Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn

Leksjon nummer 7: Bibelen i nyere tid

Bibelselskapenes historie; Selskapet Vakttårnets arbeid med å trykke og utgi bibler; utgivelsen av New World Translation.

1. a) Hvorfor har Gud meddelt seg til menneskene, og hvorfor er ikke alle disse meddelelsene blitt skrevet ned? b) Hvilke uttrykkelige påbud gav Jehova mange av profetene, og hvordan er dette til gagn for oss i «de siste dager»?

DE HELLIGE SKRIFTER, de 66 inspirerte bøkene vi i dag kjenner som Bibelen, inneholder «Jehovas ord» i skriftlig form. (Jes. 66: 5, NW) I løpet av mange hundre år overbrakte Jehova dette «ord» til sine profeter og tjenere på jorden. Disse guddommelige meddelelsene tjente sin hensikt der og da, og de gav også kraftfulle forhåndsglimt av begivenheter som med sikkerhet ville finne sted i en fjern framtid. Guds profeter måtte ikke bestandig skrive ned det «Jehovas ord» de mottok. For eksempel er noen av Elias og Elisjas uttalelser som gjaldt deres egen generasjon, ikke blitt bevart i skriftlig form. Profetene Moses, Jesaja, Jeremia, Habakkuk og andre fikk derimot uttrykkelig beskjed om å ’skrive opp’ eller å ’skrive i en bok eller bokrull’ det «Jehovas ord» som ble åpenbart for dem. (2. Mos. 17: 14; Jes. 30: 8; Jer. 30: 2; Hab. 2: 2; Åp. 1: 11) «De ord som tidligere er blitt talt av de hellige profeter», ble på den måten bevart sammen med andre hellige skrifter for å vekke Jehovas tjeneres klare tenkeevne og for å gi veiledning i forbindelse med «de siste dager». — 2. Pet. 3: 1—3.

2. I hvilke tidsperioder er det særlig blitt gjort mye for å utbre og oversette Bibelen?

² Det ble laget mange avskrifter av de inspirerte hebraiske skrifter fra Esras tid og framover. Fra og med det første århundre av vår tidsregning ble Bibelen skrevet av om og om igjen av de første kristne, og den ble brukt i forkynnelsen av Jehovas hensikter i forbindelse med Kristus over hele den da kjente verden. Da boktrykkerkunsten ble alminnelig utbredt (fra det 15. århundre), ble det satt ytterligere fart i fremstillingen og utbredelsen av Bibelen. Mange private grupper var travelt opptatt med å oversette og trykke Bibelen i det 16. og det 17. århundre. Så tidlig som i året 1800 forelå hele Bibelen eller deler av den på 71 språk.

BIBELSELSKAPER

3. Hva har i høy grad bidratt til større utbredelse av Bibelen siden begynnelsen av det 19. århundre?

³ Det ble satt enda større fart i dette arbeidet i  det 19. og det 20. århundre, da nyopprettede bibelselskaper gav seg i kast med den kolossale oppgave å utbre Bibelen. Et av de første av disse bibelselskapene var The British and Foreign Bible Society, som ble opprettet i London i 1804. Opprettelsen av dette bibelselskapet førte til at det ble stiftet mange andre slike selskaper. *

4. a) Hvilke tall viser at livets ord er blitt utbredt over hele jorden? b) Hvilke verdifulle opplysninger om forskjellige bibeloversettelser finnes i oversikten på side 322? Illustrer dette ved å vise til en bestemt bibeloversettelse.

⁴ Med så mange bibelselskaper i virksomhet blomstret arbeidet med å utbre Bibelen. I året 1900 forelå hele Bibelen eller deler av den på 567 språk og i 1928 på 856 språk. I 1938 var antallet kommet opp i 1000, og nå er Bibelen tilgjengelig på over 1900 språk. Jehovas forfriskende livets ord er blitt spredt ut over hele jorden. Det er derved blitt mulig for mennesker av alle nasjoner å reagere positivt på denne oppfordringen: «Lovpris Jehova, alle dere nasjoner, og la alle folkene lovprise ham.» (Rom. 15: 11) Oversikten på side 322, «Noen fremtredende bibeloversettelser på sju større språk», gir flere opplysninger om utbredelsen av Bibelen i nyere tid.

