Hvordan du kan glede dine foreldres hjerte
Kapittel 12
Hvordan du kan glede dine foreldres hjerte
1. Hvorfor er det riktig å hedre sine foreldre?
ENTEN vi fortsatt er svært unge, er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker eller for lengst er voksne menn og kvinner, er vi alle barn av noen. Tenk på all den omsorg våre foreldre har vist oss, tenk på alle de selvoppofrende anstrengelser de har gjort seg for vår skyld, og tenk på alt det arbeid de har lagt ned på oss, og alle de pengene de har brukt på oss i over 20 år, fra den spede barndom til vi ble voksne! Det er vanskelig å anslå hvor store verdier dette representerer. Våre foreldre har dessuten gitt oss noe som vi aldri kan gi dem igjen, for i tillegg til alt dette har de gitt oss livet. Uten dem ville vi ikke ha vært til. Denne innlysende sannhet er i seg selv mer enn god nok grunn til at vi skulle gi akt på den guddommelige befalingen: «Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.» — Efeserne 6: 2, 3.
2. Hvorfor bør vi være takknemlige overfor våre foreldre?
2 Selv om vi i første rekke står i gjeld til vår Skaper, den egentlige Kilde til alt liv, bør vi også føle dyp takknemlighet overfor våre foreldre. Hva kan vi gi dem til gjengjeld for det de har gitt oss? Guds Sønn sa at en ikke kan kjøpe liv for all verdens rikdommer, for det lar seg ganske enkelt ikke gjøre å sette en prislapp på livet. (Markus 8: 36, 37; Salme 49: 7—9) Guds Ord sier: «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre.» (Romerne 13: 8) Vi bør spesielt føle oss tilskyndt til å vise foreldrene våre kjærlighet. Det er noe vi skylder dem så lenge både de og vi lever. Vi kan ikke gi dem liv, slik som de ga oss liv, men vi kan gi dem noe som gjør livet verdt å leve. Vi kan øke deres glede og bidra til at de oppnår dyp tilfredshet. Vi kan gjøre det på en spesiell måte, slik som ingen andre kan, fordi vi er deres barn.
3. Hvilke egenskaper hos et barn kan ifølge Ordspråkene 23: 24, 25 bringe foreldrene glede?
3 Som Ordspråkene 23: 24, 25 sier: «Den rettferdiges far kan sannelig juble, den som får en klok sønn, blir glad. Vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg, juble.» Alle foreldre har et naturlig ønske om å kunne være stolte av barna sine og glede seg over dem. Kan våre foreldre glede seg over oss?
4. Hva blir barna oppfordret til i Kolosserne 3: 20?
4 Det avhenger i høy grad av hvorvidt vi respekterer deres stilling og hører på deres veiledning. Til dem som fremdeles er unge, sier Gud: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje.» (Kolosserne 3: 20) Når det sies «alle ting», betyr det naturligvis ikke at foreldrene kan forlange at barna skal gjøre ting som er i strid med Guds Ord, men det viser at så lenge vi er unge, er de forpliktet til å veilede oss på alle livets områder. — Ordspråkene 1: 8.
5. Hva kan en ungdom spørre seg selv om med hensyn til hva han ville vente av sine barn hvis han hadde noen?
5 Er du ennå ung? En dag vil du kanskje selv bli far eller mor. Ønsker du at du da skal få barn som behandler deg med respekt, eller barn som er trassige, og som kanskje later som om de hører på deg, men som er ulydige så snart du er utenfor synsvidde? Slike barn bringer ikke glede til foreldrene sine, for Ordspråkene 17: 25 sier: «En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far, til bitter sorg for henne som fødte ham.» Akkurat som du har en spesiell evne til å gjøre foreldrene dine lykkelige, kan du også bringe dem større sorg og skuffelse enn noen annen. Hva du vil gjøre, avhenger av din oppførsel.
Å TILEGNE SEG VISDOM TAR TID
6. Hvilket eksempel viser at en vanligvis får større visdom med alderen?
6 De unge bør være klar over at alder er en viktig faktor hva det å tilegne seg visdom angår. Er du ti år gammel? Da er du sikkert klar over at du vet mer nå enn du gjorde da du var fem år. Er du 15? Du vet da mer nå enn du gjorde da du var ti, ikke sant? Nærmer du deg de 20? Da skjønner du sikkert at du vet mer nå enn du gjorde da du var 15. Det er lett å se bakover og forstå at en blir visere og forstandigere med årene, men det er vanskelig å se framover og erkjenne denne sannhet. Uansett hvor vis og forstandig en ungdom føler seg, bør han eller hun imidlertid være klar over at det lar seg gjøre å tilegne seg enda større visdom etter hvert som årene går.
