Kapittel 7

Barn er en lønn, men medfører ansvar

1—4. a) Nevn noen av de forbausende trekkene ved fostrets utvikling. b) Hvordan kan en bedre forståelse av dette hjelpe en til å verdsette ordene i Salme 127: 3?

TANKEN på å bli far og mor har alltid fylt ektepar med forventning. En fødsel er nok en dagligdags foreteelse, men den er et resultat av innviklede prosesser som fyller oss med undring. Når vi får et innblikk i disse prosessene, kan vi bedre forstå hvorfor salmisten under inspirasjon ble tilskyndt til å si: «Se, barn er en gave fra [Jehova], livsfrukt er en lønn fra ham.» (Salme 127: 3) La oss se litt på det som går forut for et barns fødsel.

² En mannlig sædcelle smelter sammen med en eggcelle i en kvinne. De to cellene blir til én celle, som så begynner å dele seg. Den blir til to, de to blir til fire, de fire blir til åtte, og så videre inntil den ene cellen til slutt er blitt til et voksent menneske, som anslagsvis består av 60 billioner celler! Til å begynne med er alle cellene like, men så begynner de å differensiere seg — det dannes benceller, muskelceller, nerveceller, leverceller, øyeceller, hudceller og så videre.

³ Noen hemmeligheter i forbindelse med formeringen og differensieringen er blitt oppdaget, men det er fremdeles mye menneskene ikke vet. Hva er det som får den opprinnelige cellen til å begynne å dele seg? Hva er det  som bevirker at det etter hvert som celledelingen fortsetter, oppstår mange forskjellige slags celler? Hva er det som får de forskjellige celler til å gruppere seg slik at de enkelte kroppsdeler antar spesielle former, får en bestemt størrelse og utfører visse funksjoner? Hva er for eksempel grunnen til at noen celler blir til en lever, en nese eller en lilletå? Disse forandringene begynner å finne sted på bestemte tidspunkter. Hva er det som styrer denne utviklingen? Det voksende embryoet i morens kropp har dessuten en genetisk oppbygning som er annerledes enn hennes. Normalt ville kroppen hennes forkaste fremmed vev, for eksempel hud eller et organ som ble overført fra et annet menneske. Hvorfor forkaster den så ikke dette embryoet, som genetisk sett utgjør et fremmedlegeme, i stedet for å gi det næring i omkring 280 dager?

⁴ Alle disse forunderlige prosessene finner sted i samsvar med en timeplan fordi Jehova Gud programmerte dem inn i den ene cellen som ble dannet av sædcellen og eggcellen. Salmisten viser dette når han sier til Skaperen: «Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» — Salme 139: 16, NW.

UTVIKLING OG FØDSEL

5—8. Nevn noe av det som skjer mellom den fjerde uken av svangerskapet og fødselen.

⁵ Embryoet utvikler seg raskt. I den fjerde uken har det en hjerne, et nervesystem og et kretsløpssystem med et hjerte som pumper blodet gjennom blodårene. I seks uker dannes blodet i plommesekken. Denne funksjonen overtas så av leveren og til slutt av benmargen. I den femte uken begynner armer og ben å ta form, og i løpet av ytterligere tre uker kommer fingrer og tær til syne. I den sjuende uken er den viktigste  muskulaturen foruten øynene, ørene, nesen og munnen blitt dannet.

⁶ «Mine ben,» sier salmisten videre til Jehova, «var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom.» (Salme 139: 15) I den niende uken blir brusken i skjelettet til ben, og embryoet blir nå kalt et foster. «Du har skapt mine nyrer.» (Salme 139: 13, EN) Dette avsnitt av de prosesser Gud har satt i gang, begynner i den fjerde måneden, og nyrene filtrerer nå blodet.

⁷ Det fire måneder gamle fostret rører på seg og snur seg og bøyer fingrene eller tærne når det merker en kilende følelse i håndflaten eller under foten. Det griper ting med fingrene og suger på tommelen og forbereder seg på den måten til å ta til seg næring fra morens bryst. Det hikker, og moren merker dets bevegelser. I den sjette måneden er mange av organene fullt utviklet. Neseborene har åpnet seg, og øyenbrynene har vokst fram. Snart vil øynene åpne seg, og ørene vil også snart begynne å fungere, slik at barnet allerede som foster kan bli skremt av kraftige lyder.

