(Abimẹlek) [min far er konge].

Et egennavn eller en offisiell tittel som ble båret av flere filisterkonger; tilsvarer kanskje tittelen farao blant egypterne og Cæsar blant romerne.

1. Kongen i byen Gerar, hvor Abraham og Sara bodde i en periode omkring år 1919 f.v.t. Da Abimelek trodde at Abraham og Sara var søsken, var han i ferd med å ta Sara til hustru, men Gud sørget for at han ikke rørte henne. Etter å ha blitt advart av Jehova i en drøm gav kongen Sara tilbake til Abraham sammen med en erstatning som bestod av buskap og slaver foruten tusen sekel sølv (15 000 kr) som en garanti for at han ikke hadde rørt Sara. En tid senere sluttet denne kongen og Abraham en pakt om fred og gjensidig tillit ved Be’er-Sjeba. – 1Mo 20: 1–18; 21: 22–34.

2. Muligens en annen konge i Gerar på den tiden da Isak drog dit på grunn av hungersnød. Dette var etter Abrahams død i 1843 f.v.t. I likhet med sin far, Abraham, forsøkte Isak å gi inntrykk av at hans hustru var hans søster, men da kongen tilfeldigvis oppdaget at Rebekka var Isaks hustru, kom han med et offentlig påbud som gav dem beskyttelse. Isaks gudgitte velstand ble imidlertid gjenstand for misunnelse, og kongen bad derfor Isak om å flytte. En tid senere inngikk denne kongen i Gerar en fredspakt med Isak som lignet den som hans forgjenger hadde inngått med Abraham. – 1Mo 26: 1–31.

3. Filisterkongen i byen Gat på Davids tid. – Sl 34: 0; se AKISJ.

4. En sønn som dommeren Gideon fikk med sin medhustru i Sikem. Etter sin fars død søkte Abimelek med overmodig frekkhet å gjøre seg selv til konge. På en listig måte appellerte han til jordeierne i Sikem gjennom sin mors innflytelsesrike familie. Etter å ha oppnådd økonomisk støtte fra dem leide han noen voldsmenn og drog til sin fars hus i Ofra, hvor han drepte halvbrødrene sine på én stein. Av de 70 halvbrødrene var det bare den yngste, Jotam, som unnslapp massakren.

Abimelek ble deretter utropt til konge, men Jehova lot det oppstå en ond ånd mellom sikemittene og deres nye «konge» for å hevne den blodskyld som påhvilte alle som hadde deltatt i sammensvergelsen. Ga’al organiserte en oppstand. Abimelek slo den raskt ned, inntok og ødela byen Sikem og strødde salt over den. Deretter angrep  han hvelvingen i El-Berits hus, eller helligdom, og satte den i brann. Omkring tusen av hans tidligere tilhengere som hadde søkt tilflukt der, jordeierne i Sikems tårn, omkom i brannen. Abimelek fulgte straks opp denne seieren ved å angripe Tebes, som lå lenger nord, men en kvinne som befant seg i byens tårn, kastet en overstein fra en kvern ned i hodet på ham. Abimeleks treårige «regjering» endte da våpensvennen hans, etter anmodning fra den døende Abimelek, gjennomboret ham med sitt sverd, slik at det ikke kunne sies at han var blitt drept av en kvinne. – Dom 8: 30, 31; 9: 1–57; 2Sa 11: 21.

5. Den massoretiske tekst, som King James Version har fulgt, har «Abimelek» i 1. Krønikebok 18: 16. Det samme har blant annet Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930. Den greske oversettelsen Septuaginta, den latinske oversettelsen Vulgata, den syriske oversettelsen Peshitta og tolv hebraiske håndskrifter har «Akimelek», noe som stemmer overens med 2. Samuelsbok 8: 17.