Avstøtelse eller fordrivelse av et embryo eller foster før det er i stand til å leve utenfor morens kropp. Man skiller vanligvis mellom framkalt abort, som er en tilsiktet og kunstig framkalt svangerskapsavbrytelse, og spontanabort, som er en utilsiktet svangerskapsavbrytelse. Bibelen bruker ikke forskjellige begreper for framkalt abort og spontanabort. De bibelske uttrykkene brukes i bredere forstand og synonymt. Det hebraiske ordet sjakhạl, som betyr «abortere» (2Mo 23: 26; Ho 9: 14), er også gjengitt med «berøve» (5Mo 32: 25), ’berøve en barn’  (3Mo 26: 22) og «være uten frukt» (Mal 3: 11). Det hebraiske ordet jotsẹʼth, som i Salme 144: 14 er gjengitt med «abort», kommer fra en rot som betyr «komme ut». (Jf. 1Mo 27: 30.) Uttrykkene ’abortert foster’ og «ufullbårent foster» (Sl 58: 8; For 6: 3) er gjengivelser av det hebraiske ordet nẹfel, som kommer fra roten nafạl, som betyr «falle».

Spontanabort kan skyldes en ulykke, en infeksjonssykdom, mentale påkjenninger, fysiske belastninger og anstrengelser eller generell fysisk svakhet hos moren. Vannet i nærheten av Jeriko var dødbringende og var årsak til aborter, inntil Jehovas profet Elisja gjorde det sunt. – 2Kg 2: 19–22.

Det å framkalle abort på kunstig vis, for eksempel ved medikamenter eller et medisinsk inngrep, i den hensikt å forhindre et uønsket barns fødsel er en alvorlig forbrytelse i Guds øyne. Livet er en dyrebar gave fra Gud og er derfor hellig. Guds lov til Moses beskyttet det ufødte barns liv mot mer enn en illegal abort. Hvis et slagsmål mellom noen menn resulterte i en ulykke hvor en gravid kvinne eller hennes barn døde, skulle en «gi sjel for sjel». (2Mo 21: 22–25) Før straffen ble fullbyrdet, tok dommerne naturligvis omstendighetene og graden av overlegg i betraktning. (Jf. 4Mo 35: 22–24, 31.) Følgende kommentar fra dr. J. Glenn understreker hvor alvorlig det er å skade et ufødt barn med overlegg: «Det levedyktige embryoet i livmoren ER et menneskelig individ, og det å tilintetgjøre det er derfor en overtredelse av det sjette bud.» – The Bible and Modern Medicine, 1963, s. 176.

Livsfrukt er en velsignelse fra Jehova. (3Mo 26: 9; Sl 127: 3) Da Gud lovte å gi israelittene framgang, gav han dem en forsikring om fullgåtte svangerskap og om barnefødsler, idet han sa: «Verken en kvinne som aborterer, eller en ufruktbar kvinne skal finnes i ditt land.» (2Mo 23: 26) Som det framgår av en rettferdig manns bønn, ville Guds mishag derimot komme til uttrykk overfor hans fiender ved at de fikk morsliv som aborterte, og at de ble som aborterte fostre, som aldri får se solen. – Sl 58: 8; Ho 9: 14.

I sin elendighet mente Job at det var bedre om han hadde vært «et abortert foster i det skjulte». «Hvorfor døde jeg ikke fra mors skjød av?» ropte denne plagede mannen. (Job 3: 11–16) Også Salomo kom fram til at et ufullbårent foster er bedre stilt enn et menneske som lever lenge, men aldri får glede seg over livet. – For 6: 3.

Dyr som kuer, hester, sauer og geiter kan rammes av smittsom kasting, en sykdom som bevirker at de føder for tidlig. Spontanaborter blant dyr som følge av forsømmelse eller sykdom har vært kjent siden patriarkene Jakobs og Jobs tid. – 1Mo 31: 38; Job 21: 10.