Hvem kan fortelle oss det?
Del 2
Hvem kan fortelle oss det?
1, 2. Hva lønner det seg å gjøre hvis en vil finne ut formålet med noe som blir laget?
1 Hvem kan fortelle oss hva som er meningen med livet? Tenk deg at du oppsøker en maskiningeniør og ser at han holder på å konstruere en komplisert maskin som du ikke skjønner hva er. Hvordan kan du da finne ut hva maskinen er til? Den beste måten er å spørre ham som konstruerer maskinen.
2 Hva så med alt det storslagne vi ser rundt oss på jorden? Tenk på den måten alt levende er konstruert på, helt ned til den minste levende celle. Til og med de langt mindre molekylene og atomene inni cellen er konstruert og ordnet på en helt enestående måte. Og hva med den fantastiske hjernen vår? Og solsystemet, Melkeveien og universet? Vitner ikke alt dette om at det må stå en Konstruktør bak? Det er innlysende at han kan fortelle oss hvorfor han har laget dette.
Har livet oppstått ved en tilfeldighet?
3, 4. Hva kan sies om sannsynligheten for at livet har oppstått ved en tilfeldighet?
3 Et leksikon bemerker «den usedvanlige graden av kompleksitet og orden hos levende skapninger» og sier: «En grundig undersøkelse av blomster, insekter eller pattedyr viser at delene er ordnet i et nesten utrolig nøyaktig system.» (The Encyclopedia Americana) Den britiske astronomen sir Bernard Lovell snakket om den kjemiske sammensetningen i levende organismer og sa: «Sannsynligheten for at . . . en tilfeldig hendelse skulle føre til at ett av de minste proteinmolekylene ble dannet, er ufattelig liten. Den er i virkeligheten lik null.»
4 Astronomen Fred Hoyle skriver i sin bok Det intelligente univers: «Hele biologiens vedtatte byggverk [fastholder] at livet oppsto rent tilfeldig. Etter hvert som biokjemikerne oppdager stadig mer om livets fryktinngytende kompleksitet, blir det imidlertid stadig klarere at sjansene for at livet oppsto tilfeldig er så små at de helt kan utelukkes. Livet kan ikke ha oppstått på slump.»
5—7. Hvordan bekrefter molekylarbiologien at liv ikke kan oppstå ved en tilfeldighet?
5 Molekylarbiologi, en av de nyeste forskningsgrenene, er studiet av liv med utgangspunkt i gener, molekyler og atomer. Molekylarbiologen Michael Denton sier: «Den enkleste celletype vi kjenner, er så komplisert at det er umulig å godta at et slikt objekt plutselig kan ha blitt rasket sammen som følge av en eller annen underlig, høyst usannsynlig begivenhet.» «Men det er ikke bare de levende organismenes kompleksitet som er til de grader fengslende; det er også den utrolige sinnrikhet som så ofte gir seg til kjenne i formgivningen.» «Det er på et molekylært nivå . . . den biologiske formgivningens genialitet og blinkskuddene er tydeligst.»
6 Denton sier videre: «Hvor vi enn ser, uansett hvor langt inn vi går, finner vi en eleganse og sinnrikhet av en absolutt uovertruffen kvalitet, som i høy grad svekker tanken om slumpetreff. Er det i det hele tatt trolig at tilfeldige prosesser kunne ha konstruert noe virkelig, hvorav det minste element — et funksjonelt protein eller gen — er så komplisert at det overgår våre egne kreative evner, noe virkelig som er det stikk motsatte av slumpetreff, og som i enhver forstand overgår alt som er blitt framstilt ved menneskers intelligens?» Han sier også: «Mellom en levende celle og det mest velordnede ikke-biologiske system, for eksempel et krystall eller et snøfnugg, er det et svelg som er så stort og absolutt som det er mulig å forestille seg.» Og en professor i fysikk, Chet Raymo, sier: «Jeg er dypt imponert . . . Det ser ut til at hvert molekyl er mirakuløst konstruert til sin oppgave.»
7 Molekylarbiologen Denton konkluderer at «de som fortsatt dogmatisk hevder at all denne nye virkelighet er et resultat av ren tilfeldighet», tror på en myte. Han kaller faktisk den darwinistiske oppfatning at livet har oppstått ved en tilfeldighet, for «den største kosmogoniske myte i det 20. århundre».
Det må finnes en Konstruktør og Lovgiver
8, 9. Nevn et eksempel som viser at alt som er konstruert, må være konstruert av noen.
8 Sannsynligheten for at død materie skal ha blitt levende ved et rent slumpetreff, er meget liten; ja, det kan umulig ha skjedd. Alt det fantastisk konstruerte livet på jorden kan ikke ha blitt til ved en tilfeldighet. Alt som er laget, må være laget av noen. Vet du om noen unntak? Det finnes ingen. Og jo mer komplisert konstruksjonen er, jo dyktigere må konstruktøren være.
