(Ạjin) [kilde].

Ordet betyr bokstavelig «øye», men det brukes også i betydningen en naturlig kilde, i motsetning til en kunstig anlagt brønn eller vannbeholder, som betegnes med de hebraiske ordene beʼẹr og bor. (1Mo 49: 22; 5Mo 8: 7; se BRØNN; CISTERNE.) I sammensetninger blir det ofte gjengitt med «En-», som i En-Rimmon, En-Gedi og En-Gannim.

1. Et sted Jehova nevnte da han talte til Moses og fastla Israels grense mot øst. (4Mo 34: 11) Det «Ribla» som er omtalt i dette skriftstedet, og som det sies ligger «øst for Ajin», er åpenbart ikke det samme som Ribla i Hamat-landet, som ligger et godt stykke nord for Damaskus, ettersom Ajin blir nevnt i forbindelse med Kinneret-sjøen (Galilea-sjøen). Ajin lå nord for denne sjøen, men stedets nøyaktige beliggenhet er ikke kjent.

2. En av de sørligste av de byene som opprinnelig ble tildelt Juda stamme. (Jos 15: 32) Senere tilfalt den imidlertid Simeons stamme, da denne stammen fikk tildelt noe av Judas område, som var for stort. (Jos 19: 1, 7, 9; 1Kr 4: 24, 32) Ajin lå i nærheten av Rimmon, og det ser ut til at de to navnene ble kombinert til En-Rimmon da byene ble bebodd igjen etter landflyktigheten i Babylon. (Ne 11: 29) En-Rimmon identifiseres vanligvis med Khirbet Umm al-Ramamin (Horvat Remalya), som ligger 15 km nord for Be’er-Sjeba. – Se RIMMON nr. 2.

3. Ifølge Josva 21: 16 fikk levittene tildelt en by ved navn Ajin. Når en sammenholder dette skriftstedet med Josva 15: 42; 19: 7 og 1. Krønikebok 6: 59, vil en finne at den byen som blir nevnt her, andre steder tydeligvis blir kalt Asjan. – Se ASJAN.