⁸ Etter 40 uker begynner veene. Morens livmormuskler trekker seg sammen, og barnet blir drevet ut. Barnets hode blir da gjerne presset noe sammen, men ettersom knoklene i hjerneskallen ennå ikke er vokst sammen, vil hodet anta sin normale form igjen etter fødselen. Inntil nå har moren gjort alt for barnet — hun har forsynt det med oksygen og næring, varmet og beskyttet det og fjernet dets avfallsstoffer. Nå må barnet selv gjøre noe, og det straks, for ellers vil det dø.

9. Hvilke forandringer må ganske fort finne sted for at barnet skal kunne leve utenfor moren?

⁹ Det må begynne å puste for at lungene skal kunne forsyne blodet med oksygen. Men for at det skal kunne skje, må det straks finne sted en annen drastisk forandring: Blodet må ta en annen vei. Så lenge barnet  var inne i moren, var det en åpning i skilleveggen mellom høyre og venstre hjertehalvdel, og den forhindret at en stor del av barnets blod strømmet til lungene. Det meste av det blodet som fløt mot lungene, ble gjennom en stor blodåre ledet forbi lungene. Før fødselen går bare omkring ti prosent av blodet gjennom lungene; etter fødselen må alt blodet gå den veien, og det straks! For at det skal kunne skje, blir den store blodåren som ledet blodet forbi lungene, innsnevret noen sekunder etter fødselen, og det blodet som strømmet gjennom den, går nå til lungene. I mellomtiden blir åpningen i hjertets skillevegg stengt, og alt det blod som pumpes fra høyre side av hjertet, går nå til lungene for å bli forsynt med oksygen. Barnet puster, og blodet blir forsynt med oksygen. Dramatiske forandringer har funnet sted — og barnet lever! Salmisten sammenfatter det hele så vakkert i disse inspirerte ordene: «Du holdt meg avskjermet i min mors liv. Jeg takker deg, fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis.» — Salme 139: 13, 14, vers 13 fra NW.

10. Hvordan bør foreldre føle det når de tenker over barnets forunderlige utvikling i mors liv?

¹⁰ Hvor takknemlige bør ikke ektepar være for denne gaven fra Jehova, for evnen til å frambringe et menneske, et barn som er en del av dem begge, men som likevel er forskjellig fra dem begge! Ja, barn er virkelig «en gave fra [Jehova]»!

Å TA VARE PÅ ’GAVEN’

11. Hva bør de som tenker på å stifte familie, spørre seg selv, og hvorfor?

¹¹ Det var ikke bare av moralske grunner Jehova Gud bestemte at kjønnslig omgang skulle være begrenset til gifte mennesker. Han hadde også de barn som ville komme, i tankene. Et barn trenger både en far og en mor, som ikke bare elsker hverandre, men som også  er glad i barnet sitt og verner og beskytter det. Et nyfødt barn trenger den varme og trygghet som et hjem gir, et hjem med en far og en mor som gleder seg over det og vil sørge for at det vokser opp i et miljø som er gagnlig både for den fysiske og den åndelige utvikling det kommer til å gjennomgå. En mann og en hustru som tenker på å stifte familie, bør spørre seg selv: Ønsker vi virkelig et barn? Kan vi dekke de behov det har, ikke bare de fysiske behov, men også de følelsesmessige og åndelige behov? Vil vi gi det den rette oppdragelse og være et godt eksempel, et eksempel som det kan følge? Er vi villige til å påta oss det ansvar som påhviler foreldre, og til å bringe de offer det medfører? Da vi var barn, syntes vi kanskje at foreldrene våre la mange restriksjoner på oss, men når vi selv blir foreldre, forstår vi hvilken vanskelig oppgave det er å oppdra barn. Den oppgave som påhviler foreldre, medfører imidlertid ikke bare forpliktelser. Den bringer også mange gleder.

12—14. Hva kan en kvinne som er blitt gravid, gjøre for å bidra til at det barnet hun venter, skal bli friskt, ved a) det hun spiser? b) ved sin holdning til alkohol, tobakk og forskjellige legemidler? c) ved å holde sine følelser under kontroll?

¹² Beslutningen er truffet — enten av din mann og deg eller av biologiske omstendigheter. Du er blitt gravid. Du er nå stilt overfor den oppgave å sørge for denne «gave fra [Jehova]». Det innebærer blant annet at det nå er enkelte ting som du må spise, mens det er andre ting som du må unngå eller begrense ditt forbruk av. Som vordende mor må du spesielt sørge for at du spiser næringsmidler som inneholder jern, * for på fosterstadiet lagrer barnet så mye jern at det har nok i seks måneder etter fødselen. Du trenger mer melk enn vanlig (ost er også bra) for å skaffe til veie det kalsium barnet trenger for benbygningen. For å  unngå for stor vektøkning bør du ikke spise for mye karbohydrater. * Du skal nok spise for to, men husk at den ene er svært, svært liten!

