Læren vinner innpass i jødedommen, kristendommen og islam

«Religion er blant annet et middel til å få folk til å forsone seg med det faktum at de en dag må dø, ved at den lover dem et bedre liv på den andre siden av graven eller gjenfødelse eller begge deler.» — GERHARD HERM, TYSK FORFATTER.

1. Hva baserer de fleste religioner løftet om liv etter døden på?

NÅR de ulike religionene gir løfte om et liv etter døden, er det praktisk talt i alle tilfeller ut fra den oppfatning at mennesket har en udødelig sjel som ved døden vandrer videre til et annet rike eller tar bolig i en annen skapning. Som vi var inne på i den forrige delen, har troen på menneskesjelens udødelighet vært uløselig knyttet til Østens religioner helt fra de oppstod. Men hva med jødedommen, kristendommen og islam? Hvordan gikk det til at dette ble en sentral lære også i disse religionene?

Jødedommen antar greske begreper

2, 3. Hva sier et religionsleksikon om hvorvidt de hellige hebraiske skrifter lærte at sjelen er udødelig?

² Jødedommens røtter går 4000 år tilbake i tiden, til Abraham. Nedskrivningen av de hellige hebraiske skrifter begynte på 1500-tallet før vår tidsregning, og de ble fullført på den tiden da Sokrates og Platon utformet teorien om sjelens udødelighet. Lærte disse skriftene at sjelen er udødelig?

³ Et religionsleksikon sier: «Det var først etter den tiden da Bibelen var blitt til, at en klar og fast tro på sjelens udødelighet ble etablert . . . og ble en av hjørnesteinene i den jødiske og den kristne tro.» Leksikonet sier videre: «Personen ble regnet som et hele i bibelsk tid. Det var følgelig ikke noe skarpt skille mellom sjel og legeme.» Jødene trodde i begynnelsen på de dødes oppstandelse, og denne troen «må oppfattes som noe annet enn troen på . . . sjelens udødelighet,» sier leksikonet. — Encyclopaedia Judaica.

4—6. Hvordan gikk det til at læren om sjelens udødelighet ble «en av hjørnesteinene» i jødedommen?

⁴ Hvordan gikk det så til at læren ble «en av hjørnesteinene» i jødedommen? Historien gir svaret. I 332 f.v.t. erobret Aleksander den store lynraskt så godt som hele Midtøsten. Da han kom til Jerusalem, ble han mottatt med åpne armer av jødene. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus, som levde i det første århundre, forteller at de til og med viste ham den profetien i Daniels bok som var skrevet over 200 år tidligere, og som tydelig beskrev de erobringene Aleksander skulle gjøre som «kongen av Hellas». (Daniel 8: 5—8, 21) Aleksanders etterfølgere bygde videre på hans helleniseringsplaner og sørget for at det greske språk, gresk kultur og gresk filosofi fikk innpass overalt i riket. En sammenblanding av to kulturer — den greske og den jødiske — var uunngåelig.

⁵ Tidlig på 200-tallet før vår tidsregning ble den første oversettelsen av De hebraiske  skrifter til gresk påbegynt. Den ble kalt «Septuaginta». Gjennom den ble mange ikke-jøder kjent med jødenes religion og fikk respekt for den. Noen av dem gikk til og med over til jødedommen. Jødene ble på den annen side fortrolige med gresk tenkning, og noen ble filosofer, noe som var helt nytt blant jødene. Filon fra Alexandria i det første århundre etter vår tidsregning var en slik jødisk filosof.

⁶ Filon satte Platon høyt og forsøkte å forklare jødedommen ved hjelp av uttrykk fra gresk filosofi. «Ved å skape en unik syntese av platonsk filosofi og bibelsk tradisjon banet Filon vei for senere kristne [og også jødiske] tenkere,» sier boken Heaven—A History. Og hva trodde Filon om sjelen? Boken sier videre: «For ham bringer døden sjelen tilbake til den opprinnelige tilstand som den befant seg i før fødselen. Ettersom sjelen tilhører åndeverdenen, blir livet i kroppen ikke noe annet enn en kort, ofte ulykkelig, episode.» Blant andre jødiske tenkere som trodde på sjelens udødelighet, kan vi nevne Isak Israeli, en kjent lege på 900-tallet, og Moses Mendelssohn, en tysk filosof på 1700-tallet.

7, 8. a) Hvordan beskriver Talmud sjelen? b) Hva sier senere jødisk mystisk litteratur om sjelen?

⁷ En bok som også har hatt stor innflytelse på jødisk tenkning og jødisk levesett, er Talmud — det skrevne sammendrag av den såkalte muntlige lov, med senere kommentarer og forklaringer. Den ble samlet og utarbeidet av rabbinere fra og med det andre århundre av vår tidsregning og fram til middelalderen. «Talmuds rabbinere trodde på sjelens fortsatte eksistens etter døden,» sier religionsleksikonet Encyclopaedia Judaica. Talmud taler til og med om at døde setter seg i forbindelse med levende. Et annet religionsleksikon sier: «Det var antagelig som følge av påvirkning fra platonismen at [rabbinerne] trodde at sjelene hadde hatt en tidligere tilværelse.» — Encyclopædia of Religion and Ethics.

