Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Verdien av å tukte barna i kjærlighet

Verdien av å tukte barna i kjærlighet

Kapittel 10

Verdien av å tukte barna i kjærlighet

1. Hva er nødvendig hvis barna skal bli lydige?

BARN blir ikke uten videre lydige, kjærlige og veloppdragne. De blir formet ved det eksempel som blir satt, og ved den tukt som gis.

2. Hvordan er de synspunkter mange barnepsykologer framholder, i strid med den veiledning Bibelen gir?

2 Mange barnepsykologer sier at foreldre ikke må straffe sine barn. En sa: «Er dere mødre klar over at hver gang dere refser barnet deres, viser dere at dere hater det?» Men Gud sier i sitt Ord: «Den som elsker [sin sønn], tukter ham tidlig.» (Ordspråkene 13: 24) For et par årtier siden ble markedet, spesielt i de vestlige land, oversvømt av bøker om den såkalte frie barneoppdragelse. Psykologene sa at tukt ville hemme barnet og hindre dets utvikling, og bare tanken på å refse barna virket skremmende på dem. Deres teorier var helt og holdent i strid med den veiledning Jehova Gud gir. Hans Ord sier at en ’høster det en sår’. (Galaterne 6: 7) Hva viser så kjensgjerningene etter at den frie barneoppdragelse er blitt praktisert i et par årtier?

3, 4. Hva har det at barn ikke har fått den rette tukt i hjemmet, ført til, og hva blir derfor nå anbefalt av mange?

3 Den kolossale økningen i forbrytelser er velkjent. I mange industrialiserte land blir over 50 prosent av de alvorlige forbrytelsene begått av ungdommer. Enkelte steder i verden er skolene det rene arnested for opptøyer, slåsskamper, utskjelling, vandalisme, overfall, pengeutpressing, brannstiftelser, ran, voldtektsforbrytelser, narkotikamisbruk og mord. En talsmann for en lærerforening i et større land la ansvaret for disiplinproblemet på skolens manglende evne til å nå barna på et tidlig tidspunkt og pekte på at ungdomskriminaliteten var en følge av oppløsningen av familien og foreldrenes uvillighet til å fastsette rimelige normer for oppførsel for barna sine. Et oppslagsverk (The Encyclopædia Britannica) tar opp spørsmålet om ’hvorfor enkelte medlemmer av en familie blir kriminelle, mens andre ikke blir det’. Det sier: «Oppdragelsesmetodene i familien kan enten være for slappe, for strenge eller for inkonsekvente. Ifølge en amerikansk undersøkelse har over 70 prosent av kriminelle menn fått en ufornuftig oppdragelse.»

4 Følgene av den frie barneoppdragelse har fått mange til å forandre mening og igjen legge vekt på betydningen av tukt.

TUKT

5. Hva er Bibelens syn på det å gi tukt?

5 Tukt kan redde et barns liv, for Guds Ord sier: «Refsing og tukt er en vei til livet.» Og: «La ikke gutten mangle tukt!» Hvorfor ikke? For da «skal han ikke dø». (Ordspråkene 6: 23; 23: 13) Hvis barnas beste ligger foreldrene på hjerte, vil de ikke være likegyldige eller slappe når det gjelder oppdragelsen av barna. Kjærligheten vil få dem til å gripe inn på en forstandig og rettferdig måte når det er nødvendig.

6. Hva innbefatter tukt?

6 Tukt er imidlertid ikke begrenset til straff. Tukt er blitt definert som ’veiledning og opplæring i samsvar med en bestemt plan eller innenfor en viss ramme’. Det er grunnen til at Ordspråkene 8: 33 (NW) ikke sier ’føl tukt’, men «hør på tukt og bli vis». En kristen må ifølge 2. Timoteus 2: 24, 25 «være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot». Uttrykket «vise til rette» som forekommer her, er oversatt fra det samme greske ordet som er oversatt med ’tukte’ i Hebreerne 12: 9: «Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?»