5. Hva er enda viktigere enn å utbre Bibelen, men hva er Jehovas vitner likevel takknemlige for?

⁵ Selv om det er et rosverdig arbeid å gjøre Bibelen tilgjengelig for jordens befolkning, er det en enda viktigere oppgave å sørge for at disse biblene blir tatt i bruk, ved å hjelpe folk til å forstå Guds ord. I det gamle Israel og i den første kristne tid, da det fantes få bibler, var det viktigste å hjelpe folk til å ’få tak i meningen’ i Guds ord, og det er det fortsatt. (Matt. 13: 23; Neh. 8: 8) Det arbeid som består i å undervise alle jordens folkeslag i Guds Ord, har imidlertid skutt fart som følge av at Bibelen er blitt så utbredt. Jehovas vitner, som i dag er travelt opptatt med sitt verdensomfattende bibelske undervisningsarbeid, er takknemlig for at det finnes millioner av bibler i mange land og på mange språk.

JEHOVAS VITNER SOM BIBELUTGIVERE

6. Hvilken virksomhet har kjennetegnet Jehovas vitner både i gammel tid og nå?

⁶ Vitner for Jehova har alltid vært opptatt med å skaffe til veie bibler. Det var de på Esras tid og også på Jesu Kristi første disiplers tid. Disse disiplene fremstilte slike mengder av håndskrevne eksemplarer av Bibelen at den rike arv vi i dag har i form av slike håndskrifter, langt overgår det som finnes av annen litteratur fra oldtiden. Jehovas vitner i vår tid er like ivrige etter å utbre Bibelen.

7. Hvilket selskap dannet Jehovas vitner, og når? Hvordan begynte deres tjeneste å ta form den gangen?

⁷ I 1884 dannet Jehovas vitner et selskap som skulle fremme utbredelsen av Bibelen, og dette selskapet heter nå Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Til å begynne med ble det kjøpt bibler fra andre bibelselskaper, og de ble så distribuert videre av disse vitnene, som allerede da var i ferd med å utvikle sin karakteristiske forkynnelse fra hus til hus. Den bibeloversettelsen de hovedsakelig brukte som grunnlag for bibelstudium, var den engelske King James Version fra 1611.

8. a) Hvordan har Watch Tower Bible and Tract Society levd opp til sitt navn? b) Hvordan har Selskapet benyttet mange bibeloversettelser, og i hvilken hensikt har det gjort det?

⁸ Watch Tower Bible and Tract Society har i overensstemmelse med sitt navn vært opptatt med å utgi bibler, bøker, traktater og annen kristen litteratur. Hensikten med dette har vært å undervise i Guds Ords sanne lære. Dette bibelske undervisningsarbeidet har hjulpet rettferdselskende mennesker til å rive seg løs fra falske religiøse tradisjoner og verdslig filosofi og vende tilbake til den frihet som Bibelens sannhet gir — den sannhet som er blitt åpenbart gjennom Jesus og andre hengivne talsmenn for Jehova. (Joh. 8: 31, 32) Siden bladet The Watchtower (Vakttårnet) begynte å komme ut i 1879, har Selskapet Vakttårnets publikasjoner sitert og henvist til en mengde forskjellige bibeloversettelser. Selskapet har dermed erkjent verdien av alle disse oversettelsene og benyttet seg av gode sider ved dem alle. Dette har vært nyttig for å kunne fjerne religiøs forvirring og framholde Guds budskap.

9. Hvordan begynte Selskapet å utgi bibler?

⁹ Rotherhams oversettelse og Holman-bibelen. I 1896 begynte Jehovas vitner ved hjelp av Selskapet Vakttårnet for alvor å utgi og distribuere bibler. Det året fikk Selskapet tillatelse av den britiske bibeloversetteren Joseph B. Rotherham til å utgi den reviderte, 12. utgaven av hans New Testament i De forente stater. På tittelbladet i denne utgaven stod Selskapets navn og daværende tilholdssted, Watch Tower Bible and Tract Society, Allegheny, Pennsylvania. I 1901 ble det truffet avtale om å trykke en spesiell utgave av Holman Linear Bible med forklarende marginalnoter hentet fra Selskapets publikasjoner mellom 1895 og 1901. Selve bibelteksten bestod av King  James Version og den reviderte engelske oversettelsen (Revised Version) av de hebraiske og de greske skrifter. Hele opplaget på 5000 var utsolgt innen 1903.

10. Hvilken oversettelse av de greske skrifter begynte Selskapet å utgi i 1902?

¹⁰ The Emphatic Diaglott. I 1902 fikk Selskapet Vakttårnet forlagsretten til The Emphatic Diaglott og enerett til å utgi og distribuere denne oversettelsen. Denne oversettelsen av de kristne greske skrifter ble utarbeidet av den engelskfødte bibeloversetteren Benjamin Wilson fra Geneva i Illinois. Den ble fullført i 1864. Den følger J. J. Griesbachs greske tekst og har en bokstavelig interlineær oversettelse til engelsk. Til høyre finner man Wilsons egen oversettelse, der han bruker sine egne symboler for å fremheve og forsterke enkelte ord og uttrykk.