7. Hva kan vi lære av de råd kong Rehabeam fikk?
7 Hva lærer du av dette? At foreldrene dine, som er eldre enn du og har større erfaring enn du, er i besittelse av større visdom enn du og bedre kan takle livets problemer. Det er vanskelig for mange unge å godta denne kjensgjerning. De omtaler kanskje eldre mennesker som «gammeldagse». Noen er kanskje det, men mange er det ikke, like lite som alle unge er uansvarlige bare fordi noen er det. Det er ikke uvanlig at unge mennesker tror at de er visere enn de eldre. En konge i Israel begikk denne feilen, noe som fikk katastrofale følger. Da Rehabeam 41 år gammel ble konge etter sin far, Salomo, ba folket ham om at han måtte lette deres byrder. Rehabeam rådførte seg med de eldre mennene, og disse oppfordret ham til å vise mildhet og godhet. Deretter vendte han seg til de unge mennene, og de rådet ham til å treffe hardere tiltak. Han fulgte deres råd. Hva ble så resultatet? Ti av de 12 stammene gjorde opprør, og Rehabeam fikk bare beholde omkring en sjettedel av riket. Det var de gamle, ikke de unge, som ga ham et vist råd. «Hos gråhårete er visdom, og langt liv gir forstand.» — Job 12: 12, EN; 1. Kongebok 12: 1—16; 14: 21.
8. Hvilken innstilling bør ifølge Bibelen unge mennesker ha til eldre, foreldrene innbefattet?
8 Du bør ikke betrakte den veiledning foreldrene dine gir deg, som gammeldags bare fordi de ikke lenger er unge. Husk i stedet hva Guds Ord sier: «Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor!» De eldre fortjener å bli vist respekt. «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er [Jehova].» Mange unge ignorerer riktignok disse påbudene. Men dette har ikke ført til lykke, hverken for dem selv eller for deres foreldre. — Ordspråkene 23: 22; 3. Mosebok 19: 32.
GJØR DIN DEL
9. Hvordan blir en familie berørt hvis et av dens medlemmer klager unødig eller er opprørsk?
9 Det er ikke til å komme forbi at det du gjør, berører andre. Hvis ett medlem av familien har det vondt, blir alle de andre urolige. Og hvis ett medlem av familien klager eller er opprørsk, blir freden i familien forstyrret. For at familielivet skal bli lykkelig, må hvert enkelt familiemedlem gjøre sitt. — Jevnfør 1. Korinter 12: 26.
10. Hvorfor er det gagnlig for barn å lære å utføre et godt arbeid?
10 Det er mange positive, konstruktive ting du kan gjøre. Foreldrene arbeider hardt for å dekke familiens behov. Hvis du er ung og bor hjemme, kan du hjelpe til. Mye av livet går med til arbeid. Enkelte klager over det. Men hvis du lærer deg å utføre et godt arbeid og å utføre det med det rette motiv, vil du oppnå sann tilfredshet. Men den som ikke gjør sin del, men venter at andre skal gjøre alt for ham, lærer aldri hva sann tilfredshet er, og andre vil bli irritert på ham. Han vil, som Bibelen sier, bli som «røk for øynene» for dem. (Ordspråkene 10: 26; Forkynneren 3: 12, 13) Når du får i oppdrag å gjøre et eller annet i hjemmet, bør du derfor gjøre det og utføre et godt arbeid. Og hvis du virkelig ønsker å glede foreldrene dine, bør du gjøre noe uoppfordret, uten at du blir bedt om det. Du vil sannsynligvis finne at nettopp det bringer deg aller størst glede, fordi du gjorde det ganske enkelt for å glede dem.
11. Hvordan kan det barna sier eller gjør, kaste et gunstig lys over foreldrene?
11 Når et ungt menneske gjør inntrykk på noen, vil de nesten alltid vite hvem foreldrene er. Da den unge David la bemerkelsesverdig stort mot og en enestående tro for dagen, spurte kong Saul straks: «Hvem er denne gutten sønn av?» (1. Samuelsbok 17: 55—58) Du bærer din families navn. Det du gjør, og hva slags menneske du er, vil berøre folks syn på dette navnet og på foreldrene dine, som ga deg det. Det er mange måter du kan bringe ære til foreldrene dine på, både i nabolaget og på skolen. Du kan gjøre det ved å være vennlig og hjelpsom og vise respekt for andre. Samtidig vil du da også bringe ære til din Skaper. — Ordspråkene 20: 11; Hebreerne 13: 16.
