Læren vinner innpass i Østens religioner

«Jeg hadde alltid trodd at sjelens udødelighet var en universell sannhet, godtatt av alle. Så jeg ble virkelig overrasket da jeg fikk vite at noen av de skarpeste hjerner både i Østen og i Vesten har tatt kraftig til orde mot denne oppfatningen. Nå lurer jeg på hvordan udødelighetstanken kom inn i den hinduiske bevissthet.» — EN UNIVERSITETSSTUDENT SOM ER OPPDRATT SOM HINDU.

1. Hvorfor er det av interesse for oss å vite hvordan læren om menneskesjelens udødelighet har oppstått og utviklet seg i forskjellige religioner?

HVORDAN fikk den forestilling at mennesket har en udødelig sjel, innpass i hinduismen og i andre av Østens religioner? Dette spørsmålet er også av interesse for mennesker i Vesten som kanskje ikke er så kjent med disse religionene, for denne trosoppfatningen berører alles syn på framtiden. Fordi læren om menneskesjelens udødelighet er en fellesnevner for de fleste religioner i vår tid, kan det at vi vet hvordan den er blitt utformet, fremme bedre forståelse og kommunikasjon.

2. Hvorfor har India vært et viktig senter for religiøs innflytelse i Asia?

² Professor Ninian Smart, som underviser i religionshistorie ved Lancaster universitet i Storbritannia, sier: «India har vært det viktigste senter for religiøs innflytelse i Asia. Det skyldes ikke bare at en rekke religioner — hinduismen, buddhismen, jainismen, sikhismen mfl. — oppstod i India, men særlig at en av dem, buddhismen, kom til å øve stor innflytelse på kulturen i praktisk talt hele Øst-Asia.» Mange kulturer som er blitt utsatt for en slik innflytelse, «regner fortsatt India som sitt åndelige hjemland,» sier den lærde hinduen Nikhilananda. Hvordan gikk det så til at læren om sjelens udødelighet vant innpass i India og andre deler av Asia?

Hinduismens lære om reinkarnasjon

3. Hva sier en historiker om hvem det trolig var som tok læren om sjelevandring med til India?

³ På 500-tallet før vår tidsregning, mens Pythagoras og hans tilhengere i Hellas fremmet teorien om sjelevandring, var hinduiske vismenn i India som holdt til ved elvene Indus’ og Ganges’ bredder, i ferd med å utforme den samme forestillingen. Det at denne læren oppstod samtidig «i den greske verden og i India, kan neppe ha vært noe tilfeldig sammentreff,» sier historikeren Arnold Toynbee. «Én mulig felles kilde [til påvirkning],» sier Toynbee, «er det eurasiske nomadesamfunn, som på 700- og 600-tallet hadde kommet til India, Sørvest-Asia, steppelandet langs Svartehavets nordlige bredder og halvøyene Balkan og Anatolia.» De eurasiske stammene hadde etter alt å dømme med seg forestillingen om sjelevandring til India.

4. Hvorfor appellerte tanken om sjelevandring til hinduiske vismenn?

⁴ Hinduismen hadde fått sin begynnelse i India mye tidligere, nærmere bestemt omkring år 1500 f.v.t. *, da arierne kom. Helt fra begynnelsen av var det en hinduisk oppfatning at sjelen var atskilt fra legemet, og at sjelen levde videre når døden inntraff. Hinduene dyrket derfor sine  forfedre og satte fram mat til de dødes sjeler. Da forestillingen om sjelevandring nådde India flere hundre år senere, må den ha appellert til hinduiske vismenn som tumlet med det ondes problem og søkte å finne svar på hvorfor menneskene lider. Denne tanken sammen med det som kalles karmaloven, loven om årsak og virkning, fikk vismennene til å utforme teorien om reinkarnasjon, som går ut på at gode og dårlige handlinger i det ene liv blir belønnet eller straffet i det neste.

5. Hva er ifølge hinduismen sjelens endelige mål?

⁵ Men det var også en annen forestilling som påvirket hinduismens lære om sjelen. Et religionsleksikon sier: «Det ser ut til at nettopp på den tid da teorien om sjelevandring og karma ble utformet, eller kanskje enda tidligere, var det et annet begrep . . . som litt etter litt tok form i en liten, intellektuell krets i Nord-India — det filosofiske begrepet brahman-atman [den høyeste og evige brahman, den absolutte virkelighet].» (Encyclopædia of Religion and Ethics) Dette begrepet skulle sammen med teorien om reinkarnasjon definere hinduenes endelige mål — å bli frigjort fra sjelevandringens kretsløp for å bli forent med den absolutte virkelighet. Hinduene tror at det er mulig å oppnå det ved å bestrebe seg på å ha en sosialt akseptabel atferd og tilegne seg spesiell hinduisk kunnskap.