7. Hvilke gode resultater bringer det at foreldre tukter barna sine?

7 Foreldre som ikke tukter barna sine, vil ikke vinne deres respekt, like lite som herskere som tillater urette handlinger, blir respektert av undersåttene. Når et barn blir tuktet på rette måte, forstår det at foreldrene er interessert i det. Dette bidrar til å skape en fredelig atmosfære i hjemmet, for tukt «gir . . . fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den». (Hebreerne 12: 11) Ulydige, uoppdragne barn vil være en kilde til stadig irritasjon i et hvilket som helst hjem, og slike barn er aldri virkelig tilfreds, ikke engang med seg selv. «Tukt din sønn, så gir han deg ro og gjør deg inderlig glad.» (Ordspråkene 29: 17) Etter at et barn er blitt tuktet på en kjærlig, men bestemt måte, kan det se litt annerledes på tingene og få en ny start, og det blir ofte mye hyggeligere å være sammen med. Tukt gir virkelig ’fred som frukt’.

8. Hvordan kan foreldre tukte barna sine i kjærlighet?

8 «Herren tukter den han elsker.» (Hebreerne 12: 6) Det samme kan sies om foreldre som virkelig har sine barns beste for øye. Tukt må gis i kjærlighet. Det er naturlig at en blir sint når barnet har gjort noe galt, men som Bibelen viser, bør en ’holde seg i tømme når en lider ondt’. (2. Timoteus 2: 24, NW) Når vreden har lagt seg, vil kanskje det gale barnet har gjort, ikke synes å være så alvorlig: «Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» (Ordspråkene 19: 11; se også Forkynneren 7: 8, 9.) Det kan kanskje være formildende omstendigheter. Barnet er kanskje overtrett, eller det er kanskje ikke helt i form. Eller det kan være at det ganske enkelt har glemt det som er blitt sagt til det. Selv voksne gjør jo det, ikke sant? Men selv om en ikke kan overse det som er galt, bør tukten ikke gis i form av et ukontrollert utbrudd som ganske enkelt er en måte å få utløp for sin vrede på. Tukt innbefatter veiledning, men et vredesutbrudd er ikke en leksjon i selvkontroll. Det er tvert imot et uttrykk for mangel på selvkontroll. Barnet får ikke følelsen av at foreldrene er interessert i det, slik som når tukt blir gitt på rette måte. Det er derfor viktig å innta en likevektig holdning. Det skaper en fredelig atmosfære.

NØDVENDIGHETEN AV Å TREKKE OPP TYDELIGE GRENSER

9. Hva bør foreldre gi barna sine, slik det framgår av Ordspråkene 6: 20—23?

9 Foreldre skal gi sine barn retningslinjer. «Min sønn, hold de bud du fikk av din far, forkast ikke det du har lært av din mor! Knytt dem alltid til ditt hjerte, og bind dem fast om din hals! Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg. For budet er en lykt og læren et lys, refsing og tukt er en vei til livet.» Disse retningslinjene som foreldrene gir barnet, skal tjene til å veilede og beskytte det, og de viser at foreldrene er interessert i barnets velferd og lykke. — Ordspråkene 6: 20—23.

10. Hva kan resultatet bli når foreldrene unnlater å tukte barna sine?

10 En far som kommer til kort hva dette angår, unnlater å påta seg sitt ansvar. Eli, en prest i det gamle Israel, tillot at sønnene hans var griske, respektløse og gjorde seg skyldige i umoral. Han protesterte nok til en viss grad mot dette, men traff ikke noen tiltak for å sette en stopper for deres urette handlemåte. Gud sa derfor: «Jeg har kunngjort for ham at jeg vil felle dom over ætten hans for alle tider, for den misgjerning han gjorde. Han visste at sønnene hans forbannet Gud, men talte dem likevel ikke til rette.» (1. Samuelsbok 2: 12—17, 22—25; 3: 13) Hvis en mor unnlater å påta seg sitt ansvar, fører det på lignende måte til vanære for henne: «Refsing gir visdom, men en gutt [eller pike] som får gjøre som han [eller hun] vil, fører skam over sin mor.» — Ordspråkene 29: 15.