12. Hvorfor vil det være gagnlig for barna å samarbeide med foreldrene i deres anstrengelser for å oppdra dem på rette måte?
12 Dine foreldres lykke er i høy grad avhengig av hvorvidt du er lykkelig. Når de bestreber seg på å oppdra deg, er det for å gi deg en god start i livet. Samarbeid med dem. Da vil du bringe dem stor glede, for de har ditt beste i tankene. Som en bibelskribent under inspirasjon uttrykte det: «Min sønn, har du visdom i hjertet, blir jeg også inderlig glad.» (Ordspråkene 23: 15) Hvis foreldrene dine er klar over at de overfor Gud er forpliktet til å veilede deg på den sanne visdoms veier, bør du hjelpe ’dem til trofast å gjøre det. «Hør på råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.» — Ordspråkene 19: 20.
13. Hva kan hjelpe et barn til å få det rette syn på de restriksjoner foreldrene pålegger det?
13 Av og til synes du kanskje at foreldrene dine forlanger for mye av deg, eller at de pålegger deg for mange restriksjoner. Det er ikke alltid lett å legge den rette likevekt for dagen i forbindelse med oppdragelse. Hvis du selv en dag får familie, vil du bli stilt overfor det samme problemet. Når foreldrene ikke vil at du skal være så mye sammen med enkelte ungdommer, når de advarer deg mot narkotika, eller når de vil at du til en viss grad skal begrense din omgang med det annet kjønn, bør du stoppe opp og tenke over hvor mye bedre det er å ha foreldre som tukter barna sine, enn å ha foreldre som inntar en likegyldig holdning. (Ordspråkene 13: 20; 3: 31) Legg deg det de sier, på hjerte. Du vil selv høste gagn av det, og du vil glede dem. — Ordspråkene 6: 23; 13: 1; 15: 5; Hebreerne 12: 7—11.
14, 15. Hvilke bibelske prinsipper kan hjelpe et barn til å bevare freden når det oppstår problemer blant familiemedlemmene?
14 Det oppstår naturligvis mange situasjoner i hjemmet som ikke du har skylden for. Men den måten du reagerer på, har innflytelse på atmosfæren i hjemmet. Bibelen gir dette rådet: «Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 18) Dette er ikke alltid lett. Vi er alle forskjellige. Vi ser på tingene på forskjellige måter, og vi reagerer ikke likt. Til sine tider har vi derfor forskjellige meninger og forskjellige ønsker. Sett at du er uenig med broren eller søsteren din. Du synes kanskje at han eller hun er selvisk. Hva vil du da gjøre?
15 Enkelte barn begynner straks høylytt å komme med beskyldninger mot den annen part og forlanger at faren eller moren skal gripe inn. Eller det kan være at de tar saken i sin egen hånd og begynner å dytte og slå for å få viljen sin. Men det inspirerte ordspråket sier: «Klokskap gjør mennesket langmodig.» (Ordspråkene 19: 11) På hvilken måte? Klokskapen får en person til å ta formildende omstendigheter i betraktning. (Det som ble gjort, ble kanskje ikke gjort med vilje.) Den får ham til å huske alle de gangene han selv har handlet galt. (Og hvor takknemlig er han ikke for at Gud har tilgitt ham!) Den får ham også til å innse at selv om broren hans eller søsteren hans har handlet galt, vil det være galt av ham å bli sint og forstyrre freden i familien. Om en som legger en slik klokskap for dagen, sier ordspråket videre: «Å bære over med urett er en pryd for mannen.» — Se også Kolosserne 3: 13, 14.