6, 7. Hva lærer hinduismen i vår tid om liv etter døden?

⁶ På denne måten utformet altså hinduiske vismenn reinkarnasjonslæren ved å kombinere tanken om sjelevandring med karmaloven og brahmanbegrepet. Octavio Paz, en tidligere meksikansk ambassadør i India som har vunnet nobelprisen i litteratur, skriver: «Etter hvert som hinduismen grep om seg, grep også en tanke om seg . . . som er sentral i brahmanismen, buddhismen og andre asiatiske religioner: metempsykose, sjelevandring gjennom den ene tilværelsen etter den andre.»

⁷ Reinkarnasjonslæren er i vår tid grunnpilaren i hinduismen. Den hinduiske filosofen Nikhilananda sier: «Enhver god hindu er overbevist om at det å komme i besittelse av udødelighet ikke er noe som er forbeholdt noen få utvalgte, men at det er alles medfødte rett.»

Gjenfødelsens kretsløp i buddhismen

8—10. a) Hvordan definerer buddhismen tilværelsen? b) Hvordan forklarer en lærd buddhist gjenfødelse?

⁸ Buddhismen ble grunnlagt i India omkring år 500 f.v.t. Ifølge buddhistisk tradisjon ble buddhismen grunnlagt av en indisk prins som het Siddhartha Gautama, og som ble kjent som Buddha etter at han hadde nådd fram til opplysning. Ettersom den har utsprunget fra hinduismen, har dens lære visse trekk til felles med den. Ifølge buddhismen er tilværelsen et vedvarende kretsløp av gjenfødelser og død, og som i hinduismen er det menneskets gjerninger i dets tidligere liv som avgjør dets status i det nåværende liv.

⁹ Men buddhismen forklarer ikke tilværelsen ved å tale om en personlig sjel som lever videre etter døden. «[Buddha] så i den menneskelige psyke bare en flyktig rekke av avbrutte mentale tilstander som blir holdt sammen utelukkende av ønsket,» skrev Arnold Toynbee. Men Buddha trodde at det var noe — en tilstand eller en kraft — som ble overført fra ett liv til et annet. Den lærde buddhisten dr. Walpola Rahula forklarer:

¹⁰ «Et menneske er ikke noe annet enn en kombinasjon av fysiske og mentale krefter. Det vi kaller døden, er det fysiske legemes totale ikke-funksjon. Slutter alle disse kreftene å virke  når legemet slutter å funksjonere? Buddhismen sier nei. Viljen til, ønsket om, tørsten etter å eksistere, å fortsette, å bli mer og mer, er en uendelig sterk kraft som driver hele liv, hele eksistenser, ja som driver hele verden. Dette er den største kraft, den største energi i verden. Ifølge buddhismen slutter ikke denne kraften å virke i og med legemets ikke-funksjon, som er døden; nei, den fortsetter å manifestere seg i en annen form og frambringer en ny eksistens ved det som kalles gjenfødelse.»

11. Hva er det buddhistiske syn på liv etter døden?

¹¹ Det buddhistiske syn på livet etter døden er følgende: Tilværelsen er evig med mindre individet når fram til det endelige mål, nirvana, og oppnår frihet fra gjenfødelsenes kretsløp. Nirvana er en tilstand hvor man verken oppnår evig salighet eller blir ett med den absolutte virkelighet. Det er ganske enkelt en tilstand av ikke-eksistens — det dødsløse sted, der ingen eksisterer. «Nirvana» er blitt definert som «lidelsens endelige opphør», «en tilstand preget av . . . fravær av ego». (Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon) Buddhistene blir ikke oppfordret til å søke udødelighet, men til å heve seg over udødeligheten ved å nå fram til nirvana.

12—14. Hvordan forklarer ulike former for buddhisme forestillingen om udødelighet?