11. Hvorfor trenger barna at en setter visse grenser for dem?

11 Barn har behov for at en setter visse grenser for dem. Hvis en ikke gjør det, vil de føle seg usikre. Når barna kjenner disse grensene og holder seg innenfor dem, føler de seg som en del av en gruppe. De føler at de tilhører den, og at de blir godtatt fordi de lever opp til de kravene som stilles. Hvis foreldrene ikke gir barna noen retningslinjer, blir barna overlatt til seg selv og må selv finne ut av tingene. Erfaringen viser at barn trenger voksne som kan fastsette visse grenser for dem, og som vil gjøre dem kjent med disse grensene. Barna må lære å forstå at det finnes grenser for alle her på jorden, og at dette bringer lykke og varige goder. Frihet er betinget av at andre anerkjenner vårt frihetsområde og vi deres. Den som overskrider de grenser han bør holde seg innenfor, «skader sin bror og krenker hans rettigheter». — 1. Tessaloniker 4: 6NW.

12. Hvorfor er det viktig å kunne tukte seg selv, og hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle denne evnen?

12 Når barna lærer at det å overskride de fastsatte grensene fører til en eller annen form for tukt, vil de bli klar over hvor grensene går, og når foreldrene oppdrar dem med fasthet samtidig som de gir dem veiledning, vil barna utvikle selvdisiplin, noe de vil trenge for å kunne oppnå lykke og tilfredshet i livet. Vi kan enten tukte oss selv, eller vi kan bli tuktet av andre. (1. Korinter 9: 25, 27) Når vi lærer å utøve selvdisiplin og også hjelper barna våre å gjøre det samme, vil både de og vi oppnå større lykke i livet og bli spart for mange sorger og bekymringer.

13. Hva er noen av de viktige faktorer foreldre bør ta i betraktning når de gir barna sine retningslinjer?

13 De retningslinjer som blir trukket opp for barna, bør være klare og tydelige og rettferdige, samtidig som barna også bør bli vist barmhjertighet. Vent hverken for mye eller for lite. Ta i betraktning hvor gamle de er, for de vil handle i samsvar med det. Vent ikke at de skal oppføre seg som små voksne. Apostelen sa at da han var barn, oppførte han seg som et barn. (1. Korinter 13: 11) Men når først rimelige retningslinjer er blitt trukket opp og barna forstår dem, bør du på en konsekvent måte sørge for at de blir fulgt. «La et ja være ja og et nei være nei!» (Matteus 5: 37) Barn setter i virkeligheten pris på foreldre som står fast på sine ord, som er konsekvente og pålitelige. De vil da føle at foreldrene vil støtte dem, og at de kan stole på dem når de kommer opp i vanskeligheter og trenger hjelp. Når foreldrene behandler barna på en rettferdig måte, samtidig som de ikke unnlater å irettesette dem når de gjør noe galt, vil det gi barna en følelse av trygghet og stabilitet. Barn liker å vite hvor de står, og når de har slike foreldre, vil de vite det.

14. Hvorfor er det viktig å være bestemt når barna ikke er lydige?

14 Foreldrene må være bestemt på å vise fasthet når et barn ikke vil gjøre som de sier. Enkelte foreldre truer da barnet med en eller annen form for straff, begynner å diskutere med det — noe som ikke vil føre fram — eller forsøker å bestikke det for å få det til å gjøre det som det har fått beskjed om. Det som skal til, er ofte ganske enkelt å være meget bestemt og fortelle barnet at det gjøre det, og det nå. Hvis et barn holdt på å gå ut i gaten foran en bil som kom kjørende, ville foreldrene i utvetydige vendinger fortelle barnet hva det skulle gjøre. Som noen forskere på området påpeker: «Nesten alle foreldre får barna sine til å gå på skolen, . . . til å pusse tennene, til å la være å gå opp på taket, til å bade og så videre. Barna protesterer ofte. Men ikke desto mindre gjør de til slutt slik som det blir sagt dem, fordi de vet at foreldrene mener det de sier.» Du kan vente at barna ’alltid skal knytte dine retningslinjer og bud til sitt hjerte’ hvis du på en konsekvent måte sørger for at de blir fulgt. — Ordspråkene 6: 21.