11. Når utgav Selskapet en spesialutgave for bibelstudenter, og hva inneholdt den?

¹¹ Bible Students Edition. I 1907 utgav Selskapet Vakttårnet en bibelutgave som ble kalt «Bible Students Edition» (utgave for bibelstudenter). Den inneholdt King James Version i tydelig trykk og hadde også nyttige marginalnoter og et verdifullt tillegg utarbeidet av Jehovas vitner. Tillegget, som senere ble utvidet til over 550 sider, ble kalt «Berean Bible Teachers Manual» (den berøiske bibellærers håndbok) og ble også utgitt som en egen bok. Den inneholdt korte kommentarer til mange bibelvers med henvisninger til The Watchtower og Selskapets bøker. Den hadde også kortfattede redegjørelser for forskjellige lærespørsmål og viste til nøkkelskriftsteder som kunne brukes for å forklare dem for andre. Dette tillegget hadde likhetstrekk med en publikasjon Selskapet senere utgav, nemlig «Forviss dere om alle ting». Det fantes også et emneregister, forklaringer på vanskelige skriftsteder, en liste over uekte vers, et skriftstedsregister, en sammenlignende kronologi og 12 kart. Jehovas vitner hadde stor nytte av denne utmerkede bibelen i sitt offentlige forkynnelsesarbeid i flere tiår.

ET SELSKAP SOM TRYKKER BIBLER

12. Når begynte Selskapet å trykke bibler?

¹² I 30 år hadde Selskapet Vakttårnet satt bort selve trykkingen av biblene til andre foretak. Men i desember 1926 ble The Emphatic Diaglott den første bibeloversettelsen som ble trykt på Selskapets egne presser i Brooklyn i New York. Trykkingen av denne oversettelsen av de kristne greske skrifter gav næring til håpet om at man en dag kunne trykke hele Bibelen på Selskapets egne presser.

13. a) Hvilken oversettelse av hele Bibelen var den første Selskapet trykte, og når kom den ut? b) Hvilke hjelpemidler inneholdt den?

¹³ King James Version. Da den annen verdenskrig kom, ble det enda tydeligere at Selskapet hadde behov for å kunne trykke bibler selv. Midt under denne verdensomspennende konflikten fikk Selskapet kjøpt trykkplatene til hele King James Version. På Jehovas vitners stevne med temaet «Den nye verdens teokratiske stevne», hvor Cleveland i Ohio i USA var den sentrale stevnebyen, talte Selskapets president den 18. september 1942 over emnet «Sving ’åndens sverd’». Som foredragets høydepunkt frigav han den første fullstendige bibelutgaven som var blitt trykt i Selskapet Vakttårnets eget trykkeri i Brooklyn. Tillegget inneholdt en liste over egennavn og hva de betyr, en spesielt utarbeidet konkordans over bibelske ord og uttrykk og andre hjelpemidler. Øverst på hver side fantes det en passende kolumnetittel. Den tradisjonelle overskriften «Jeftas overilte løfte» var for eksempel erstattet med «Jeftas høytidelige løfte» i Dommerne 11, og Johannes, kapittel 1, hadde overskriften «Guds Ords førmenneskelige tilværelse og fødsel som menneske».

14. Hvilken forbedret bibeloversettelse trykte Selskapet i 1944, og hvilke særtrekk har den?

¹⁴ American Standard Version. En annen viktig bibeloversettelse er American Standard Version fra 1901. Den har det meget rosverdige trekk at den gjengir Guds navn med «Jehovah» nesten 7000 ganger i de hebraiske skrifter. Etter langvarige forhandlinger fikk Selskapet Vakttårnet i 1944 kjøpt bruksretten til trykkplatene til hele denne bibeloversettelsen, slik at Selskapet kunne trykke den på sine egne trykkpresser. Den 10. august 1944 var Buffalo i New York den sentrale stevnebyen for 17 stevner som Jehovas vitner holdt samtidig, stevner som var knyttet sammen ved hjelp av private telefonlinjer. Til glede for den store tilhørerskaren frigav her Selskapets president Vakttårnets utgave av American Standard Version. Tillegget inneholder en nyttig, utvidet utgave av konkordansen over bibelske ord, navn og uttrykk. I 1958 ble det utgitt en lommeutgave av den samme bibelen.

15. Hvilken oversettelse utgav Selskapet i 1972?

¹⁵ The Bible in Living English. I 1972 utgav Selskapet Vakttårnet The Bible in Living English, oversatt av nå avdøde Steven T. Byington. Den gjengir konsekvent Guds navn med «Jehovah».

