(Ạfek) [bekkefar; elveleie].

1. En by som tydeligvis lå nord for Sidon, og som Jehova nevnte for Josva som et av de stedene som det ennå gjenstod å erobre. (Jos 13: 4) Byen holdes nå gjerne for å være identisk med Afaka (i dag Afqa), 39 km østnordøst for Beirut. Den ligger ved Nahr Ibrahims utspring. Denne elven,  som i oldtiden var kjent som Adonis-elven, løper ned til Byblos ved middelhavskysten.

2. En by som lå i Asjers område, men som det ikke lyktes denne stammen å ta i eie. (Jos 19: 24, 30) Den blir kalt Afik i Dommerne 1: 31. Den er blitt identifisert med Tell Kurdaneh (Tel Afeq), som ligger 8 km sørsørøst for Akko.

 3. En by som etter alt å dømme lå på Saron-sletten, en slutning som er basert på hvilke byer den er omtalt sammen med. Dens konge var blant dem Josva beseiret. (Jos 12: 18) Flere hundre år senere, men før Saul ble konge, slo filisterne leir her før de vant en seier over israelittene, som hadde leiret seg ved Eben-Eser. (1Sa 4: 1) Man mener at den lå der hvor Ras al-Ain (Tel Afeq [ikke den Tel Afeq som er nevnt i forrige avsnitt]) nå ligger, ved elven Yarkons utspring. Afek er nevnt i egyptiske og assyriske tekster. Man mener at byen Antipatris, som er omtalt i Apostlenes gjerninger 23: 31, ble bygd der hvor Afek hadde ligget. Josefus nevner «et tårn ved navn Afeku» i forbindelse med Antipatris. (Den jødiske krig, København 1997, 2. bok, kap. 19, pkt. 1 [s. 167]) Sjilo, som israelittene flyttet paktens ark fra, ligger 35 km mot øst.

4. En by som etter alt å dømme lå på Jisre’el-sletten, mellom byene Sjunem og Jisre’el. I forbindelse med det slaget mellom filisterne og israelittene som førte til at kong Saul døde, hadde filisterne først samlet seg i Sjunem, mens israelittene hadde leiret seg på Gilboa-fjellet. (1Sa 28: 4) Beretningen sier at filisterne deretter rykket fram til Afek, mens israelittene gikk ned til kilden i Jisre’el. I Afek mønstret filisternes aksefyrster sine styrker og ble da oppmerksom på at David og hans menn var sammen med Akisj i baktroppen. Davids styrker fikk ordre om å dra sin vei morgenen etter, og da de var dratt, rykket filisterne fram og startet kampen ved Jisre’el. (1Sa 29: 1–11) De trengte israelittene tilbake til Gilboa-fjellet, hvor slaget ble avsluttet, og her døde Saul og hans tre sønner. – 1Sa 31: 1–8.

Noen forskere mener at de hendelsene som ledet fram til dette slaget, ikke er behandlet i kronologisk rekkefølge, og at det her dreier seg om byen Afek på Saron-sletten. (Se  AFEK nr. 3.) Yohanan Aharoni støtter dette synet. Han sier: «Sammenhengen i beretningen om denne krigen er blitt noe forstyrret ved at fortellingen om David er lagt inn. Men man kan likevel følge dens hovedlinjer. Filisterfyrstene samlet sine styrker ved Afek ved elven Yarkons utspring (1 Sam. 29.1) før marsjen mot Jisre’el (v. 11). Sauls tropper ’lå i leir ved den kilden som er i Jisre’el’ (v. 1); kvelden før slaget tok de oppstilling på Gilboa-fjellet. Filisterne slo leir like overfor dem, i Sjunem (1 Sam. 28.4). Sammenstøtet endte med seier til filisterne, mens Saul og hans tre sønner falt under tilbaketrekningen på Gilboa.» – The Land of the Bible, oversatt til engelsk og redigert av A. Rainey, 1979, s. 290, 291.

5. En by som i 1. Kongebok 20: 26 er omtalt som det stedet hvor syreren Ben-Hadad II led nederlag. Syrerne måtte trekke seg tilbake og flyktet til denne byen, men bymuren raste sammen over 27 000 av dem. (1Kg 20: 29, 30) Det later også til at det var denne byen den dødssyke profeten Elisja hadde i tankene da han åpenbarte for kong Jehoasj hvor syrerne senere flere ganger skulle bli slått av israelittene. (2Kg 13: 17–19, 25) Noen bibelkommentatorer plasserer det Afek som er nevnt i disse skriftstedene, 5 km øst for Galilea-sjøen, hvor landsbyen Afiq, eller Fiq, ligger i dag. Men her har man foreløpig ikke funnet levninger som er eldre enn fra 300-tallet f.v.t. I En Gev like i nærheten, ved bredden av Galilea-sjøen, har man imidlertid funnet ruinene av en stor, befestet by fra mellom 1100- og 900-tallet f.v.t.