15. Hvilken virkning kan det at foreldrene ikke er konsekvente, ha på barna?

15 Når foreldrene bare av og til og på en lunefull måte sørger for at de retningslinjer de har trukket opp, blir fulgt, eller hvis det går for lang tid før barna blir tuktet når de har vært ulydige, vil barna bli fristet til å ta sjanser og se hvor langt de kan gå, og hvor mye de kan gjøre uten å bli straffet for det. Når barna ikke straks blir straffet, er de lik voksne som drister seg til å fortsette å følge en gal handlemåte. «Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.» (Forkynneren 8: 11) Si derfor det du mener, og men det du sier. Da vil barnet bli klar over det og forstå at hverken surmuling, argumentering eller det å gi inntrykk av at du er slem og ukjærlig, vil føre fram.

16. Hva bør foreldre gjøre for ikke å komme med ufornuftige påbud?

16 Dette krever naturligvis at du tenker før du snakker. Regler som blir laget i all hast, og påbud som blir gitt på stående fot, er ofte ufornuftige. «Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» (Jakob 1: 19) Når foreldrene ikke tukter barna på en rettferdig og konsekvent måte, vil barnas medfødte rettferdighetssans få dem til å reagere, og det kan komme til å vekke harme og uvilje hos dem.

HOLD ØYE MED BARNAS UNDERHOLDNING

17. Hvilket syn på arbeid og lek bør barna bli hjulpet til å få?

17 Lek hører med til et barns liv. (Sakarja 8: 5) Foreldrene må være klar over dette, samtidig som de gradvis lærer barnet å glede seg over å arbeide og utvikle ansvarsfølelse. Barnet bør lære at uansett hvilken oppgave det har fått, vil det vanligvis være best å utføre den først og så leke etterpå.

18. Hvilken virkning kan omgang ha på barna?

18 Enkelte barn blir «gateunger». De er praktisk talt som fremmede hjemme fordi de bestandig er ute og flyr. Hvis de har dårlig omgang, vil det få dårlige følger. (1. Korinter 15: 33) Det kan naturligvis være gagnlig for barnet å ha en viss omgang med andre barn for på den måten å få utvidet sin menneskekunnskap. Men hvis de har altfor mye omgang utenfor hjemmet, eller hvis foreldrene ikke holder øye med hvem de omgås, kan familiebåndene bli svekket eller til og med bli ødelagt.

19. Hva er noe av det foreldre kan tenke over for å finne ut om de skaper et hyggelig hjem for barna sine?

19 Foreldrene vil naturligvis benytte seg av tukt for å rette på dette, men de bør også spørre seg selv hva de kan gjøre for at barna skal like seg bedre hjemme. De kan spørre seg selv om de bruker nok tid sammen med dem, ikke bare for å veilede og tukte dem, men også for å være deres sanne venner og kamerater. Har du det vanligvis «altfor travelt» til å være sammen med barna dine, til å leke med dem? Slike forsømte anledninger til å gjøre ting sammen med et barn vil ikke komme tilbake. Tiden går, og barnet står ikke på det samme stadiet hele tiden, men vokser og forandrer seg. Årene går, og selv om det virker som om det var i går sønnen din var liten og lærte å gå, oppdager du plutselig at han nå er i ferd med å bli en ung mann, og at den lille piken din er i ferd med å bli en ung dame. Bare hvis du legger likevekt for dagen og tukter deg selv med hensyn til hvordan du bruker din tid, kan du unngå at de anledninger denne dyrebare tiden byr på, går deg forbi, eller at barna dine glir fra deg allerede i unge år. — Ordspråkene 3: 27.

20, 21. Hva er foreldrene forpliktet til å gjøre når det finnes fjernsyn i hjemmet, og hvorfor?