16. Hvilket tosidig arbeid er Jehovas vitner således opptatt med?

¹⁶ Jehovas vitner nøyer seg følgelig ikke med bare å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike i over 200 land og øysamfunn jorden  over, men de har også i stort omfang trykt og utgitt den uvurderlige bok som inneholder dette budskapet om Riket, nemlig Bibelen, den bok som er inspirert av Jehova Gud.

NEW WORLD TRANSLATION OF THE HOLY SCRIPTURES

17. a) Hvordan har de mange bibeloversettelsene vært til nytte, men hvilke mangler har de? b) Hva hadde Selskapet Vakttårnets president søkt etter siden 1946?

¹⁷ Jehovas vitner erkjenner at de står i gjeld til alle de mange bibeloversettelser de har brukt i sitt studium av Guds Ords sannhet. Alle disse oversettelsene, selv de nyeste, har imidlertid sine mangler. De inneholder inkonsekvente eller utilfredsstillende gjengivelser, som er besmittet med sekteriske tradisjoner eller verdslig filosofi og følgelig ikke fullt ut er i harmoni med de hellige sannheter som Jehova har latt nedtegne i sitt Ord. Selskapet Vakttårnets president hadde særlig siden 1946 søkt etter en trofast oversettelse av Bibelen fra grunnspråkene — en oversettelse som var like forståelig for lesere i vår tid som grunnteksten var for alminnelige, forstandige mennesker på den tiden da Bibelen ble skrevet.

18. Hvordan gikk det til at Selskapet begynte å utgi og trykke New World Translation?

¹⁸ Den 3. september 1949 gjorde presidenten på Selskapets hovedkontor i Brooklyn styremedlemmene kjent med at det fantes en bibeloversettelseskomité ved navn «New World Bible Translation Committee», og at denne komiteen hadde fullført en moderne oversettelse av de kristne greske skrifter. Det ble lest opp et dokument hvor komiteen gjorde det klart at den overdrog manuskriptet til Selskapet med rett til å bruke og utgi det, i anerkjennelse av Selskapets usekteriske arbeid for å fremme bibelsk undervisning verden over. Det ble også lest deler av manuskriptet som eksempler på oversettelsens beskaffenhet og kvalitet. Styremedlemmene tok enstemmig imot den gave oversettelsen utgjorde, og det ble truffet tiltak for å få den trykt så snart som mulig. Arbeidet med settingen begynte 29. september 1949, og på forsommeren 1950 var tusenvis av innbundne eksemplarer ferdige.

19. a) Hvordan kom New World Translation ut? b) Hvilke bestrebelser var blitt gjort under utarbeidelsen av disse bindene?

¹⁹ New World Translation blir frigitt bind for bind. Det var onsdag 2. august 1950, på den fjerde dagen av det internasjonale stevnet på Yankee Stadium i New York, at en overrasket tilhørerskare på 82 075 Jehovas vitner begeistret tok imot New World Translation of the Christian Greek Scriptures. Oppmuntret av denne begeistrede første mottagelsen og av senere uttrykk for verdsettelse av oversettelsen, gav komiteen seg i kast med det omfattende arbeid å oversette de hebraiske skrifter. Denne oversettelsen kom ut i fem bind som ble utgitt i tur og orden mellom 1953 og 1960. Da forelå hele Bibelen i seks bind på moderne engelsk. Hvert av bindene inneholdt også verdifulle hjelpemidler til bibelstudium. Dermed stod et stort forråd av bibelske opplysninger til rådighet for dem som ønsker å studere Bibelen. Det var gjort store anstrengelser for å benytte alle pålitelige kilder til opplysninger om teksten, slik at New World Translation klart og nøyaktig kunne få fram det kraftfulle budskap som finnes i den inspirerte grunntekst.

20. Hvilke verdifulle hjelpemidler inneholdt den første utgaven av New World Translation i form av a) fotnoter, b) marginalhenvisninger og c) forord og tillegg?

²⁰ Blant hjelpemidlene til bibelstudium i denne første seksbindsutgaven av New World Translation fantes det en verdifull samling av fotnoter til teksten som forklarte bakgrunnen for forskjellige gjengivelser. Disse fotnotene inneholdt sterke argumenter til forsvar for Bibelen. Det fantes også et nyttig system av kjedehenvisninger. Ved hjelp av dem kunne man følge et ord som belyser et viktig lærespørsmål, fra skriftsted til skriftsted. Det fantes også mange krysshenvisninger i margen. De gjorde leseren oppmerksom på (a) beslektede ord, (b) beslektede tanker, ideer og begivenheter, (c) biografiske opplysninger, (d) geografiske opplysninger, (e) oppfyllelser av profetier og (f) direkte sitater i eller fra andre deler av Bibelen. Bindene hadde også viktige forord, bilder av enkelte gamle håndskrifter, nyttige tillegg og registre og kart over Bibelens land og bibelske steder. Denne første utgaven av New World Translation viste seg å være en gullgruve når det gjelder personlig studium av Bibelen og Jehovas vitners undervisning av oppriktige mennesker. En spesiell studieutgave i ett bind med et opplag på 150 000 ble senere frigitt den 30. juni 1963 ved begynnelsen av Jehovas vitners stevne med temaet «Det evige gode budskap» i Milwaukee i Wisconsin i USA.

