Hopp til innhold

Hvilket håp er det for de døde?

Hvilket håp er det for de døde?

Hvilket håp er det for de døde?

«Når en mann dør, lever han da opp igjen?» spurte Job for lang tid siden. (Job 14: 14, oversettelsen av 1930) Du har kanskje også lurt på det. Hvordan ville du føle det hvis du fikk vite at du kan bli gjenforent med dine avdøde kjære her på jorden under de aller beste forhold?

Bibelen kommer med dette løftet: «Dine døde skal bli levende, . . . de skal stå opp.» Den sier også: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Jesaja 26: 19; Salme 37: 29, NW; jevnfør Matteus 5: 5.

Det er visse grunnleggende spørsmål vi må ha svar på for å kunne ha full tillit til slike løfter, nemlig: Hvorfor dør menneskene? Hvor er de døde? Og hvordan kan vi være sikker på at de kan få liv igjen?

Døden og hva som skjer når vi dør

Bibelen viser helt klart at det ikke var Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle dø. Han skapte det første menneskepar, Adam og Eva, satte dem i Eden, et jordisk paradis, og sa at de skulle sette barn til verden og utvide paradiset til å omfatte hele jorden. Det var bare hvis de var ulydige mot ham, at de skulle dø. — 1. Mosebok 1: 28; 2: 15—17.

Adam og Eva verdsatte ikke Guds godhet. De var ulydige og måtte derfor ta straffen for det. Gud sa til Adam: «Du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Før Adam ble skapt, eksisterte han ikke; han var jord eller støv. Og fordi han var ulydig og derved syndet, ble han dømt til å vende tilbake til jorden, til en tilstand av ikke-eksistens.

De døde lever ikke. Bibelen stiller døden og livet opp som kontraster: «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv.» (Romerne 6: 23) Bibelen viser at en som er død, er uten bevissthet: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Bibelen sier hva som skjer når et menneske dør: «Han går tilbake til sin jord. På den dag opphører hans tanker.» — Salme 146: 3, 4, NW.

Men hvorfor dør alle mennesker, når det bare var Adam og Eva som var ulydige mot den befalingen som ble gitt i Eden? Det kommer av at vi alle er født etter at Adam var ulydig, og at vi derfor har arvet synden og døden fra ham. Som Bibelen forklarer: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12; Job 14: 4.

Men noen spør: Har ikke menneskene en udødelig sjel som lever videre etter døden? Mange har lært det. Noen sier til og med at døden er en overgang til et annet liv. Men den tanken kommer ikke fra Bibelen. Guds Ord lærer at mennesket er en sjel, at din sjel er deg, med alle dine fysiske og mentale egenskaper. (1. Mosebok 2: 7; jevnfør 1. Korinter 15: 45.) Og Bibelen sier: «Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden.» (Jakob 5: 20) Det står ikke noe sted i Bibelen at mennesket har en udødelig sjel som lever videre etter at kroppen er død.

Hvordan menneskene kan få liv igjen

Etter at synden og døden hadde kommet inn i verden, åpenbarte Gud at det var hans hensikt at de døde skulle bli gjenreist til liv ved en oppstandelse. Bibelen sier derfor: «Abraham . . . regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde.» (Hebreerne 11: 17—19) Abraham hadde god grunn til å nære en slik tillit, for Bibelen sier om den Allmektige: «Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.» — Lukas 20: 37, 38.

Ja, den allmektige Gud har ikke bare den makt som skal til. Han har også et ønske om å oppreise dem som han velger å gi liv. Jesus Kristus sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Ikke så lenge etter at Jesus hadde sagt dette, møtte han et begravelsesfølge som kom ut fra byen Nain. Det var en ung mann som var død, en enkes eneste sønn. Da Jesus så enkens store sorg, ble han fylt av medlidenhet. Han sa til den døde: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp, og Jesus gav ham til hans mor. — Lukas 7: 11—17.

Jesu besøk hos Jairus, en forstander i den jødiske synagogen, vakte også stor begeistring. Jairus’ 12 år gamle datter var nettopp død. Men da Jesus kom fram til huset, gikk han inn til det døde barnet og sa: «Barn, stå opp!» Og hun reiste seg opp! — Lukas 8: 40—56.

Senere døde Jesu venn Lasarus. Da Jesus kom, hadde Lasarus allerede vært død i fire dager. Hans søster Marta sørget dypt, men gav likevel uttrykk for håp: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» Men Jesus gikk bort til graven, bad om at steinen foran den måtte bli tatt bort, og ropte: «Lasarus, kom ut!» Og Lasarus kom ut! — Johannes 11: 11—44.

Tenk over dette: I hvilken tilstand var Lasarus i de fire dagene han var død? Lasarus sa ikke noe om at han hadde levd i lykksalighet i himmelen eller var blitt pint i et helvete. Han ville sikkert ha fortalt det hvis det hadde vært tilfellet. Nei, Lasarus hadde vært død, uten bevissthet, og han ville ha fortsatt å være det helt til «oppstandelsen på den siste dag» hvis ikke Jesus hadde oppreist ham.

De miraklene Jesus utførte for 1900 år siden, hadde bare midlertidig virkning, for de som han oppreiste, døde igjen. Men Jesus viste derved at de døde kan bli levende igjen ved Guds kraft. Ved sine mirakler viste Jesus således i liten målestokk hva som skal skje på jorden under Guds rikes styre.

Når en av våre kjære dør

Når fienden døden rammer en av våre kjære, kan sorgen være stor, selv om vi setter vårt håp til oppstandelsen. Abraham var overbevist om at Sara skulle få liv igjen, men likevel leser vi at Abraham «sørget og gråt over Sara». (1. Mosebok 23: 2) Og hvordan var det med Jesus? Da Lasarus var død, ble Jesus «opprørt og rystet», ja, «Jesus gråt». (Johannes 11: 33, 35) Det er derfor ikke noe tegn på svakhet å gråte når man mister en av sine kjære.

Når et barn dør, er det spesielt hardt for moren. Bibelen forteller om den dype sorg en mor kan føle. (2. Kongebok 4: 27) Det er naturligvis også tungt for en far å miste et barn. «Å, om jeg var død i ditt sted!» utbrøt kong David da hans sønn Absalom var død. — 2. Samuelsbok 18: 33.

Men fordi du tror på oppstandelsen, blir ikke sorgen uutholdelig. Som Bibelen sier, behøver du ikke å «sørge som de andre, de som er uten håp». (1. Tessaloniker 4: 13) Du vil i stedet holde deg nær til Gud i bønn, og Bibelen lover at «han skal holde deg oppe». — Salme 55: 23, oversettelsen av 1930.

Sitatene fra Bibelen er hentet fra den norske oversettelsen av 1978 hvis ikke noe annet er angitt. Forkortelsen NW står for New World Translation of the Holy Scriptures.