¹³ Det kan også være andre faktorer du må ta i betraktning, avhengig av din levemåte. Når en vordende mor drikker alkohol, får også fostret alkohol i seg. Det er derfor nødvendig å utvise forsiktighet, for hvis hun drikker for mye alkohol, kan det føre til mentale eller fysiske svakheter hos barnet. Det har hendt at mødre som har drukket mye, har født barn som har vært drukne. Når moren røyker, blir nikotin ført inn i fosterets blodomløp, og noe av oksygenet i blodet blir fortrengt av karbonoksyd. Barnets muligheter til å oppnå normal helse kan på den måten bli ødelagt allerede før fødselen. Kvinner som røyker, aborterer oftere, og denne gruppen får også et høyere antall dødfødte barn. Hvis moren bruker narkotiske midler, kan barnet være avhengig av narkotika når det blir født. Det finnes også midler som blir brukt som medisin, og som ikke resulterer i avhengighet, men som kan skade barnet. Til og med det at moren drikker for mye kaffe, antas å ha skadelige virkninger på barnet.

¹⁴ Hvis moren blir utsatt for følelsesmessige påkjenninger, kan det også være årsak til hormonforstyrrelser som kan gjøre fostret overaktivt, og når barnet blir født, vil det være urolig og nervøst. Fostret er nok ’avskjermet i sin mors liv’, men det ville være en feiltagelse å tro at det er fullstendig avskåret fra omverdenen, for det kan bli påvirket av moren. Ettersom hun er fostrets eneste forbindelse med verden utenfor, er det i første rekke hun som bestemmer om påvirkningen blir god eller dårlig. Hvordan hun tar vare på seg selv, og hvordan hun reagerer i de forskjellige situasjoner, vil være  av betydning. Det sier seg selv at hun her trenger støtte fra dem hun omgås, og det er spesielt viktig at hennes mann viser henne kjærlighet og omsorg. Jevnfør 1. Samuelsbok 4: 19.

AVGJØRELSER SOM MÅ TREFFES

15, 16. Hvilke avgjørelser må treffes med hensyn til hvor og hvordan barnet skal fødes?

¹⁵ Skal du føde barnet på et sykehus, eller skal du føde det hjemme? Mange steder har en ikke noe valg. Det finnes kanskje ikke noe sykehus. Andre steder er en hjemmefødsel en sjeldenhet og noe som kanskje vil være forbundet med risikoer på grunn av mangel på erfaren hjelp, for eksempel av en jordmor. Så sant det er mulig, bør den vordende mor la seg undersøke av en lege under svangerskapet, slik at hun kan få vite om hun kan vente en normal fødsel, eller om hun må gjøre regning med at det vil støte til visse komplikasjoner.

¹⁶ Ønsker du å få full bedøvelse under fødselen, eller vil du at det skal være en «myk fødsel»? Det må dere, du og din mann, avgjøre etter at dere har tatt både fordeler og ulemper i betraktning. Ved den såkalte myke fødsel kan mannen være til hjelp. Barnet blir straks plassert hos moren. Noen mener at dette byr på fordeler som absolutt bør tas i betraktning, hvis undersøkelsene viser at det vil bli en fødsel uten komplikasjoner. Enkelte forskere hevder at den såkalte myke fødsel, som innebærer at barnet kommer til verden på en mindre brutal måte, har brakt gode resultater i form av barn med færre følelsesmessige problemer og færre psykosomatiske lidelser.

17—19. Hva har undersøkelser vist med hensyn til fordelene ved at barnet får være sammen med moren like etter fødselen?

¹⁷ Tidsskriftet Psychology Today for 17. desember 1977 sier:

«Psykologene har i årtier visst at det første året i et barns  liv kan ha uhyre stor innvirkning på den mentale og fysiske utvikling det senere gjennomgår. Det viser seg nå at barnets første dag — kanskje til og med de første 60 minuttene — er av like avgjørende betydning. De følelser moren får overfor barnet like etter fødselen, og den måten hun begynner å ta seg av det på, er av spesielt stor betydning. Nyere undersøkelser viser også at de første timene kan ha mye å si for morens holdning til barnet, hvor sterkt hun føler seg knyttet til det, og hvor godt hun vil kunne dra omsorg for det.»