21. a) Når ble den reviderte utgaven av New World Translation utgitt? b) Nevn noen av trekkene ved den.

²¹ En revidert ett-bindsutgave. Under en serie stevner som Jehovas vitner holdt i USA og Europa sommeren 1961, ble det frigitt en revidert utgave av hele New World Translation of the Holy Scriptures i ett bind. Den ble mottatt med glede av de hundretusener som var til stede på disse stevnene. Den var innbundet i grønn sjirting, var på 1472 sider og hadde en nyttig konkordans, et tillegg som behandlet forskjellige bibelske emner, og diverse kart.

22, 23. Hvilke andre utgaver er blitt utgitt, og hva er noen av særtrekkene ved dem?

 ²² Andre utgaver. I 1969 ble The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures utgitt, og i 1985 kom den i ny utgave. Den inneholder en bokstavelig oversettelse til engelsk av Westcott og Horts greske tekst og dessuten teksten på moderne engelsk fra 1984-utgaven av New World Translation. Den gir dermed dem som studerer Bibelen, mulighet til å finne ut hva det ordrett eller bokstavelig står på gresk.

²³ En andre revidert utgave av New World Translation ble utgitt i 1970, og i 1971 kom det en tredje revidert utgave med fotnoter. På Jehovas vitners områdestevner med temaet «Rikets vekst» i 1984 kom det ut en revidert referanseutgave på engelsk. Den inneholder de opprinnelige marginalhenvisningene som kom på engelsk mellom 1950 og 1960, i fullstendig ajourført og revidert form. Denne utgaven er beregnet på dem som ønsker å gå i dybden i sitt bibelstudium, og inneholder over 125 000 marginalhenvisninger, over 11 000 fotnoter, en omfattende konkordans, diverse kart og et tillegg med 43 artikler. I 1984 kom det også ut en utgave av 1984-revisjonen i vanlig størrelse. Den har også marginalhenvisninger, men er uten fotnoter.

24. a) Nevn noen av fordelene ved både den vanlige utgaven og referanseutgaven. b) Gi et eksempel på bruken av kolumnetitler.

²⁴ Noen fordeler. For å hjelpe leseren til raskt å finne fram til det han leter etter, er både den vanlige utgaven og referanseutgaven utstyrt med nøye uttenkte kolumnetitler øverst på hver side. Disse kolumnetitlene beskriver stoffet på siden og er laget spesielt med tanke på å hjelpe forkynnere av Riket til raskt å finne fram til skriftsteder som besvarer spørsmål folk stiller. Det kan for eksempel være at han forsøker å finne veiledning om barneoppdragelse. Idet han kommer til side 858 (i den vanlige utgaven) i Ordspråkene, ser han den første delen av kolumnetittelen, nemlig «Chastise son» (Tukt sønnen). Ettersom dette er det første stikkordet i overskriften, viser det at dette emnet er å finne på begynnelsen av siden, og det er nettopp der han finner det, i Ordspråkene 19: 18. Den midterste delen av kolumnetittelen på samme side, «Listen to counsel» (Hør på råd), viser til et skriftsted som finnes litt lenger nede i første spalte, nemlig vers 20. Disse kolumnetitlene øverst på hver side kan være til stor hjelp for en Rikets forkynner som vet omtrent hvor han skal finne de skriftstedene han leter etter. Ved hjelp av dem kan man raskt finne fram i Bibelen.

