(Ạgag).

Navn eller tittel som ble brukt om minst to amalekittkonger.

1. Bileam forutsa i sitt tredje profetiske utsagn at en konge i Israel skulle være «høyere enn Agag», og at ’hans kongedømme skulle bli opphøyd’. (4Mo 24: 7) Dette ble sagt omkring 1473 f.v.t., og deretter sies det ikke noe om Agag før i forbindelse med kong Sauls regjeringstid (1117–1078). Derfor er det noen bibelkommentatorer som framholder at «Agag» kan ha vært en tittel som amalekittkongene benyttet, omtrent som tittelen farao, som ble benyttet av de egyptiske kongene. Det kan også være at det rett og slett dreier seg om et egennavn som ble mye brukt. Uansett viser den måten Bileam omtalte Agag på, at hans rike var svært mektig på denne tiden. – 4Mo 24: 20; se AMALEK, AMALEKITTER.

2. Den amalekittkongen som ble beseiret av kong Saul som en oppfyllelse av en erklæring fra Jehova. (2Mo 17: 14; 5Mo 25: 17–19; 1Sa 15: 1–7) Saul unnlot imidlertid å henrette Agag og lot folket få beholde noe av byttet, noe som førte til at Samuel kom med en kunngjøring om at Gud hadde forkastet Saul som konge. (1Sa 15: 8–29) Agag ble så henrettet av Samuel, som sa til ham: «Liksom ditt sverd har berøvet kvinner barna, slik skal din mor bli den blant kvinner som er mest berøvet barna.» – 1Sa 15: 32, 33; jf. Dom 1: 5–7.