alt i alt 13 000 håndskrifter. Ettersom de skriver seg fra tiden mellom det andre og det 16. århundre, er de alle til nytte når man skal finne fram til grunntekstens ordlyd. Det eldste av alle disse håndskriftene er et papyrusfragment av Johannes’ evangelium fra første halvdel av det andre århundre, kanskje omkring 125 e.Kr. * Det er oppbevart i John Rylands bibliotek i Manchester i England og er kjent under symbolet P⁵². Denne avskriften er følgelig blitt til bare omkring et kvart århundre etter originalen. Når vi tar i betraktning at det ikke finnes mer enn en håndfull håndskrifter til de fleste klassiske forfatteres verker, og at disse som regel er flere hundre år yngre enn originalene, kan vi forstå hvilken rikdom av vitnesbyrd vi har å  støtte oss til når vi skal finne fram til en autoritativ tekst til de kristne greske skrifter.

12. Hva ble de første håndskriftene skrevet på?

¹² Papyrushåndskrifter. I likhet med de første avskriftene av Septuaginta ble de første håndskriftene til de kristne greske skrifter skrevet på papyrus, og papyrus fortsatte å bli brukt til bibelhåndskrifter helt til omkring det fjerde århundre. Bibelskribentene brukte tydeligvis også papyrus når de skrev brev til de kristne menighetene.

13. Hvilket viktig papyrusfunn ble offentliggjort i 1931?

¹³ I provinsen Faiyum i Egypt er det blitt funnet store mengder papyrusskrifter. I slutten av det 19. århundre ble en rekke bibelske papyrer brakt for dagen. Et av de viktigste håndskriftfunn som er gjort i vår tid, er et som ble offentliggjort i 1931. Det består av deler av 11 kodekser som inneholder stykker fra åtte forskjellige bøker i de inspirerte hebraiske skrifter og fra 15 bøker i de kristne greske skrifter, alle skrevet på gresk. Disse papyrene er skrevet i perioden fra det andre til det fjerde århundre etter Kristus. Av dette funnet befinner en stor del av de kristne greske skrifter seg nå i Chester Beatty-samlingene og bærer betegnelsene P⁴⁵, P⁴⁶ og P⁴⁷. Symbolet P står for «Papyrus».

14, 15. a) Nevn noen av de viktige papyrushåndskriftene til de kristne greske skrifter som er nevnt i oversikten på side 313. b) Vis hvordan New World Translation har gjort bruk av disse håndskriftene. c) Hva bekrefter de eldste papyruskodeksene?

¹⁴ Papyrer fra en annen bemerkelsesverdig samling ble offentliggjort i Genève i Sveits fra 1956 til 1961. De er kjent som Bodmer-papyrene og omfatter tidlige tekster til to evangelier (P⁶⁶ og P⁷⁵) som daterer seg fra begynnelsen av det tredje århundre. Oversikten like foran denne leksjonen inneholder en fortegnelse over noen av de viktigste gamle papyrushåndskriftene med tekster fra de hebraiske og de kristne greske skrifter. I den siste spalten er det henvist til passasjer i New World Translation of the Holy Scriptures hvor disse papyrushåndskriftene støtter gjengivelsen, og dette er angitt i fotnotene til disse versene.

¹⁵ Disse papyrusfunnene viser at Bibelens kanon var fullført på et svært tidlig tidspunkt. Blant Chester Beatty-papyrene er det to kodekser — én som inneholder deler av de fire evangeliene og Apostlenes gjerninger (P⁴⁵), og én som inneholder ni av Paulus’ 14 brev (P⁴⁶) — som viser at de inspirerte kristne greske skrifter må ha blitt samlet kort tid etter apostlenes død. Ettersom det må ha tatt tid før disse kodeksene hadde kommet i omløp i større utstrekning og hadde funnet veien til Egypt, er det innlysende at skriftene må ha blitt samlet i sin standardform senest i det andre århundre. Det er følgelig ingen tvil om at de kristne greske skrifters kanon og dermed også hele Bibelens kanon var fullført i slutten av det andre århundre.