25. Hva slags konkordans inneholder New World Translation, og hvordan kan den brukes i praksis?

²⁵ Bakerst i både den vanlige utgaven og i referanseutgaven er det en liten konkordans eller bibelordbok som heter «Bible Words Indexed». Her finnes tusenvis av viktige ord i Bibelen sammen med et utsnitt av sammenhengen de står i. Den omfatter blant annet de mange nye, uttrykksfulle ordene som er brukt i teksten. For dem som er vant til ordlyden i King James Version eller andre bibler, gis det hjelp til å finne ut hvilke mer moderne uttrykk som er blitt brukt. Vi kan for eksempel ta ordet «grace» (nåde) i King James Version. Dette er tatt med i konkordansen med henvisning til «undeserved kindness» (ufortjent godhet), det mer moderne uttrykket som brukes i New World Translation. Denne konkordansen gjør det mulig å finne skriftsteder som berører viktige lærepunkter, for eksempel «sjelen» eller «løsepenge», slik at man kan foreta et detaljert studium av disse emnene ut fra Bibelen. En Rikets forkynner som blir bedt om å gjøre rede for et av disse emnene, kan med én gang benytte seg av de korte utdragene av sammenhengen som finnes i denne konkordansen. Det finnes også henvisninger til viktige skriftsteder i forbindelse med betydningsfulle egennavn — både geografiske navn og navn på fremtredende bibelske personer. Bibellesere som bruker denne oversettelsen, får på den måten uvurderlig hjelp.

26. Nevn et eksempel på hvordan tillegget til New World Translation er til nytte.

²⁶ I det gjennomarbeidede tillegget finnes det mer nøyaktig informasjon som kan komme til nytte i undervisningen. Artiklene i tillegget er lagt opp slik at de kan brukes som en hjelp til å forklare grunnleggende bibelske læresetninger og beslektede emner. I den artikkelen som handler om sjelen, blir det under åtte forskjellige overskrifter trukket fram skriftsteder som viser de forskjellige måtene ordet «sjel» (hebraisk: neʹfesj) blir brukt på. Det finnes også tabeller og kart i artiklene i tillegget. Referansebibelen har et mer omfattende tillegg og dessuten nyttige fotnoter som på en enkel måte gir viktige opplysninger om teksten. New World Translation inneholder altså et enestående spekter av hjelpemidler som setter leserne i stand til raskt å finne fram til nøyaktige opplysninger.

27. Forklar hvordan New World Translation angir uttalen av egennavn.

²⁷ Hjelp til å uttale bibelske navn. Alle utgavene av New World Translation gir i selve teksten hjelp til å uttale egennavnene. Systemet som benyttes, er det samme som det som ble utarbeidet av en ekspert til Revised Standard Version, som  kom ut i 1952. Trykkmarkeringstegnet (ʹ) står etter den stavelsen som skal betones eller ha hovedtrykket. Navnet Steʹfanus uttales altså med trykk på første stavelse. I navnet Timoʹteus faller trykket på andre stavelse. Det samme gjelder navnet Fileʹmon.

28. Er New World Translation bare en revisjon av tidligere oversettelser? Begrunn svaret.

²⁸ En ny oversettelse fra grunnspråkene. New World Translation er en ny oversettelse fra Bibelens grunnspråk — hebraisk, arameisk og gresk. Den er ikke på noen måte en revisjon av tidligere engelske oversettelser, og den etterligner heller ingen andre oversettelser når det gjelder stil, ordvalg eller rytme. Den hebraisk-arameiske delen er oversatt fra Rudolf Kittels Biblia Hebraica, 7., 8., og 9. utgave (1951—1955), en godt gjennomarbeidet og allment anerkjent tekst. En ny utgave av den hebraiske tekst som er kjent som Biblia Hebraica Stuttgartensia, fra 1977, ble brukt til å ajourføre opplysningene i fotnotene i New World Translation—With References. Den greske delen er hovedsakelig oversatt fra Westcott og Horts greske standardtekst, som ble utgitt i 1881. Oversettelseskomiteen konsulterte imidlertid også andre greske tekstutgaver, deriblant Nestles greske tekst (1948). Disse utmerkede tekstutgavene er nærmere omtalt i leksjon fem og seks i denne boken. Oversettelseskomiteen har laget en levende og nøyaktig oversettelse av Bibelen, og dette har resultert i en klar og livfull tekst som gjør det mulig å få en dypere og mer tilfredsstillende forståelse av Guds Ord.

29. Hvordan vurderte en kritiker denne oversettelsen?

²⁹ Legg merke til hvordan en kritiker vurderte denne oversettelsen: «Det finnes ytterst få originaloversettelser av de hebraiske skrifter til engelsk. Det er derfor en glede å kunne ønske velkommen første del av New World Translation [av de hebraiske skrifter], fra 1. Mosebok til Ruts bok. . . . Det er tydeligvis blitt lagt særlig vekt på at denne oversettelsen skal være lettlest. Ingen kan si at den mangler noe når det gjelder friskhet og originalitet. Dens terminologi er på ingen måte basert på tidligere oversettelser.» *