¹² Etter hvert som buddhismen ble utbredt til forskjellige steder i Asia, ble læren modifisert og tilpasset lokale trosoppfatninger. Mahayanabuddhismen, den formen som er vanlig i Kina og Japan, lærer om himmelske bodhisattvaer, framtidige buddhaer. Bodhisattvaene venter med å tre inn i nirvana, slik at de kan ha en uendelig lang rekke liv og tjene andre og hjelpe dem til å nå fram til nirvana. På denne måten kan en velge å fortsette i kretsløpet av gjenfødelser selv etter at en har nådd fram til nirvana.

¹³ En annen variant som særlig har gjort seg gjeldende i Kina og Japan, er læren om Det rene land i vest, en lære som ble utformet av Amitabha, eller Amida, Buddha. De som påkaller Buddhas navn i tro, blir gjenfødt i Det rene land, paradiset, hvor forholdene lettere vil kunne hjelpe dem til å oppnå den endelige opplysning. Hva har denne læren ført til? Professor Smart, som er omtalt tidligere, forklarer: «Som man kunne vente, har paradisets prakt, som blir så levende beskrevet i noen av mahayanaskriftene, erstattet nirvana som det høyeste mål i folks bevissthet.»

¹⁴ Den tibetanske buddhisme omfatter andre lokale elementer. Som et eksempel kan vi nevne de dødes bok, som beskriver skjebnen til et menneske som befinner seg i en mellomtilstand før det blir gjenfødt. Det sies at de døde blir utsatt for det skarpe lyset fra den absolutte virkelighet, og at de som ikke klarer å utholde lyset, ikke oppnår frihet, men blir gjenfødt. Det er tydelig at buddhismen i sine ulike former framholder forestillingen om udødelighet.

Fedredyrkelse i shinto

15—17. a) Hvordan har fedredyrkelsen utviklet seg i shinto? b) På hvilken måte er troen på sjelens udødelighet grunnleggende i shinto?

¹⁵ Japanerne hadde en religion før buddhismen kom til landet på 500-tallet etter vår tidsregning. Det var en navnløs religion, og den bestod av trosoppfatninger sammen med moralnormer  og skikker. Da buddhismen ble innført, oppstod det et behov for å skille den japanske religionen fra den utenlandske. Dermed ble betegnelsen «shinto», «gudenes vei», introdusert.

¹⁶ Hva lærte shinto opprinnelig om liv etter døden? Da japanerne begynte å dyrke ris på sumpmarkene, ble det behov for «velorganiserte og stabile interessefellesskap,» forklarer et japansk oppslagsverk, «og jordbruksritene — som senere skulle komme til å spille en svært viktig rolle i shinto — ble utviklet». (Kodansha Encyclopedia of Japan) Frykten for de dødes sjeler fikk folk til å tenke ut riter som skulle behage gudene. Dette utviklet seg etter hvert til en dyrkelse av forfedrenes ånder.

¹⁷ Ifølge shintoistisk tro har en avdøds sjel sin personlighet i behold, men den er besmittet på grunn av døden. Når de etterlatte utfører riter til minne om den døde, blir sjelen renset for alt ondt og antar en fredsommelig og godgjørende karakter. Med tiden oppnår det døde familiemedlemmets ånd stillingen som en forfedregud, en skytsånd. Shintos sameksistens med buddhismen førte til at den antok visse buddhistiske trosoppfatninger, deriblant læren om et paradis. Troen på udødelighet er således grunnleggende for shinto.

Udødelighet i taoismen, fedredyrkelse i konfusianismen

18. Hva lærer taoismen om udødelighet?

¹⁸ Taoismen ble grunnlagt av Lao-tze, som skal ha levd i Kina på 500-tallet før vår tidsregning. Målet i livet er ifølge taoismen å bringe den menneskelige atferd i harmoni med tao — naturens vei. Taoistisk tenkning med hensyn til udødelighet kan sammenfattes på denne måten: Tao er det ledende prinsipp i universet. Tao har ingen begynnelse og ingen slutt. Når et menneske lever i samklang med tao, deltar det i tao og blir udødelig.

19—21. Hva fikk taoistenes spekulasjoner dem til å gjøre?

¹⁹ I sine bestrebelser for å oppnå enhet med naturen ble taoistene etter hvert særlig opptatt av naturens tidløshet og evne til å fornye seg. De tenkte at de ved å leve i samklang med tao, naturens vei, kanskje kunne få adgang til naturens hemmeligheter  og bli immune mot fysisk skade, sykdom og til og med døden.