16. a) Hvilke uncialhåndskrifter til de kristne greske skrifter er blitt bevart fram til vår tid? b) I hvilken grad er uncialhåndskriftene blitt brukt i New World Translation, og hvorfor?

¹⁶ Håndskrifter på velin og skinn. Som vi så i den foregående leksjonen, gikk man omkring det fjerde århundre etter Kristus over fra å skrive håndskrifter på papyrus til å bruke et mer holdbart materiale, nemlig velin, en fin kvalitet av pergament som vanligvis ble laget av kalveskinn, lammeskinn eller geiteskinn. Noen av de viktige bibelhåndskriftene som finnes i dag, er skrevet på velin. Vi har allerede nevnt velin- og skinnhåndskriftene til de hebraiske skrifter. I oversikten på side 314 er det nevnt noen av de viktigste velin- og skinnhåndskriftene til både de kristne greske skrifter og de hebraiske skrifter. De som er nevnt for de greske skrifters vedkommende, ble utelukkende skrevet med store bokstaver og kalles uncialhåndskrifter. Et oppslagsverk forteller om 274 uncialhåndskrifter til de kristne greske skrifter, og de daterer seg fra tiden mellom det fjerde og det tiende århundre. Dessuten finnes det over 5000 håndskrifter som er skrevet i kursiv- eller minuskelskrift i en sammenhengende skriftform. * Disse, som også er skrevet på velin, ble skrevet i tiden fra det niende århundre og til boktrykkerkunsten ble tatt i bruk. På grunn av uncialhåndskriftenes høye alder og generelle pålitelighet ble de i stor utstrekning brukt av den komiteen som oversatte New World Translation, for å få en nøyaktig gjengivelse av den greske tekst. Dette fremgår av oversikten «Noen viktige velin- og skinnhåndskrifter».

TEKSTKRITIKK OG TEKSTUTGAVER

17. a) Hvilke to begivenheter førte til at Bibelens greske tekst ble gjenstand for et grundigere studium? b) Hvilket arbeid er Erasmus kjent for? b) Hvordan blir en standardutgave av Bibelens tekst utarbeidet?

¹⁷ Erasmus’ tekst. I den mørke middelalders lange århundrer, da det latinske språk dominerte og Vest-Europa var underlagt den romersk-katolske kirkes jernharde dominans, stod det dårlig til med den boklige lærdom. Men i og med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten i Europa i det 15. århundre og reformasjonen i begynnelsen av det 16. århundre kom det større frihet, og dette medførte en fornyet interesse for det greske språk. Det var i begynnelsen av denne perioden med stigende interesse for lærdom og forskning at den berømte nederlandske lærde Desiderius Erasmus utgav sin første utgave av en gresk standardtekst til «Det nye testamente». (En slik standardtekst blir utarbeidet ved at man omhyggelig sammenligner en rekke håndskrifter og velger den ordlyden som de  fleste mener er den opprinnelige. Ofte vil man i fotnoter anføre avvikende lesemåter i noen håndskrifter.) Denne første utgaven ble trykt i Basel i Sveits i 1516, ett år før reformasjonen begynte i Tyskland. Det var mange feil i den første utgaven, men senere utgaver som kom i 1519, 1522, 1527 og 1535, inneholdt en forbedret tekst. Erasmus hadde bare adgang til noen få kursivhåndskrifter da han utarbeidet sin standardtekst.

18. Hva ble det mulig å gjøre da Erasmus’ tekst ble offentliggjort, og hvem gjorde god bruk av den?

¹⁸ Erasmus’ greske tekstutgave dannet grunnlaget for bedre oversettelser til en rekke vesteuropeiske språk. Den gjorde det mulig å utarbeide oversettelser som var bedre enn dem som tidligere var blitt oversatt fra den latinske Vulgata. Den første som benyttet Erasmus’ tekst, var Martin Luther, som fullførte sin oversettelse av de kristne greske skrifter til tysk i 1522. Trass i sterk forfølgelse fulgte William Tyndale etter med sin engelske oversettelse av Erasmus’ tekst og fullførte den i 1525, mens han var flyktning på kontinentet. Antonio Brucioli oversatte Erasmus’ tekst til italiensk i 1530. I og med Erasmus’ greske tekst var det nå banet vei for en tid med tekstkritikk. Tekstkritikk er den metoden som blir brukt når man vil rekonstruere den opprinnelige bibeltekst.