¹⁸ Hvis moren ikke får full bedøvelse under fødselen, vil barnet være våkent, ha øynene åpne, se seg rundt, følge bevegelser, høre menneskelige stemmer og spesielt reagere på kvinnestemmer, som har et høyere toneleie. Øyekontakt mellom mor og barn kan fort bli opprettet. Dette ser ut til å være viktig, og mange mødre har gitt uttrykk for at de følte seg sterkere knyttet til barnet så snart det så på dem. Kroppslig kontakt mellom mor og barn like etter fødselen blir betraktet som en fordel for begge.

¹⁹ Forskere hevder at forstyrrelser hos småbarn som blir behandlet på sykehus, noen ganger kan spores tilbake til de første timene av deres liv. Sammenligninger som ble foretatt en måned etter fødselen, mellom barn som ved fødselen fikk den vanlige behandling, og barn som straks ble lagt inntil moren, viser at det sto bedre til med den siste gruppen. «Enda mer påfallende,» sier Psychology Today, «er det forhold at de barn som ved fødselen ikke ble fjernet fra moren, ved fem års alder hadde betydelig høyere IQ [intelligenskvotient] og klarte språktester bedre enn de barn som hadde fått den behandling som vanligvis blir gitt på fødselsklinikkene.»

20. Hva må en også ta i betraktning for å kunne treffe en forstandig avgjørelse i disse spørsmålene?

²⁰ I denne forbindelse er det imidlertid nødvendig å ta omstendighetene i betraktning. Vi må ikke tape av  syne det forhold at vi har arvet ufullkommenhet fra våre første foreldre. Dette berøver for eksempel en fødsel noe av dens naturlighet, og våre nedarvede mangler kan forårsake komplikasjoner. (1. Mosebok 3: 16; 35: 16—19; 38: 27—29) Når dere treffer en avgjørelse, bør dere derfor ta deres personlige omstendigheter i betraktning og ta hensyn til hva dere mener vil være klokest i deres tilfelle, enten andre mener at det svarer til den «ideelle» fødsel eller ikke.

21, 22. Nevn noen av fordelene ved amming.

²¹ Skal du amme barnet ditt? Det vil gi både deg og barnet mange fordeler. Morsmelken utgjør den beste næring for barnet. Den er lett å fordøye og beskytter barnet mot infeksjoner, fordøyelsesbesvær og åndedrettsproblemer. De første dagene utsondrer brystene kolostrum, en gulaktig væske som er spesielt bra for barnet 1) fordi den har lavt innhold av fett og karbohydrater og derfor er lettere å fordøye, 2) fordi den inneholder flere immunstoffer enn den morsmelken som dannes noen dager senere, og 3) fordi den har en lett laksativ virkning, slik at de celler, det slim og den galle som har samlet seg i barnets tarmer før fødselen, kan fjernes.

²² Ammingen er som nevnt også til gagn for moren. Den reduserer blødninger fordi diingen får livmoren til å trekke seg sammen. Diingen får også brystkjertlene til å produsere mer melk, og mødre som har fryktet for at de ikke skulle ha nok melk, oppdager at det ikke er noe problem. Regelmessig amming fører i noen tilfelle til at eggløsningen og menstruasjonen ikke straks kommer i gang igjen, og tjener således som et naturlig befruktningshindrende middel. Den amerikanske kreftforening sier dessuten at «det er færre tilfelle av brystkreft blant mødre som ammer». Ammingen er også en fordel for familiens budsjett.

 BARNETS UTVIKLING — HVA RETTER DU DIN ’PIL’ MOT?

23. Hvilke prinsipper ved barneoppdragelse blir understreket i Salme 127: 4, 5?

²³ «Som piler i en krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. Sæl er den mann som fyller sitt pilekogger med dem.» (Salme 127: 4, 5) En pil vil bare være til nytte hvis den når målet. En må være nøye med innsiktingen hvis den skal treffe der hvor en ønsker. Det er på lignende måte viktig at dere som foreldre legger visdom for dagen og under bønn tenker over hva slags start dere ønsker å gi deres barn i livet. Vil han eller hun forlate hjemmet som et avbalansert, modent menneske som er respektert av andre og til ære for Gud?

24. a) Hva slags miljø bør foreldrene sørge for at barna deres vokser opp i? b) Hvorfor er dette så viktig?