20 Der hvor det er vanlig med fjernsyn, kan det være nødvendig å sette visse grenser for bruken av denne kilden til underholdning. Enkelte foreldre bruker TV som barnepike. Det kan kanskje virke både praktisk og billig, men i virkeligheten kan det vise seg å være svært kostbart. Fjernsynsprogrammene er ofte gjennomsyret av vold og sex. Barna kan få det inntrykk at vold er en akseptabel måte å løse problemer på, og at tilfeldige forbindelser er akseptabelt. Mange undersøkelser har vist at den slags underholdning kan gjøre folk, spesielt unge mennesker, avstumpet. Du er nøye med at barna dine spiser sunn mat og ikke får i seg noe som er bedervet. Du burde være enda mer nøye med hva slags føde deres sinn får. Som Jesus viste, kommer maten ikke inn i hjertet, men det vi tilfører vårt sinn, kommer inn i hjertet. — Markus 7: 18—23.

21 Det at foreldrene fører tilsyn med hva slags fjernsynsprogrammer barna ser, og også med hvor mye tid de bruker foran fjernsynsapparatet, kan ha stor betydning for barnets utvikling. En kan få en del god underholdning og også undervisning gjennom fjernsynet, men hvis en ikke passer på, kan en bli TV-slave og kaste bort kolossalt mye tid. Tid er liv, og en del av denne tiden kunne sikkert ha vært brukt på en mer gagnlig måte. Det skyldes at fjernsynet erstatter det å gjøre ting med bare det å se. Det trer ikke bare i stedet for fysisk aktivitet, men det trer også i stedet for lesing og samtaler. Familiemedlemmene trenger å snakke sammen og oppleve fellesskap. Bare det å sitte i det samme rom og se på TV vil ikke kunne dekke dette behovet. Hvis barna ser for mye på TV, kan foreldrene forsøke å skape interesse for andre aktiviteter, for eksempel sunn lek, lesing og noe som hele familien kan delta i. Men foreldrene bør naturligvis ta ledelsen ved å sette et godt eksempel.

SNAKK MED BARNA NÅR DU TUKTER DEM!

22. Hvorfor er det viktig at barna forstår de ordene foreldrene bruker?

22 En far forteller:

«Da sønnen min var omkring tre år gammel, holdt jeg litt av en preken for ham om det å lyve. Jeg forklarte ham at Gud hater løgnere, og brukte Ordspråkene 6: 16—19 og andre skriftsteder. Han hørte på meg, og det så ut til at han reagerte riktig. Men jeg hadde likevel en følelse av at han ikke fikk tak i poenget. Jeg spurte ham derfor: ’Vet du hva en løgn er?’ Han sa: ’Nei.’ Fra da av forvisset jeg meg alltid om at han forsto de ordene jeg brukte, og visste hvorfor han ble tuktet.»

23. Hva kan høre med til det å hjelpe barna til å forstå at en bestemt handlemåte er riktig?

23 Når barna er helt små, kan foreldrene kanskje bare si at de «må ikke», når de prøver å gjøre noe de ikke får lov til, for eksempel å ta på en varm ovn. Men til og med når det gjelder slike enkle advarsler, kan de begrunne det de sier. De kan ganske enkelt si at ovnen er «varm», og at det å røre den gjør «vondt». Men gjør det helt fra begynnelsen av klart for barnet at alle forbudene er til dets eget beste, og legg vekt på hvor fint det er med slike egenskaper som godhet, hensynsfullhet og kjærlighet. Hjelp barnet til å forstå at det er disse egenskapene som ligger til grunn for alle berettigede krav eller restriksjoner. Forklar også hvorvidt en bestemt handlemåte gjenspeiler disse egenskapene eller ikke. Når dette blir gjort på en konsekvent måte, vil du ikke bare kunne nå barnets sinn, men også dets hjerte. — Matteus 7: 12; Romerne 13: 10.

