(Ạbel-Bet-Ma’ạka), ABEL VED BET-MA’AKA [vannløp ved Ma’akas hus].

En befestet by i Naftalis område i det nordlige Palestina, antagelig 7 km vestnordvest for Dan. Den er blitt identifisert med Tell Abil (Tel Avel Bet Ma’akha). Byen hadde en gunstig beliggenhet, idet den lå der hvor veien fra Hasor mot nord krysset øst-vest-ruten fra Damaskus til Tyrus.

Davids menn under Joab beleiret byen da opprøreren Sjeba hadde flyktet dit. En vis kvinne som talte på vegne av «de fredelige og trofaste i Israel», bad inntrengende Joab om ikke å ødelegge Abel, som fra gammelt av hadde vært et sted hvor en kunne be om vise avgjørelser, og som derfor kunne kalles «en mor i Israel». Denne benevnelsen kunne sannsynligvis også sikte til at det var en by med tilhørende småbyer omkring. Innbyggerne fulgte kvinnens råd og kastet Sjebas hode over muren, og byen ble spart. – 2Sa 20: 14–22.

På Juda-kongen Asas oppfordring angrep syreren Ben-Hadad I Abel-Bet-Ma’aka for å avlede Israel-kongen Basjas oppmerksomhet, slik at han holdt opp med å bygge Rama. (1Kg 15: 20; se RAMA nr. 1.) I Pekahs regjeringstid ble Abel-Bet-Ma’aka inntatt av assyrerkongen Tiglat-Pileser III, og innbyggerne ble drevet i landflyktighet. (2Kg 15: 29) Denne byen, som i assyriske tekster blir kalt Abilakka, blir nevnt av Tiglat-Pileser III i en liste over de byene han inntok. De omkringliggende fruktbare og vannrike markene gav uten tvil opphav til et annet passende navn, Abel-Majim (som betyr «vannenes vannløp»). Byens beliggenhet gjorde den til et velegnet forrådssted. – 2Kr 16: 4.