⁸ Senere jødisk mystisk litteratur, kabbala, går til og med så langt som til å forkynne læren om reinkarnasjon. Et oppslagsverk sier om denne troen: «Tanken later til å ha sin opprinnelse i India . . . I kabbala dukker den først opp i boken Bahir, og så ble den fra Sohar og utover alminnelig akseptert av mystikerne, og den spiller en viktig rolle i hasidisk tro og litteratur.» (The New Standard Jewish Encyclopedia) I Israel i vår tid er læren om reinkarnasjon godtatt i vide kretser som en jødisk lære.

9. Hvilket syn har de fleste retninger innen jødedommen i vår tid på sjelens udødelighet?

⁹ Forestillingen om sjelens udødelighet kom følgelig inn i jødedommen ved påvirkning fra gresk filosofi, og dette begrepet er i dag akseptert av de fleste jødiske retninger. Hva kan så sies om hvordan læren kom inn i kristendommen?

Kristenheten antar Platons tanker

10. Hvilken slutning trakk en lærd spanier med hensyn til Jesu syn på læren om sjelens udødelighet?

¹⁰ Den sanne kristendom begynte med Kristus Jesus. Miguel de Unamuno, en fremtredende spansk filosof og forfatter i det 20. århundre, skrev om Jesus: «Han trodde på kjødets oppstandelse i samsvar med den jødiske tenkemåte, ikke på sjelens udødelighet i samsvar med den [greske] platonske tenkemåte. . . . Bevisene for dette finnes i en hvilken som helst hederlig bok med fortolkninger.» Han trakk følgende slutning: «Sjelens udødelighet . . . er et hedensk filosofisk dogme.»

11. Når begynte innflytelsen fra gresk filosofi å gjøre seg gjeldende i kristendommen?

¹¹ Når og hvordan trengte dette ’hedenske filosofiske dogmet’ inn i kristendommen? «Fra midten av det andre århundre AD [e.v.t.] begynte kristne som hadde fått en viss opplæring  i gresk filosofi, å føle behov for å uttrykke sin tro i filosofiske vendinger, både for å tilfredsstille sitt eget intellekt og for å omvende skolerte hedninger. Den filosofi som passet dem best, var platonismen.» — New Encyclopædia Britannica.

12—14. Hvilken rolle spilte Origenes og Augustin når det gjaldt å blande platonsk filosofi med den kristne lære?

¹² To filosofer fra denne tiden øvde stor innflytelse på kristenhetens læresetninger. Det var Origenes fra Alexandria (omkr. 185—254 e.v.t.) og Augustin, som var biskop i Hippo (354—430 e.v.t.). Det sies om dem: «Først med Origenes i Østen og St. Augustin i Vesten ble det fastslått at sjelen er en åndelig substans og et filosofisk begrep dannet av sin natur.» (New Catholic Encyclopedia) På hvilket grunnlag formet Origenes og Augustin sine begreper om sjelen?

¹³ Origenes var elev av Clemens Alexandrinus, som var «den første av kirkefedrene som helt åpenlyst lånte fra gresk tradisjon når det gjaldt sjelen». (New Catholic Encyclopedia) Platons tanker om sjelen må ha øvd sterk innflytelse på Origenes. «[Origenes] innlemmet hele det kosmiske dramaet om sjelen, som han hadde tatt fra Platon, i den kristne lære,» skrev teologen Werner Jaeger. — The Harvard Theological Review.

¹⁴ Enkelte i kristenheten betrakter Augustin som den største tenkeren i oldtiden. Før Augustin ble omvendt til «kristendommen» i en alder av 33 år, hadde han vært sterkt interessert i filosofi og hadde sluttet seg til nyplatonismen. * Etter at han var blitt omvendt, var hans tankegang fortsatt preget av nyplatonismen. «Det var i hans sinn Det nye testamentes religion i høyeste grad ble sammensmeltet med den platonske tradisjon innen den greske filosofi,» sier et oppslagsverk. (The New Encyclopædia Britannica) Et annet oppslagsverk innrømmer at Augustins «lære [om sjelen], som var normen i Vesten fram til slutten av 1100-tallet, stod i stor gjeld . . . til nyplatonismen». — New Catholic Encyclopedia.

15, 16. Bidrog interessen for Aristoteles’ lære på 1200-tallet til å forandre kirkens holdning til læren om sjelens udødelighet?

¹⁵ På 1200-tallet var Aristoteles’ lære i ferd med å bli populær i Europa. Det skyldtes i særlig grad at verkene til arabiske lærde som hadde utgitt omfattende kommentarer til Aristoteles’ skrifter, forelå på latin. Den aristoteliske tenkning gjorde dypt inntrykk på den katolske teologen Thomas av Aquino. På grunn av hans skrifter fikk Aristoteles’ synspunkter større innflytelse på kirkens lære enn Platons. Men denne utviklingen hadde ingen innvirkning på læren om sjelens udødelighet.

