(Ạbdon) [fra en rot som betyr «tjener»].

1. En dommer, sønn av piratonitten Hillel av Efraims stamme. (Dom 12: 13–15) Ifølge Josefus (Jewish Antiquities [Jødenes oldtidshistorie], V, 273 [vii, 15]) var hans åtte år lange styre fredfylt, og heller ikke Bibelen sier noe om kriger i denne perioden. Abdons 40 sønner og 30 sønnesønner «red på sytti fullvoksne esler», noe som den gang var et tegn på stor velstand og høy rang. Abdon ble begravet i Efraim-landet, som han kom fra.

Noen forbinder Abdon med den «Bedan» som blir omtalt i 1. Samuelsbok 12: 11. Det er imidlertid mer sannsynlig at Bedan er den samme som Barak, ettersom hans navn forekommer i dette skriftstedet både i den greske oversettelsen Septuaginta og i den syriske oversettelsen Peshitta.

2. En benjaminitt, Je’iels førstefødte sønn og tydeligvis en bror av Ner, Sauls farfar. – 1Kr 8: 29, 30; 9: 35, 36, 39.

3. En embetsmann ved kong Josjias hoff (2Kr 34: 20) som i 2. Kongebok 22: 12 blir kalt Akbor. – Se AKBOR nr. 2.

4. En sønn av Sjasjak av Benjamins stamme; et av de overhodene som bodde i Jerusalem. – 1Kr 8: 23–28.

5. En av de fire byene i Asjers område som ble gitt til de levittene som var av Gersjons (Gersjoms) slekt. (Jos 21: 27–31; 1Kr 6: 71–75) Den svarer sannsynligvis til Khirbet Abdeh (Tel Avdon) 6 km øst for Aksib. Dette stedet ligger på nordsiden av Wadi Qarn (Nahal Keziv) og ved foten av fjellene i Galilea og altså like nord for Asjer-sletten.