24. Hvorfor er det viktig at barna lærer å respektere myndighet?

24 Nødvendigheten av å vise lydighet og ha respekt for myndighet bør på lignende måte innprentes etter hvert som tiden går. I løpet av barnets første leveår vil det vise seg hvorvidt det er villig til å gjøre slik som de voksne sier. Så snart barnet er i stand til å fatte det, bør foreldrene understreke for det hvilket ansvar de har overfor Gud. Dette kan gjøre det mye lettere for barnet å reagere positivt. Hvis en ikke gjør det, kan barna betrakte det å vise lydighet som noe de må gjøre bare fordi foreldrene er større og sterkere enn de selv. Men hvis barnet blir hjulpet til å forstå at foreldrene ikke forsøker å innprente det sine egne idéer, men at de forsøker å få det til å gjøre det Skaperen sier, det hans Ord sier, vil det gi større vekt til foreldrenes råd og veiledning enn noe annet. Det kan gi barnet styrke når det møter problemer og blir utsatt for fristelser og press. — Salme 119: 109—111; Ordspråkene 6: 20—22.

25. Hvordan kan den veiledning som blir gitt i Ordspråkene 17: 9, hjelpe foreldre til å tukte barna sine på rette måte?

25 «Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap [kjærlighet, NW], den som farer med sladder, skiller venn fra venn.» (Ordspråkene 17: 9) Dette gjelder også forholdet mellom foreldre og barn. Når barnet er blitt gjort oppmerksom på den feil det har begått, og forstår hvorfor det trenger å bli tuktet, og også er blitt tuktet, bør foreldrene vise kjærlighet ved ikke stadig å snakke om det barnet har gjort. Uansett hva barnet har gjort, må du gjøre det klart at det du hater, er den urette handlingen, ikke barnet. (Judas 23) Barnet føler kanskje at det har fått sin straff, og det kan føle det som en unødvendig ydmykelse hvis foreldrene stadig snakker om det som har hendt. Det kan føre til at barnet trekker seg bort fra foreldrene eller andre barn i familien. Hvis foreldrene er redde for at en gal tendens skal utvikle seg, kan de ta opp spørsmålet senere sammen med familien. De bør ikke da ta opp og snakke om ting som er blitt gjort tidligere, men i stedet ganske enkelt drøfte de prinsipper som kommer inn i bildet, hvordan de får sin anvendelse, og hvorfor det er så viktig å følge dem hvis en ønsker å oppnå varig lykke.

FORSKJELLIGE MÅTER Å TUKTE BARNA PÅ

26. Hvorfor reagerer ikke alle barn likt på den samme slags tukt?

26 «Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.» (Ordspråkene 17: 10) Forskjellige barn vil kanskje måtte bli tuktet på forskjellige måter. Det enkelte barns temperament og holdning må tas i betraktning. Ett barn kan være svært følsomt, og det må en ta i betraktning når en tukter det. Et annet barn kan være likt den trellen som blir beskrevet i Ordspråkene 29: 19, og som «ikke [lar seg] tukte med ord, han skjønner dem nok, men bryr seg ikke om dem». Et slikt barn må tuktes på andre måter.

27. Hvordan hjalp en far den lille gutten sin til å slutte å rable på veggen?

27 En mor forteller:

«Gutten vår var ikke stort mer enn to år da han rablet på veggen — små, røde merker ikke langt fra gulvet. Faren viste ham disse merkene og spurte ham om det var han som hadde laget dem. Gutten bare så på ham med store øyne og sa hverken ja eller nei. Til slutt sa faren hans: ’Da jeg var så liten som du, rablet jeg også på veggen. Det er ganske morsomt, ikke sant?’ Nå slappet gutten av. Ansiktet hans var et eneste stort smil, og han begynte begeistret å fortelle om hvor morsomt det var. Nå visste han at pappa forsto ham! Men så forklarte faren ham at selv om det kan være morsomt, er det ikke meningen at en skal rable på veggene. Nå kunne de igjen snakke sammen, og alt som var nødvendig, var å forklare det hele litt bedre for barnet.»

