(Ạbija) [min far er Jehova].

I 2. Kongebok 18: 2 forekommer en kortform av dette navnet, Abi. En annen variant er Abijam, som i den massoretiske tekst forekommer i 1. Kongebok 14: 31; 15: 1, 7, 8. Omkring tolv hebraiske håndskrifter og Jakob ben Chajjims hebraiske bibel, utgitt av Bomberg (1524–25), har imidlertid «Abija» i 1. Kongebok 14: 31.

1. En sønnesønn av Benjamin; oppført som den sjuende av Bekers ni sønner. – 1Kr 7: 8.

2. Ifølge den massoretiske tekst hustruen til Hesron, en sønnesønn av Juda og hans svigerdatter Tamar. Denne Abija var kanskje mor til Asjhur, Tekoas far. – 1Kr 2: 4, 5, 24; se HESRON nr. 2.

3. Profeten Samuels andre sønn. Han og hans eldre bror Joel, ble av sin aldrende far satt til dommere over Israel i Be’er-Sjeba. Fordi de fordreide retten, tok imot bestikkelser og tilegnet seg urett vinning, krevde Israels eldste at Samuel innsatte en konge til å herske over dem. – 1Sa 8: 1–5; 1Kr 6: 28.

4. En prestelig etterkommer av Aron som på kong Davids tid ble anerkjent som overhode for et av Israels fedrehus. David inndelte prestene i 24 avdelinger, og hver avdeling skulle tjene i helligdommen i én uke hver sjette måned. Ved loddkasting ble Abijas fedrehus utvalgt til å lede den åttende avdelingen, og deretter ble denne kjent som «Abijas avdeling». (1Kr 24: 3–10; Lu 1: 5) Det står for eksempel at presten Sakarja, døperen Johannes’ far, hørte til «Abijas avdeling».

5. En av Rehabeams 28 sønner, også kalt Abijam. Han ble den andre kongen i tostammeriket Juda og regjerte fra 980 til 978 f.v.t. (1Kg 14: 31 til 15: 8) Både på farssiden og på morssiden nedstammet han fra kong David, og han var den 16. etter Abraham i Jesu Kristi kongelige slektslinje. (1Kr 3: 10; Mt 1: 7) Av Rehabeams 18 hustruer og 60 medhustruer var Absaloms datterdatter Ma’aka (som blir kalt Mikaja i 2. Krønikebok 13: 2) den han elsket høyest, og hun ble begunstiget framfor de øvrige ved at hennes sønn Abija ble utpekt til å etterfølge Rehabeam på tronen selv om han ikke var hans førstefødte sønn. – 2Kr 11: 20–22.

Da Abija kom på tronen i det 18. regjeringsåret til Israel-kongen Jeroboam I, blusset fiendtlighetene mellom det nordlige og det sørlige riket opp igjen, og det brøt ut krig. Judas hær på 400 000 utvalgte veldige stridsmenn møtte Jeroboams 800 000 krigere, oppstilt i stridsformasjon. Uforferdet over denne overmakten henvendte Abija seg til Jeroboams menn i en inntrengende tale hvor han fordømte deres kalvedyrkelse og minnet dem om at Jehovas pakt med David gjaldt et rike som skulle bestå for bestandig. «Med oss, i spissen for oss, er den sanne Gud,» erklærte Abija, så «kjemp ikke mot Jehova, . . . for det vil ikke lykkes for dere». – 2Kr 12: 16 til 13: 12.

I den voldsomme krigen som fulgte, ble Jeroboams bakholdsangrep forpurret ved Guds inngripen, og en halv million av hans menn ble drept. Dermed ble hans militære makt brutt. Selv byen Betel, hvor en av de avskyelige gullkalvene var oppstilt, og hvor et frafallent presteskap gjorde tjeneste, ble inntatt. Og alt dette skjedde fordi Abija hadde «støttet seg til Jehova». (2Kr 13: 13–20) Ikke desto mindre vandret Abija i sin far Rehabeams synder ved å tillate at det fortsatt fantes offerhauger, hellige støtter og til og med mannlige tempelprostituerte i landet. «Det viste seg at hans hjerte ikke var helt med Jehova hans Gud.» (1Kg 14: 22–24; 15: 3) Han fikk etter hvert 14 hustruer og 38 barn, og ved sin død ble han etterfulgt på tronen av sin sønn Asa. – 2Kr 13: 21; 14: 1.

6. Sønn av Israel-kongen Jeroboam I; døde ung på grunn av Jehovas dom. Med Jeroboams frafall  begynte det å komme ulykke over hans hus, noe som innbefattet at Abija ble uhelbredelig syk. Jeroboam fikk da sin dronning til å forkle seg og sendte henne av sted for å rådspørre den aldrende og blinde profeten Akija i Sjilo. Men man kan ikke narre Gud. Gjennom sin profet Akija erklærte Jehova at Han ville utrydde Jeroboams mannlige arvinger «slik som en feier bort møkk til den er helt borte». (1Kg 14: 10; 15: 25–30) Abija var imidlertid den eneste av Jeroboams etterkommere som fikk en ærefull begravelse, ettersom det hos ham var «blitt funnet noe godt overfor Jehova». – 1Kg 14: 1–18.

7. Hustru til kong Akas i Juda; mor til kong Hiskia; datter av Sakarja. I 2. Kongebok 18: 2 er navnet hennes forkortet til Abi. – 2Kr 29: 1.

8. Et av prestenes familieoverhoder på Serubabels og Jesjuas tid etter landflyktigheten i Babylon. Abija er nevnt blant mer enn 20 ’overhoder for prestene og deres brødre’ som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel. (Ne 12: 1–7) Sannsynligvis var han til stede da templets grunnvoll ble lagt og prestetjenesten ble reorganisert i det andre året. (Esr 3: 8–10) En generasjon senere, på Jojakims og Nehemjas tid, var Abijas presteslekt representert ved Sikri. – Ne 12: 12, 17, 26.

9. En prest – eller en av forfedrene til en prest – som på Nehemjas tid var blant dem som med segl bevitnet en «bindende avtale» med Jehova. (Ne 9: 38 til 10: 8) Hvis dette var den samme Abija som nr. 8, slik noen mener, må han da ha vært over 100 år gammel.