30. Hvordan vurderte en hebraiskkyndig New World Translation?

³⁰ Den hebraiskkyndige israelske professor dr. Benjamin Kedar vurderte New World Translation på følgende måte i et intervju med en representant for Selskapet Vakttårnet: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av New World Translation. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig. Den vitner om stor kjennskap til grunnspråket og gjengir grunntekstens ord på en forståelig måte på et annet språk uten å avvike unødig fra det hebraiske språks spesielle struktur. . . . Enhver språklig ytring gir et visst spillerom når den skal tolkes eller oversettes. Den språklige løsning som velges i hvert enkelt tilfelle, kan derfor alltid diskuteres. Men i New World Translation har jeg aldri oppdaget forutinntatte forsøk på å legge noe i teksten som den ikke gir rom for.» *

31. I hvilken utstrekning er New World Translation en bokstavelig oversettelse, og hvilke fordeler innebærer dette?

³¹ En bokstavelig oversettelse. At dette er en trofast og nøyaktig oversettelse, fremgår også av at den er bokstavelig. I en bokstavelig oversettelse svarer teksten nærmest ord for ord til den hebraiske og greske tekst. Oversettelsen bør være så bokstavelig som idiomene på grunnspråket tillater. I en bokstavelig oversettelse må også rekkefølgen av ordene i så stor utstrekning som mulig være den samme som på hebraisk og gresk, slik at det som fremheves i grunnteksten, også blir fremhevet i oversettelsen. Når grunnteksten blir bokstavelig oversatt, blir dens ånd, særpreg og rytme overbrakt på en nøyaktig måte.

32. Hvordan angis avvik fra den bokstavelige teksten?

³² Av og til har man avveket fra tekstens bokstavelige ordlyd for å kunne gjengi vanskelige hebraiske eller greske idiomer på en forståelig måte. I referanseutgaven av New World Translation blir man imidlertid gjort oppmerksom på disse idiomene ved hjelp av fotnoter som oppgir den bokstavelige gjengivelsen.

33. a) Hva har det ført til når bibeloversettere har unnlatt å velge en bokstavelig oversettelse? b) Illustrer.

³³ Mange bibeloversettere har unnlatt å velge en bokstavelig oversettelse for å oppnå det de anser som et vakkert språk. De framholder at bokstavelige gjengivelser er stive, unaturlige og snevre. Men når de unnlater å oversette teksten bokstavelig og i stedet lager parafraser og tolker teksten, blir resultatet ofte avvik fra den nøyaktige og opprinnelige fremstilling av sannheten. De har i virkeligheten utvannet Guds tanker. En tidligere dekanus ved et stort amerikansk universitet anklaget en gang Jehovas vitner for å ha ødelagt Bibelens skjønnhet og eleganse. Med Bibelen siktet han til King James Version, som lenge er blitt  betraktet som en norm for vakkert engelsk. Han sa: ’Se hva dere har gjort med Salme 23. Dere har ødelagt rytmen og skjønnheten ved å si «Je/ho/vah/ is/ my/ shep/herd» [Je/ho/va/ er/ min/ hyr/de]. Sju stavelser i stedet for seks. Det er sjokkerende. Det gir ingen balanse. Det gir ingen rytme. King James gjengir det riktig med sine seks avbalanserte stavelser — «The/ Lord/ is/ my/ shep/herd» [Her/ren/ er/ min/ hyr/de].’ Det ble innvendt overfor professoren at det var viktigere å si det slik som David, bibelskribenten, sa det. Brukte David den generelle betegnelsen «Herren», eller brukte hans Guds navn? Professoren innrømmet at David brukte Guds navn, men han framholdt fortsatt at ordet «Herren» var berettiget av hensyn til skjønnhet og eleganse. For en dårlig unnskyldning for å fjerne Jehovas strålende navn fra denne salmen til hans pris!

34. Hva kan vi takke Gud for, og hva håper vi og ber vi om?

³⁴ På denne måten er tusenvis av korrekte gjengivelser blitt ofret til fordel for hva mennesker anser for å være vakkert språk, og det har ført til unøyaktigheter i mange bibeloversettelser. La oss takke Gud for at han har skaffet til veie New World Translation med dens klare og nøyaktige bibeltekst! Måtte hans store navn, Jehova, bli helliget i hjertene til alle som leser den!