9 Vi kan belyse det med noen eksempler: Når vi ser et maleri, vet vi at det finnes en maler. Når vi leser en bok, godtar vi at det finnes en forfatter. Når vi ser et hus, går vi med på at det er en som har bygd det. Når vi ser et trafikklys, vet vi at det er noen som lager lover. Alt dette er blitt laget i en bestemt hensikt av dem som har laget det. Og selv om vi ikke forstår alt om dem som har laget det, vet vi i hvert fall at de finnes.
10. Hva mer vitner om at det finnes en suveren Konstruktør?
10 ’Den orden og kompleksitet som preger livet på jorden, vitner likeledes om at det finnes en suveren Konstruktør, en høyere Intelligens. Det gjelder også den orden og kompleksitet som preger universet med dets milliarder av galakser, som hver inneholder milliarder av stjerner. Og alle himmellegemene blir styrt av nøyaktige lover, for eksempel lover for bevegelse, varme, lys, lyd, elektromagnetisme og gravitasjon. Kan det være lover uten at det finnes noen lovgiver? Raketteksperten dr. Wernher von Braun sa: «Universets naturlover er så nøyaktige at vi ikke har noe problem med å bygge et romskip og sende det til månen, og vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.»
11. Hvorfor bør vi ikke nekte for at det finnes en suveren Konstruktør, bare fordi vi ikke kan se ham?
11 Det er nok så at vi ikke kan se denne Konstruktør og Lovgiver med våre bokstavelige øyne. Men nekter vi å tro at det finnes gravitasjon, magnetisme, elektrisitet og radiobølger, bare fordi vi ikke kan se det? Nei, det gjør vi ikke, for vi kan se virkningene av det. Hvorfor skulle vi da nekte for at det finnes en suveren Konstruktør og Lovgiver, bare fordi vi ikke kan se ham, når vi jo kan se resultatene av hans forbløffende verk?
12, 13. Hva viser vitnesbyrdene med hensyn til Skaperens eksistens?
12 Fysikkprofessoren Paul Davies trekker den slutning at menneskets eksistens ikke er en tilfeldighet. Han sier: «Det er virkelig meningen at vi skal være her.» Og han sier om universet: «Gjennom mitt vitenskapelige arbeid har jeg sett at det fysiske univers er satt sammen på en forbløffende sinnrik måte. Det har gjort meg mer og mer overbevist om at jeg ikke kan ta det bare som en kald kjensgjerning. For meg ser det ut til at det må finnes en dypere forklaring.»
13 Universet, jorden og livsformene på jorden kan ikke ha blitt til ved en tilfeldighet. Alt dette er tause vitnesbyrd om at det finnes en svært intelligent og mektig Skaper.
Hva Bibelen sier
14. Hva konkluderer Bibelen med hensyn til Skaperen?
14 Bibelen, menneskehetens eldste bok, trekker den samme konklusjon. I den bibelske boken Hebreerne, som ble skrevet av apostelen Paulus, leser vi: «Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» (Hebreerne 3: 4) Den siste boken i Bibelen, som ble skrevet av apostelen Johannes, sier også: «Du er verdig, Jehova, ja, vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — Åpenbaringen 4: 11.
15. Hvordan kan vi lære noen av Guds egenskaper å kjenne?
15 Bibelen viser at selv om vi ikke kan se Gud, kan vi forstå hva slags Gud han er, ved å se på det han har skapt. Den sier: «[Skaperens] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.» — Romerne 1: 20.
16. Hvorfor kan vi være glad for at mennesker ikke kan se Gud?
16 Bibelen får oss her til å se sammenhengen mellom årsak og virkning. Virkningen — de ærefryktinngytende ting som er dannet — vitner om den intelligente, mektige Årsak: Gud. Vi kan dessuten være takknemlige for at han er usynlig, for som Skaperen av hele universet må han ha en så veldig makt at mennesker av kjøtt og blod ikke kan regne med å se ham og overleve det. Og det er nettopp det Bibelen sier: «Det menneske som ser [Gud], kan ikke leve.» — 2. Mosebok 33: 20.
17, 18. Hvorfor bør tanken om en Skaper være viktig for oss?
17 Tanken om en stor Konstruktør, et høyere Vesen — Gud — bør være svært viktig for oss. Hvis vi er blitt frambrakt av en Skaper, er det klart at han må ha hatt en mening, en hensikt, med å skape oss. Hvis vi ble skapt for at vårt liv skulle ha en mening, da er det grunn til å håpe på at forholdene vil bli bedre for oss i framtiden. Hvis ikke, lever og dør vi uten noe håp. Det er følgelig svært viktig at vi finner ut hva som var Guds hensikt med oss. Da kan vi velge om vi vil innrette oss etter den eller ikke.