16. Hvilken oppførsel vil gudfryktige foreldre glede seg over å se hos barna sine?
16 Det som får gudfryktige foreldre til å glede seg, er i grunnen det samme som gleder Jehovas hjerte. Det som gjør dem vondt, gjør også ham vondt. (Salme 78: 36—41) Foreldre som ikke kjenner Jehova Guds sinn, gleder seg kanskje hvis barna blir populære i verden, hvis de gjør seg et navn, tjener mange penger, og så videre. Foreldre som har Jehova til Gud, vet imidlertid at denne verden og dens lyster forgår, men at «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». (1. Johannes 2: 15—17) Det som gjør dem virkelig lykkelige, er derfor å se at barna deres adlyder sin Skaper, gjør hans vilje og gjenspeiler hans egenskaper. Det er sant at gudfryktige foreldre gleder seg når barna gjør det bra på skolen. Men de gleder seg enda mer når deres oppførsel på skolen og ellers gjenspeiler lojalitet overfor Guds normer og et ønske om å behage ham. Og de gleder seg spesielt når barna deres fortsetter å finne glede i å gå på Jehovas veier også etter at de er blitt voksne.
BARNAS FORPLIKTELSE TIL Å SØRGE FOR FORELDRENE
17—19. Hvordan kan voksne sønner og døtre vise at de setter pris på foreldrene sine?
17 Vår interesse for foreldrene våre bør ikke kjølne hvis vi forlater hjemmet når vi blir voksne. Vi ønsker å gjøre dem lykkelige hele livet. De sørget for å dekke våre behov i mange år, noe som ofte betydde at de måtte bringe store offer. Hva kan vi gjøre nå for å vise vår takknemlighet?
18 Vi kan huske det guddommelige påbudet: «Du skal hedre far og mor.» (Matteus 19: 19) Vi har det kanskje travelt. Men vi bør være klar over at det betyr mye for foreldrene våre at de hører fra oss, og at vi besøker dem.
19 Etter hvert som årene går, kan vi kanskje «hedre» foreldrene våre på andre måter. Hvis de har behov for materiell hjelp, kan du vise din verdsettelse av alt det de gjorde for deg, og også av Jehovas rettferdige krav. Apostelen Paulus skrev angående de eldre: «Har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» — 1. Timoteus 5: 3, 4.
20, 21. a) Hva innbefatter ifølge Matteus 15: 1—6 det å hedre foreldrene? b) Er det noe som kan frita en person fra å hedre foreldrene sine på denne måten?
20 At det å «hedre» foreldrene kan innbefatte det å gi dem materiell støtte, framgår tydelig av Bibelen. Ved én anledning hadde fariseerne anklaget Jesus og hans disipler for å bryte de overleverte forskriftene. Jesus svarte ved å si: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? For Gud sa: Du skal hedre far og mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet — han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» — Matteus 15: 1—6.
21 Når de sa at deres penger eller eiendeler skulle være «en gave til templet», var de ifølge de overleverte regler fritatt for den forpliktelse å sørge for foreldrene. Men Jesus var ikke enig i dette. Og vi som lever nå, bør legge oss hans ord på hjerte. Det er nok så at den sosiale velferd i mange land dekker noen av de behov foreldre som har kommet opp i årene, har. Men er dette virkelig nok? Hvis det ikke er det, eller hvis det ikke er slike sosiale goder der hvor de bor, vil barn som hedrer foreldrene sine, gjøre hva de kan for å gi dem det de mangler. Det å sørge for sine gamle foreldre som har behov for hjelp, er som apostelen Paulus sier, et bevis på gudsfrykt, på ens hengivenhet overfor Jehova Gud selv, som står bak familieordningen.
22. Hva bør vi gi foreldrene våre foruten materielle ting?
22 Vi bør imidlertid ikke tro at det er nok at våre gamle foreldre har mat, klær og et sted å bo. De har også følelsesmessige og åndelige behov. De har ofte stort behov for kjærlighet og oppmerksomhet. Så lenge vi lever, trenger vi å vite at noen er glad i oss, at vi tilhører noen, at vi ikke er alene. Barna bør ikke unnlate å ta hensyn til sine gamle foreldres fysiske eller følelsesmessige behov. «Den som er hard mot sin far og jager bort sin mor, er en dårlig og skamløs sønn.» — Ordspråkene 19: 26.
23. Hvordan kan et barn være til glede for foreldrene sine?
23 Helt fra barndommen av og opp i voksen alder spiller barna en viktig rolle i foreldrenes liv. Mange barn gir foreldrene sine store sorger og bekymringer. Men hvis du respekterer den stilling foreldrene dine har, og gir akt på deres veiledning, hvis du viser dem sann kjærlighet og hengivenhet, kan du være til glede for dem hver dag. Ja, «vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg, juble». — Ordspråkene 23: 25.
[Studiespørsmål]
