En drikk med forholdsvis lavt alkoholinnhold som brygges ved langsom gjæring av hvete eller andre kornsorter. Det hebraiske ordet sọveʼ, som blir gjengitt med «hveteøl», kan også oversettes med «berusende drikk». – Jes 1: 22, NW, fotn.; Ho 4: 18, NW, fotn.; Na 1: 10, NW, fotn.

Kileskrifttavler viser at man brygget øl av korn i oldtidens Mesopotamia så tidlig som i det tredje årtusen f.v.t. Da Abraham kom til Egypt, var øl sikkert allerede en vanlig drikk der. Senere skal Ramses III ha satt så stor pris på øl at han hvert år ofret ca. 114 000 l til sine guder. Det er blitt funnet mange filistiske ølmugger med helletut og sil. Det ser ut til at de forskjellige nasjoner hadde øl for enhver smak – søtt øl, mørkt øl, parfymert øl, perlende øl og krydret øl – som ble servert varmt eller kaldt, uttynnet med vann eller tykt og sirupsaktig. – Se VIN OG STERK DRIKK.