¹⁶ Aristoteles lærte at sjelen var uløselig knyttet til kroppen og ikke hadde noen egen tilværelse etter døden; hvis det fantes noe evig i mennesket, var det et abstrakt, upersonlig intellekt. Dette synet på sjelen var ikke i overensstemmelse med kirkens lære om at sjelen lever videre etter døden. Thomas av Aquino modifiserte derfor Aristoteles’ lære om sjelen og sa at sjelens udødelighet lar seg bevise fornuftsmessig. Kirkens tro på sjelens udødelighet forble derfor uforandret.

17, 18. a) Innførte reformasjonen noen reform når det gjaldt læren om sjelen? b) Hvilket syn har de fleste av kristenhetens trossamfunn på sjelens udødelighet?

¹⁷ På 1300- og 1400-tallet, i begynnelsen av renessansen, ble Platon gjenstand for fornyet interesse. Den berømte Medici-familien i Italia  var med på å opprette et akademi i Firenze som skulle fremme studiet av Platons filosofi. På 1500- og 1600-tallet avtok interessen for Aristoteles. Og reformasjonen på 1500-tallet innførte ikke noen reform når det gjaldt læren om sjelen. De protestantiske reformatorene erklærte seg uenig i læren om skjærsilden, men godtok læren om evig straff eller belønning.

¹⁸ Læren om sjelens udødelighet blir følgelig fremdeles forfektet i de fleste av kristenhetens trossamfunn. En amerikansk filosof og psykolog skrev på bakgrunn av det: «For det store flertall i den vestlige verden er religion i virkeligheten ensbetydende med udødelighet, verken mer eller mindre. Gud er udødelighetens opphav.»

Udødelighet og islam

19. Når ble islam grunnlagt, og av hvem?

¹⁹ Islam fikk sin begynnelse da Muhammed i en alder av omkring 40 år ble kalt til å være profet. Det er en alminnelig oppfatning blant muslimer at han fikk sine åpenbaringer i løpet av en periode på mellom 20 og 23 år, fra omkring 610 e.v.t. til hans død i 632. Disse åpenbaringene er nedskrevet i Koranen, muslimenes hellige bok. På den tiden da islam ble til, hadde det platonske syn på sjelen fått innpass i jødedommen og kristendommen.

20, 21. Hva lærer muslimene om liv etter døden?

²⁰ Muslimene oppfatter sin tro som den siste og endelige av de åpenbaringer som ble gitt til de troende hebreere og til kristne i gammel tid. Koranen henviser til både De hebraiske og De greske skrifter. Men når det gjelder læren om sjelens udødelighet, avviker Koranen fra disse skriftene. Koranen lærer at mennesket har en sjel som lever videre etter døden. Den taler også om de dødes oppstandelse, en dommens dag og sjelens endelige skjebne — enten liv i en paradisisk hage i himmelen eller straff i et brennende helvete.

²¹ Muslimene lærer at sjelen ved døden kommer til Barzakh, «atskillelsen», «det sted eller den tilstand hvor folk er etter døden og før dommen». (Sure 23: 99, 100, The Holy Qur-an, fotnote) Sjelen har der en bevisst eksistens og blir utsatt for det som kalles «gravens refselse», hvis personen har vært ond, eller opplever en lykketilstand hvis vedkommende har vært trofast. Men også de trofaste erfarer en viss pine på grunn av de få syndene de har begått i livet. På dommens dag møter den enkelte sin evige skjebne, som følger etter denne mellomtilstanden.

22. Hvilke ulike teorier om sjelen har noen arabiske filosofer holdt fram?

²² Forestillingen om sjelens udødelighet kom inn i jødedommen og kristendommen som følge av platonsk innflytelse, men i islam var den med helt fra begynnelsen av. Dermed er det ikke sagt at arabiske lærde ikke har forsøkt å forene islamsk lære og gresk filosofi. Den arabiske verden var i virkeligheten sterkt påvirket av Aristoteles’ verk. Og kjente arabiske lærde, som Avicenna og Averroës, tolket og bygde videre på aristotelisk tenkning. De kom imidlertid fram til ulike teorier i sine forsøk på å få gresk tenkning til å harmonere med muslimsk lære om sjelen. Avicenna sa at sjelen er udødelig. Averroës hevdet at den ikke er det. Uansett tror muslimene fremdeles at sjelen er udødelig.

23. Hvor står jødedommen, kristenhetens tro og islam i spørsmålet om sjelens udødelighet?

²³ Vi ser altså at læren om sjelens udødelighet finnes både i jødedommen, i kristenhetens tro og i islam.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 14]

Aleksander den stores erobring førte til en sammenblanding av gresk og jødisk kultur

[Bilder på side 15]

Origenes (øverst) og Augustin prøvde å blande platonsk filosofi med kristendom

[Bilder på side 16]

Avicenna (øverst) sa at sjelen er udødelig. Averroës hevdet at den ikke er det