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Oversikt på side 322]

NOEN FREMTREDENDE BIBELOVERSETTELSER PÅ SJU STØRRE SPRÅK

Oversettelsens Utgitt Grunntekst Gjengivelse Grunntekst

navn første til de av Guds til de

gang hebraiske navn greske

skrifter skrifter

ENGELSKE

Rheims-Douay* 1582—1610 Vulgata Lord (to steder: Vulgata

ADONAI)

King James 1611 M LORD (få steder: Textus

Version* Jehovah) receptus

Young 1862—1898 M Jehovah Textus

receptus

English 1881—1895 M LORD (få steder:

Westcott og Hort Jehovah)

Revised*

Emphasised 1878—1902 M Yahweh Westcott og

Bible (Ginsburg) Hort, Tregelles

American 1901 M Jehovah Westcott og Hort

Standard

An American 1923—1939 M LORD (få steder: Westcott og Hort

Translation Yahweh)

(Smith-

Goodspeed)*

Revised 1946—1952 M LORD Westcott og

Standard* Hort, Nestle

New English 1961—1970 M (BHK) LORD (få steder: Ny eklektisk

Bible* Jehovah) tekst

Today’s 1966—1976 M (BHK) LORD UBS

English Version

New King James 1979—1982 M (BHS) LORD (få steder: Majoritets-

Bible/Revised YAH) teksten

Authorised

Version

New Jerusalem 1985 M Yahweh Gresk

Bible*

SPANSKE

Valera 1602 M Jehová Textus receptus

Moderna 1893 M Jehová Scrivener

Nácar-Colunga* 1944 M Yavé Gresk

Evaristo 1964 M Yavé Gresk

Martín Nieto*

Serafín de 1965 M (BHK) Yahvéh, Señor Nestle-Aland

Ausejo*

Biblia de 1967 M Yahveh Gresk

Jerusalén*

Cantera- 1975 M (BHK) Yahveh Gresk

Iglesias*

Nueva Biblia 1975 M Señor Gresk

Española*

PORTUGISISKE

Almeida 1681, 1750 M Jehovah Textus receptus

Figueiredo* 1778—1790 Vulgata Senhor Vulgata

Matos Soares* 1927—1930 Vulgata Senhor Vulgata

Pontifício 1967 M Javé Merk

Instituto

Bíblico*

Jerusalém* 1976, 1981 M Iahweh Gresk

TYSKE

Luther* 1522, 1534 M HErr Erasmus

Zürcher 1531 M Herr, Jahwe Gresk

Elberfelder 1855, 1871 M Jehova Textus receptus

Menge 1926 M HErr Gresk

Luther 1964, 1984 M HERR Gresk

(revidert)*

Bibel in 1967 M (BHS) Herr Nestle-Aland,

heutigem UBS

Deutsch (Gute

Nachricht)*

Einheits- 1972, 1974 M Herr, Jahwe Gresk

übersetzung*

Revidierte 1975, 1985 M HERR, Jahwe Gresk

Elberfelder

FRANSKE

Darby 1859, 1885 M Eternel Gresk

Crampon* 1894—1904 M Jéhovah Merk

Jérusalem* 1948—1954 Vulgata, Yahvé Vulgata, gresk

hebraisk

TOB (økumenisk 1971—1975 M (BHS) Seigneur Nestle, UBS

bibel)*

Osty* 1973 M Yahvé Gresk

Segond Revised 1978 M (BHS) Eternel Nestle-Aland,

Black, Metzger,

Wikgren

Français 1982 M (BHS) Seigneur Nestle,

courant UBS

NEDERLANDSKE

Statenvertaling 1637 M HEERE Textus

receptus

Leidse 1899—1912 M Jahwe Nestle

Vertaling

Petrus- 1929—1939 M Jahweh Nestle

Canisiusvertaling*

NBG-vertaling 1939—1951 M HERE Nestle

Willibrord- 1961—1975 M Jahwe Nestle

vertaling*

Groot Nieuws 1972—1983 M Heer Nestle

Bijbel*

ITALIENSKE

Diodati 1607, 1641 M Signore Gresk

Riveduta 1921—1930 M Eterno Gresk

(Luzzi)

Nardoni* 1960 M Signore, Jahweh Gresk

Pontificio 1923—1958 M Signore, Jahve Merk

Istituto

Biblico*

Garofalo* 1960 M Jahve, Signore Gresk

Concordata* 1968 M (BHK) Signore, Iavè Nestle, Merk

CEI* 1971 M Signore Gresk

Parola del 1976—1985 M (BHS) Signore UBS

Signore*

* En stjerne betyr at apokryfene er tatt med i oversettelsen, men muligens ikke i alle utgaver.

«M» henviser til den massoretiske tekst. Når «M» står alene, betyr det at det ikke er angitt noen bestemt utgave av den massoretiske tekst.

«BHK» henviser til Kittels Biblia Hebraica.

«UBS» henviser til The Greek New Testament, utgitt av United Bible Societies.

«BHS» henviser til Biblia Hebraica Stuttgartensia.

«Gresk» angir at oversettelsen er foretatt fra gresk, men at ingen bestemt grunntekst er angitt.