28. Hvordan kan en unngå å diskutere med et barn?

28 Når en tukter et barn, vil det være klokt å fortelle det hvorfor en gjør det, slik at det kan lære noe av det. Men det er vanligvis ikke tilrådelig å begynne å diskutere med et barn. En mor forteller at når barnet hennes ikke ville gjøre noe det hadde fått beskjed om å gjøre, sa hun ganske enkelt: «Når du er ferdig med det, går vi en tur i parken.» Turen i parken skulle være dagens høydepunkt. En eller annen hyggelig opplevelse eller tur ble utsatt inntil arbeidet var gjort. Hvis moren kom for å se hvordan det gikk, og fant at arbeidet ennå ikke var gjort, pleide hun å si: «Å, du er ikke ferdig ennå? Da går vi senere, når du er ferdig.» Hun skjente ikke på barnet, men hun oppnådde resultater.

29. Hvordan kan et barn bli hjulpet til å merke de uheldige følgene av en feilaktig handlemåte?

29 Når barna får merke de uheldige følgene av en feilaktig handlemåte, kan de bli hjulpet til å innse hvor forstandig det er å følge rette prinsipper. Har barnet gjort det uryddig i huset? Det at det må rydde opp etter seg, vil gjøre størst inntrykk. Har det gjort noe galt eller sagt noe stygt? Det at det må lære å be om unnskyldning, vil kanskje mer enn noe annet hjelpe det til å forbedre seg. Det har kanskje i sinne slått i stykker et eller annet. Hvis det er gammelt nok til at det selv kan tjene litt penger, kan en forlange at det skal erstatte det. Når det gjelder enkelte barn, kan det at de en tid blir nektet visse privilegier, gi dem den nødvendige lærepenge. I den kristne menighet blir det å trekke seg tilbake fra syndere og ikke ha vennskapelig omgang med dem brukt som et middel til å få dem til å skamme seg. (2. Tessaloniker 3: 6, 14, 15) Når det gjelder barn, kan det at de midlertidig ikke får være med på et eller annet sammen med familien, være mer effektivt enn å refse det. Å gå til ytterligheter hva dette angår, for eksempel å låse døren slik at barnet ikke kommer inn i hjemmet, vil imidlertid ikke være en kjærlig handlemåte. Hvilken metode som enn blir brukt, må barna lære at de må ta konsekvensene av sin handlemåte. Dette vil lære dem å bli ansvarsbevisste.

BARNA BØR TUKTES I KJÆRLIGHET

30. Hvorfor er det viktig at foreldrene legger likevekt for dagen når de trekker opp retningslinjer for barna sine?

30 ’Forviss dere om de viktigere ting’ og husk at «visdommen ovenfra er . . . rimelig». (Filipperne 1: 10; Jakob 3: 17, NW) Husk at små barn er energibunter som søker å få avløp for sin virketrang, og at de er ivrige etter å lære og utforske og prøve nye ting. Når dere fastsetter grenser og trekker opp retningslinjer, bør dere vise god dømmekraft. Det er viktig at foreldre er likevektige og har klart for seg hva som er nødvendig, og hva som ikke er det. Når grensene er blitt fastsatt for barnet, bør foreldrene ikke forsøke å holde øye med hver eneste liten ting barnet gjør, men vise det tillit og la det få bevege seg fritt innenfor disse grensene. (Ordspråkene 4: 11, 12) Ellers vil barna dine kunne bli «forbitret» og ’miste motet’, og du vil selv bli utslitt fordi du lager stridsspørsmål av ting som i virkeligheten er uten betydning. — Kolosserne 3: 21.

31. Hvilket eksempel har Jehova Gud satt hva det å gi tukt angår?

31 Dere foreldre bør derfor ’tukte deres sønn [eller datter] mens det ennå er håp’, men gjør det på Guds måte, i kjærlighet. Etterlign ham: «[Jehova] tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.» Følg Skaperens eksempel ved å sørge for at den tukt dere gir, er både gagnlig og kjærlig, for slik «refsing og tukt er en vei til livet». — Ordspråkene 19: 18; 3: 12; 6: 23.

[Studiespørsmål]