²⁰ Taoistene begynte å eksperimentere med meditasjon, pusteøvelser og kostholdet for angivelig å forsinke kroppens forfall og døden. Snart begynte det å sirkulere historier om at det fantes udødelige vesener som kunne fly på skyene og komme til syne og forsvinne igjen som de ville, og som holdt til på hellige fjell eller fjerne øyer i utallige år og bare levde av dugg eller magiske frukter. Kinesisk historie forteller at Ch’in-keiseren Shih Huang-Ti i 219 f.v.t. sendte ut en flåte av skip med 3000 gutter og jenter for at de skulle finne legendeøya P’eng-lai, de udødeliges tilholdssted, så de kunne ta med seg udødelighetens urt tilbake. De kom selvfølgelig ikke tilbake med noen slik eliksir.

²¹ Taoistenes søken etter evig liv fikk dem til å prøve å få laget «udødelighetspiller» ved hjelp av alkymi. I henhold til det taoistiske syn oppstår livet når de motsatte kreftene yin og yang (kvinnelig og mannlig) kombineres. Ved å smelte sammen bly (mørkt, yin) og kvikksølv (lyst, yang) forsøkte alkymistene å etterligne naturens prosess, og resultatet mente de ville bli en pille som kunne gi dem som spiste den, udødelighet.

22. Hva ble resultatet av den buddhistiske innflytelse på det religiøse liv i Kina?

²² På 600-tallet etter vår tidsregning begynte buddhismen å gjøre sitt inntog i det religiøse liv i Kina. Resultatet ble en sammenblanding av elementer fra buddhismen, spiritisme og fedredyrkelse. Professor Smart sier: «Både buddhismen og taoismen gav form og innhold til trosoppfatninger om et liv etter døden som var nokså løst skissert i den gamle kinesiske fedredyrkelsen.»

23. Hvilken holdning inntok Konfucius til fedredyrkelse?

²³ Konfucius var Kinas andre framstående vismann på 500-tallet før vår tidsregning. Hans filosofi dannet grunnlaget for konfusianismen. Konfucius hadde ikke så mye å si om et liv etter døden. Han la i stedet vekt på moralsk godhet og sosialt antagelig atferd. Men han var velvillig stemt overfor fedredyrkelse og la stor vekt på å følge de riter og seremonier som var knyttet til dyrkelsen av døde forfedres ånder.

Andre av Østens religioner

24. Hva lærer jainismen om sjelen?

²⁴ Jainismen ble grunnlagt i India på 500-tallet før vår tidsregning. Grunnleggeren, Mahavira, lærte at alt levende har en sjel som lever evig, og at sjelens frelse fra trelldommen under karma utelukkende er mulig å oppnå ved ekstrem selvfornektelse og selvtukt og en streng anvendelse av ikkevold overfor alle skapninger. Jainismens tilhengere holder fast ved dette den dag i dag.

25, 26. Hvilke hinduiske oppfatninger går igjen i sikhismen?

²⁵ India er også arnestedet for sikhismen, en religion som har 19 millioner tilhengere. Den fikk sin begynnelse på 1500-tallet etter vår tidsregning, da Guru Nanak bestemte seg for å danne en samlingsreligion ved å forene det beste fra hinduismen og islam. Sikhismen antok de hinduiske trosoppfatningene om sjelens udødelighet, reinkarnasjon og karma.

²⁶ Det er tydelig at den oppfatning at livet fortsetter etter at kroppen er død, spiller en viktig rolle i de fleste av Østens religioner. Hvordan er det så med kristendommen, jødedommen og islam?

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Kart på side 10]

(Se den trykte publikasjonen)

SENTRAL-ASIA

KINA

KOREA

JAPAN

KASHMIR

TIBET

INDIA

Benares

Buddh Gaya

MYANMAR

THAILAND

KAMBODSJA

SRI LANKA

JAVA

TREDJE ÅRHUNDRE F.V.T.

FØRSTE ÅRHUNDRE F.V.T.

FØRSTE ÅRHUNDRE E.V.T.

FJERDE ÅRHUNDRE E.V.T.

SJETTE ÅRHUNDRE E.V.T.

SJUENDE ÅRHUNDRE E.V.T.

Buddhismen øvde innflytelse i hele Øst-Asia

[Bilde på side 9]

Reinkarnasjon er den bærende kraft i hinduismen

[Bilde på side 11]

En taoist prøver å bli udødelig ved å leve i samklang med naturen

[Bilde på side 12]

Konfucius hadde en velvillig holdning til fedredyrkelse