19. Hvordan gikk det til at Bibelen ble inndelt i kapitler og vers, og hva har denne inndelingen muliggjort?

¹⁹ Inndeling i kapitler og vers. Robert Estienne (Stephanus) var en kjent boktrykker og forlegger i Paris på 1500-tallet. Som forlegger innså han at det var lettere å henvise til Bibelen hvis den var inndelt i kapitler og vers, og han innførte derfor et slikt system i sin gresk-latinske utgave av «Det nye testamente» i 1551. Massoretene var de første som inndelte de hebraiske skrifter i vers, men det var Stephanus’ franske bibel av 1553 som første gang benyttet den inndelingen av hele Bibelen som vi kjenner nå. Den ble også fulgt i senere bibeloversettelser til engelsk og gjorde det mulig å utarbeide konkordanser eller bibelordbøker, for eksempel Alexander Crudens konkordans, som ble utgitt i 1737, og de to uttømmende konkordansene til den engelske autoriserte oversettelsen — Robert Youngs, som første gang kom ut i Edinburgh i 1873, og James Strongs, som kom ut i New York i 1894.

20. Hva var Textus Receptus, og hva dannet den grunnlaget for?

²⁰ Textus Receptus. Stephanus utgav også en rekke greske utgaver av «Det nye testamente». De var hovedsakelig basert på Erasmus’ tekst, med rettelser i samsvar med Den complutensiske polyglott av 1522 og 15 kursivhåndskrifter fra de nærmeste foregående århundrene. Den tredje utgaven av Stephanus’ greske tekst, som utkom i 1550, ble i virkeligheten den Textus Receptus («den aksepterte tekst») som dannet grunnlaget for mange av det 16. århundres oversettelser, foruten den engelske autoriserte oversettelsen av 1611, King James Version.

21. Hvilke tekstutgaver er blitt utarbeidet siden det 18. århundre, og hvordan er de blitt brukt?

²¹ Forbedrede greske tekstutgaver. Senere utarbeidet andre greskeksperter enda bedre tekstutgaver. En fremragende utgave ble utarbeidet av J. J. Griesbach, som hadde adgang til de hundrevis av greske håndskrifter som var blitt tilgjengelige på slutten av 1700-tallet. Den beste utgaven av Griesbachs fullstendige greske tekst ble utgitt i 1796—1806. Hans standardtekst dannet grunnlaget for Sharpes engelske oversettelse av 1840, og det er også denne greske teksten som er gjengitt i The Emphatic Diaglott, som første gang forelå i fullstendig utgave i 1864. Andre utmerkede tekster ble utarbeidet av Constantin von Tischendorf (1872) og Hermann von Soden (1910). Den sistnevnte teksten tjente som grunnlag for Moffatts engelske oversettelse av 1913.

22. a) Hvilken gresk tekst har oppnådd stor anerkjennelse? b) Hvilke engelske oversettelser er den blitt benyttet som grunnlag for?

²² Westcott og Horts tekst. En gresk standardtekst som har oppnådd anerkjennelse i vide kretser, er den som i 1881 ble utgitt av forskerne B. F. Westcott og F. J. A. Hort, begge fra Cambridge universitet. Korrekturtrykk av Westcott og Horts greske tekst ble konsultert av den britiske revisjonskomiteen, som Westcott og Hort var medlemmer av. (Denne komiteen arbeidet med en revidert utgave av «Det nye testamente» som kom ut i 1881.) Det var hovedsakelig denne standardteksten som ble brukt som grunnlag ved oversettelsen av de kristne greske skrifter til engelsk i New World Translation. Denne teksten dannet også grunnlaget for følgende oversettelser til engelsk: The Emphasised Bible, American Standard Version, An American Translation (Smith-Goodspeed) og Revised Standard Version. * Denne siste oversettelsen bygger dessuten også på Nestles tekst.