18 Bibelen sier også at Skaperen er en kjærlig Gud som har stor omsorg for oss. Apostelen Peter sa: «Han har omsorg for dere.» (1. Peter 5: 7; se også Johannes 3: 16 og 1. Johannes 4: 8, 16.) Én ting som viser hvor mye Gud bryr seg om oss, er den fantastiske måten han har skapt oss på, både mentalt og fysisk.
’Skapt på underfull vis’
19. Hvilken sannhet gjør salmisten David oss oppmerksom på?
19 I Bibelen erkjente salmisten David: «Jeg er skapt på skremmende, underfull vis.» (Salme 139: 14) Det er sant, for menneskets hjerne og kropp ble konstruert på en enestående måte av den suverene Konstruktør.
20. Hvordan beskriver et leksikon menneskehjernen?
20 Hjernen er for eksempel langt mer kompleks enn en hvilken som helst datamaskin. Et leksikon sier: «Overføringen av informasjon i nervesystemet er mer komplisert enn i de største telefonsentraler; menneskehjernens evne til å løse problemer overgår langt kapasiteten til de kraftigste datamaskiner.» — The New Encyclopædia Britannica.
21. Hvilken slutning bør vi trekke når vi ser hva hjernen gjør?
21 Mange hundre millioner fakta og mentale bilder er lagret i hjernen, men den er ikke bare et lager for en mengde opplysninger. Med hjernen kan du lære å plystre, bake brød, snakke fremmede språk, bruke en datamaskin eller føre et fly. Du kan forestille deg hvordan en ferie vil bli, og hvor herlig en frukt vil smake. Du kan analysere ting og lage ting. Du kan også planlegge, vise takknemlighet og kjærlighet og sette det du tenker, i forbindelse med fortiden, nåtiden og framtiden. Ettersom vi mennesker ikke kan konstruere noe så imponerende som menneskehjernen, sier det seg selv at Han som konstruerte den, er i besittelse av visdom og evner som langt overgår den visdom og de evner noe menneske er i besittelse av.
22. Hva innrømmer forskere når det gjelder menneskehjernen?
22 Forskere innrømmer angående hjernen: «Vi har et nokså dunkelt begrep om hvordan dette glimrende, systematiske og fantastisk kompliserte apparat utfører disse funksjonene. . . . Menneskene vil kanskje aldri løse alle de særskilte gåter som knytter seg til hjernen.» (Scientific American) Og fysikkprofessoren Raymo sier: «Vi vet ærlig talt ennå ikke så mye om hvordan menneskehjernen lagrer informasjon, eller hvordan den bevisst er i stand til å hente fram minner. . . . Det finnes hele hundre milliarder nerveceller i menneskehjernen. Hver celle står i forbindelse med tusenvis av andre celler gjennom en trelignende rad av synapser. Mulighetene for innbyrdes forbindelse er forbløffende komplisert.»
23, 24. Nevn noen deler av kroppen som er konstruert på en enestående måte, og gjengi hva en ingeniør sa.
23 Øynene dine er mer presise og allsidige enn et hvilket som helst kamera; de er i virkeligheten helautomatiske, selvfokuserende kameraer som tar levende bilder i farger. Ørene dine setter deg i stand til å oppfatte en rekke forskjellige slags lyder og gir deg retningssans og likevektssans. Hjertet er en pumpe med egenskaper som de dyktigste ingeniører ikke har klart å utstyre noen pumpe med. Andre imponerende deler av kroppen er nesen, tungen, hendene, blodomløpet og fordøyelsesapparatet, for bare å nevne noen få.
24 En ingeniør som ble ansatt for å konstruere en stor datamaskin, sa: «Når det måtte en konstruktør til for å lage min datamaskin, hvor mye mer må da ikke dette gjelde det kompliserte fysisk-kjemisk-biologiske apparat som menneskekroppen utgjør — som likevel bare er en forsvinnende liten del av det nesten uendelige kosmos?»
25, 26. Hva bør den store Konstruktør kunne fortelle oss?
25 Akkurat som mennesker har en bestemt hensikt i tankene når de lager fly, datamaskiner, sykler og andre ting, må Han som har konstruert menneskenes hjerne og kropp, ha hatt en hensikt med det. Og denne Konstruktør må være i besittelse av en visdom som er langt høyere enn menneskers visdom, siden ingen av oss kan gjenta det han har gjort. Det er derfor logisk at det er Han som kan fortelle oss hvorfor han har skapt oss, hvorfor han har satt oss her på jorden, og hva vi har i vente.
26 Når vi får vite dette, kan vi bruke den enestående hjernen og kroppen som Gud har gitt oss, til å innrette oss etter det som er meningen med livet. Men hvor kan vi få vite hva som er Guds hensikter? Hvor gir han oss disse opplysningene?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 7]
Når en vil finne ut hvorfor noe er laget, er det best å spørre den som har laget det
[Bilde på side 8]
DNA-molekylet vitner om livsformenes komplekse struktur
[Bilde på side 9]
«Menneskehjernens evne til å løse problemer overgår langt kapasiteten til de kraftigste datamaskiner»