²⁴ Allerede før barnet er født, bør dere bestemme dere for hvordan dere skal dra omsorg for det, og hvilken opplæring dere skal gi det. Det førstefødte barnets verden består i første rekke av foreldrene. Hva slags verden vil det være? Vil det være tydelig at foreldrene har lagt seg denne veiledningen fra Guds Ord på hjerte: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus»? (Efeserne 4: 31, 32) Atmosfæren i hjemmet vil virke på barnet. Gjør hva du kan for at ditt barns verden skal være fredelig og trygg og preget av varme og kjærlighet. Et barn som blir elsket, og som får vokse opp i et slikt miljø, vil utvikle egenskaper som er i samsvar med det. Det vil merke hvilke følelser dere legger for dagen, og det vil følge deres eksempel. Skaperens arvelover sørget på en vidunderlig måte for barnets utvikling før fødselen. Hvordan vil dere forme barnet etter fødselen? Mye avhenger av forholdene i hjemmet. Dette avgjør i like høy grad som genene hvordan barnet vil bli som voksen. «Lær  gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — Ordspråkene 22: 6.

25, 26. Hvorfor er det rimelig at foreldre bruker mye tid på barna sine og vier dem stor oppmerksomhet?

²⁵ Ingen mann eller kvinne kan frambringe et enkelt gresstrå, men sammen kan et ektepar frambringe et annet menneske — en skapning som er uhyre komplisert, og som skiller seg ut fra alle andre på jorden! Det er et så stort mirakel at det er ubegripelig at det er så mange som ikke verdsetter det hellige ansvar som følger med det. Folk planter blomster, de vanner dem og gjødsler dem og luker vekk ugress — alt sammen bare for å kunne ha en vakker hage. Skulle vi ikke så være villige til å bruke mye mer tid på barna våre og gjøre oss langt flere anstrengelser for at de skal bli harmoniske mennesker?

²⁶ Et gift par har rett til å få barn. Deres barn har også rett til å ha foreldre, ikke bare i navnet, men også i gavnet. En kristen som har innvigd sitt liv til Gud, bruker kanskje mye tid og mange krefter på å gjøre andre kjent med hva Bibelen lærer, i håp om å gjøre disipler, men han har kanskje ikke alltid like stor framgang i dette arbeidet. Burde så ikke kristne foreldre bruke enda mer tid på å gi barna sine «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje»? (Efeserne 6: 4) Må det ikke være en stor glede å oppdra et barn slik at det blir en trofast tjener av livets Giver, Jehova Gud? Foreldrene, som har gitt en slik sønn eller datter livet, må føle seg rikelig belønnet. — Ordspråkene 23: 24, 25.

27. Hvorfor må en under oppdragelsen av et barn ta hensyn til dets personlighet?

²⁷ Salme 128: 3 sammenligner barn med oliventrær: «Din kone er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, og dine sønner rundt ditt bord er som unge oliventrær.» Trær kan ved den måten de dyrkes på, eller ved  beskjæring bringes til å anta forskjellige former. Det finnes trær som en kan få til å vokse oppover en husvegg. Andre kan en få til å bre seg utover bakken. Noen typer beskjærer en til og med røttene på, slik at de blir hemmet i veksten. Et gammelt ordtak understreker hvordan opplæring i den tidligste barndom også vil forme et barn: «Den må tidlig krøkes som god krok skal bli.» Her må en imidlertid innta en likevektig holdning. Barnet trenger riktignok veiledning, slik at det kan lære seg å handle i samsvar med rettferdige normer. Men foreldrene bør ikke vente at de skal kunne forme barnet i samsvar med et bestemt ideal som de har med hensyn til den personlighet det skal få. En kan ikke få et oliventre til å bære fikener. Lær ditt barn til å vandre på rette veier, men forsøk ikke å tvinge det inn i en bestemt form, slik at det ikke får utvikle sin personlighet og sine medfødte evner på normal måte. Ta deg tid til å lære ditt barn å kjenne. Du bør så behandle det som et ungt tre og gi det veiledning som kan beskytte det og lede det i riktig retning, men som ikke hindrer det i å utvikle sine gode anlegg.