23. Hvilke andre tekster ble brukt ved utarbeidelsen av New World Translation?

²³ Den komiteen som oversatte New World Translation, brukte også Nestles greske tekst (18. utgave, 1948) som sammenligningsgrunnlag. Komiteen rådførte seg dessuten med tekstutgaver som var utarbeidet av to katolske forskere, jesuittene José M. Bover (1943) og Augustinus Merk (1948). Ved revideringen av fotnotene i referanseutgaven av 1984 ble også United Bible Societies’ tekst fra 1975 og Nestle-Alands tekst fra 1979 konsultert. *

24. Hvilke gamle oversettelser henviser New World Translation også til? Nevn noen eksempler.

 ²⁴ Gamle oversettelser fra gresk. Foruten de greske håndskriftene foreligger det i vår tid mange håndskrifter med oversettelser av de kristne greske skrifter til andre språk. Det finnes over 50 håndskrifter (eller fragmenter) til gammellatinske oversettelser og tusenvis av håndskrifter til Hieronymus’ latinske Vulgata. Komiteen bak New World Translation henviser til disse, foruten til de koptiske, de armenske og de syriske oversettelsene. *

25. Hva er spesielt interessant ved de hebraiske oversettelsene som New World Translation henviser til?

²⁵ Senest fra og med det 14. århundre er det blitt utarbeidet oversettelser av de greske skrifter til hebraisk. De er av interesse fordi en rekke av dem har gjeninnført Guds navn i de kristne skrifter. New World Translation henviser mange ganger til disse hebraiske oversettelsene under symbolet «J» fulgt av et opphøyd tall. Nærmere detaljer blir gitt i forordet til New World Translation of the Holy Scriptures—With References, sidene 9 og 10, og i Appendix 1D, «The Divine Name in the Christian Greek Scriptures».

TEKSTVARIANTER OG DERES BETYDNING

26. Hvordan oppstod det tekstvarianter og håndskriftfamilier?

²⁶ I de over 13 000 håndskriftene som finnes til de kristne greske skrifter, forekommer det mange tekstvarianter. Bare i de 5000 håndskriftene på gresk er det mange ulikheter. Det er lett å forstå at hver avskrift som ble gjort fra de første håndskriftene, ville inneholde sine særegne skrivefeil. Når disse første håndskriftene ble sendt ut til et område og tatt i bruk, ville disse feilene bli gjentatt i avskrifter som ble laget der, og dermed komme til å kjennetegne andre håndskrifter fra det området. På denne måten har det oppstått håndskriftfamilier. Men er det da ikke foruroligende at det finnes så mange skrivefeil? Er ikke det et tegn på at teksten ikke er blitt nøyaktig overlevert? Absolutt ikke!

27. Hva blir vi forsikret om når det gjelder den greske teksts integritet?

²⁷ F. J. A. Hort, som var med på å utarbeide Westcott og Horts tekst, skriver: «De fleste ordene i Det nye testamente er hevet over all kritisk analyse, for det foreligger ingen varianter, og de kan bare skrives av. . . . Hvis en ser bort fra forholdsvis ubetydelige ting, . . . kan de ordene som etter vår oppfatning fortsatt er gjenstand for tvil, neppe utgjøre mer enn en tusendel av hele Det nye testamente.» *

28, 29. a) Hva må bli vår endelige vurdering av den greske tekst? b) Hvilken autoritativ uttalelse har vi om dette?

²⁸ En vurdering av overleveringen av teksten. Hvordan blir så den endelige vurdering av tekstens integritet og ekthet etter at den er blitt overlevert gjennom mange hundre år? Ikke bare finnes det tusener av håndskrifter som vi kan sammenligne, men i løpet av de siste årtier er det dessuten blitt funnet eldre bibelhåndskrifter som fører den greske teksten helt tilbake til omkring år 125, bare noen årtier etter at apostelen Johannes døde, omkring år 100. Disse håndskriftenes vitnesbyrd er en sterk garanti for at vi nå har en pålitelig gresk tekst. Legg merke til hvordan dette ble vurdert av tidligere direktør og overbibliotekar ved British Museum, sir Frederic Kenyon:

²⁹ «Intervallet mellom den tid da de opprinnelige skrifter ble til, og den tid da de eldste kjente avskrifter ble til, er derfor så lite at en faktisk kan se bort fra det, og det siste grunnlag for tvil om at Skriften er blitt ført fram til oss praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet. De nytestamentlige bøkers autentisitet og generelle integritet må anses for å være fastslått én gang for alle. Generell integritet er imidlertid én ting — å være sikker på detaljene er noe annet.» *

30. Hvorfor kan vi ha tillit til at New World Translation overbringer det autentiske «Jehovas ord» til sine lesere?

³⁰ Med hensyn til bemerkningen om å «være sikker på detaljene» redegjør dr. Horts uttalelse i avsnitt 27 for dette. Det er tekstkritikernes oppgave å korrigere detaljene, og det har de i stor utstrekning gjort. Det er derfor Westcott og Horts utgave av den greske tekst er alminnelig anerkjent som en meget god utgave. De kristne greske skrifter i New World Translation, som er basert på denne utmerkede greske teksten, er følgelig i stand til å overbringe til sine lesere det autentiske «Jehovas ord», som på en så vidunderlig måte er blitt bevart for oss i det store reservoar av greske håndskrifter. — 1. Pet. 1: 24, 25.

31. a) Hva har funn som har vært gjort i nyere tid, bekreftet med hensyn til de greske skrifters tekst? b) Forklar ved hjelp av oversikten på side 309 hvilken tekst de kristne greske skrifter i New World Translation først og fremst bygger på, og hvilke andre tekster den støtter seg til.

³¹ Det er også interessant å se hva sir Frederic Kenyon sier i en annen bok: «Vi må være tilfreds med å vite at den nytestamentlige teksts generelle autentisitet på en bemerkelsesverdig måte er blitt bekreftet av den nyere tids funn, som i så stort omfang har redusert intervallet mellom de originale skriftene og våre eldste bevarte håndskrifter, og at de forskjellige lesemåtene, hvor interessante de enn måtte være, ikke berører den kristne tros grunnleggende læresetninger.» * Som det fremgår av oversikten på side 309, «Grunnlaget for teksten  i New World Translation — de kristne greske skrifter», har oversettelseskomiteen benyttet seg av alle aktuelle dokumenter for å komme fram til en nøyaktig engelsk tekst. Verdifulle fotnoter viser at den greske tekst er blitt trofast gjengitt. Oversettelseskomiteen nyttiggjorde seg det beste av flere hundre års bibelforskning. Vi kan tillitsfullt gå ut fra at de kristne greske skrifter slik som de er tilgjengelige for oss i dag, virkelig inneholder «det mønster av sunne ord» som Jesu Kristi disipler skrev ned under inspirasjon. Måtte vi i tro og kjærlighet stadig holde fast ved disse dyrebare ord! — 2. Tim. 1: 13.

32. Hva har vært formålet med å drøfte bibelhåndskrifter og Bibelens tekst så inngående, og hvilket tilfredsstillende resultat er vi kommet fram til?

³² I denne og den foregående leksjonen har vi behandlet bibelhåndskrifter og Bibelens tekst. Hvorfor har vi gjort det så inngående? Formålet har vært å vise at både de hebraiske og de greske skrifters tekst i alt vesentlig er den samme som den autentiske, opprinnelige tekst som Jehova inspirerte trofaste menn i gammel tid til å skrive ned. Disse opprinnelige skriftene var inspirert. Avskriverne, som riktignok var dyktige menn, var ikke inspirert. (Sal. 45: 2; 2. Pet. 1: 20, 21; 3: 16) Det har derfor vært nødvendig å filtrere det enorme reservoaret av avskrifter for å få fram sannhetens umiskjennelige rene og klare vann, slik som det opprinnelig vellet fram fra den store Kilde, Jehova. La oss takke Jehova for den vidunderlige gave som hans inspirerte Ord, Bibelen, er, og for det forfriskende budskapet om Riket som veller fram fra den!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]