EN GAVE FRA JEHOVA

28. Hva kan vi lære av det som sies i 1. Mosebok 33: 5, 13, 14 om Jakobs omsorg for sine barn?

²⁸ Patriarken Jakob viste at han hadde omsorg for sine barn. Da det ble foreslått at han skulle foreta en reise som ville ha vært for anstrengende for barna, sa han til den som kom med dette forslaget: «Du vet, herre, at barna ikke tåler mye, og at jeg må sørge for mine lamsauer og nybære kuer. Driver en dem for hardt, om det bare er en eneste dag, stryker alt småfeet med. Vil ikke du dra i forveien for din tjener, herre? Så kan jeg følge etter i ro og mak, med en fart som høver for buskapen og barna.» Da han tidligere traff sin bror, Esau, fikk han spørsmålet: «Hvem er det  du har med deg der?» Han svarte: «Det er de barna som Gud i nåde har gitt din tjener.» (1. Mosebok 33: 5, 13, 14) Foreldre i vår tid bør ikke bare i likhet med Jakob ta hensyn til sine barn, men de bør også i likhet med ham betrakte dem som en gave fra Jehova. Før en mann gifter seg, bør han naturligvis tenke alvorlig over om han er i stand til å forsørge kone og barn. Bibelen gir følgende råd: «Fullfør ditt arbeid ute, gjør deg ferdig på åkeren, så kan du bygge ditt hus.» (Ordspråkene 24: 27) I samsvar med denne praktiske veiledningen bør en mann som tenker på å gifte seg og stifte familie, forberede seg med tanke på det. Da behøver ikke to ektefeller å frykte for et svangerskap som ikke er planlagt, selv om det kanskje medfører en økonomisk byrde, men de kan glede seg over det.

29. Hvorfor bør en nøye tenke over om en ønsker å sette barn til verden?

²⁹ Hvorvidt en skal sette barn til verden, er et spørsmål en bør tenke alvorlig over. Det gjelder ikke bare det første barnet, men også hvorvidt en skal ha flere. Har dere som foreldre vanskelig for å sørge for de barn dere allerede har, og gi dem den nødvendige opplæring? Da bør respekt for deres Skaper og også egenskapen kjærlighet få dere til å tenke over hvordan dere kan vise selvkontroll for å forhindre at familien øker.

30. a) Hvorfor kan vi si at et barn i virkeligheten tilhører Gud? b) Hvordan bør dette berøre foreldrenes holdning?

³⁰ Hvem tilhører egentlig barnet? I én forstand tilhører det dere. Men i en annen forstand tilhører det Skaperen. Det er blitt overlatt i deres varetekt, akkurat som dere som barn var overgitt i deres foreldres varetekt. Men dere var ikke deres foreldres eiendom som de kunne behandle akkurat slik som de ønsket, og i den forstand er heller ikke deres barn deres eiendom. Foreldrene kan ikke bestemme det øyeblikk befruktningen skal finne sted, og de kan heller ikke styre eller  kontrollere barnets utvikling i mors liv. De kan hverken se eller fullt ut forstå de forunderlige prosesser som finner sted. (Salme 139: 13, 15; Forkynneren 11: 5) Hvis en eller annen fysisk ufullkommenhet resulterer i abort eller i at barnet er dødfødt, kan de ikke bringe det døde barnet tilbake til livet. Vi må derfor i ydmykhet erkjenne at Gud er alles Livgiver, og at vi alle tilhører ham: «Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører [Jehova] til.» — Salme 24: 1.

31, 32. a) Hvilket ansvar har foreldre overfor Gud? b) Hva blir resultatet når en er seg dette ansvar bevisst?

³¹ Dere er ansvarlige for de barn dere setter til verden, og dere er også ansvarlige overfor Skaperen for hvordan dere oppdrar dem. Han skapte jorden for at den skulle bli befolket, og han ga våre første foreldre evnen til å formere seg for at denne hensikt skulle bli gjennomført. Da de falt fra ham, stilte de seg på samme side som Motstanderen, som hevdet at Gud ikke utøvde sitt overherredømme over sin familie av skapninger i himmelen og på jorden på rette måte. Ved å oppdra barna dine slik at de blir mennesker som er trofaste mot sin Skaper, kan du og din familie bevise at Motstanderen er en løgner, og at Jehova Gud er sannferdig. Som Ordspråkene 27: 11 (EN) sier: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!»

³² Når dere ivaretar de forpliktelser dere har overfor deres barn, og også de forpliktelser dere har overfor Gud, vil dere føle at dere lever et virkelig meningsfylt liv. Dere kan fylt av takknemlighet si med salmisten: «Livsfrukt er en lønn.» — Salme 127: 3.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 93]

God kontakt nå forhindrer at det oppstår en generasjonskløft senere