(Akaia).

Før de romerske erobrerne vant sin seier i 146 f.v.t., ble navnet Akaia bare brukt om et lite område på Peloponnes, langs Korintbuktas sørlige kyst, omtrent det samme området som har dette navnet i dag.

Homer bruker i sine diktverk betegnelsen «akaiere» som et fellesnavn på grekere i sin alminnelighet. På grunn av Det akaiiske forbunds store betydning – denne sammenslutningen av byer var ved erobringen av Hellas landets viktigste politiske maktfaktor – omtalte romerne etter den tiden hele Hellas som Akaia.

Da keiser Augustus i år 27 f.v.t. reorganiserte de to greske provinsene Makedonia og Akaia, kom navnet Akaia til å betegne hele Peloponnes og en del av det greske fastland. Provinsen Akaia var underlagt det romerske senat og ble styrt av en prokonsul fra provinsens hovedstad, Korint. (2Kt 1: 1) Andre byer i provinsen Akaia som er nevnt i De kristne greske skrifter, er Aten og Kenkreai. Akaia og naboprovinsen i nord, Makedonia, ble ofte nevnt sammen. – Apg 18: 1, 18; 19: 21; Ro 15: 26; 16: 1; 1Te 1: 7, 8.

Som svar på klager over den harde beskatningen la Tiberius i år 15 e.v.t. Akaia og Makedonia inn under keiserlig kontroll. Disse greske områdene skulle nå styres fra provinsen Moesia. Denne ordningen vedvarte inntil år 44 e.v.t., da keiser Claudius igjen la de to provinsene under senatet, slik at det på nytt ble innsatt en prokonsul i Korint som skulle ivareta styret. På grunn av uvitenhet om disse forhold kom noen kritikere  tidligere med innvendinger mot at Bibelen omtaler Gallio, som Paulus ble ført fram for, som «prokonsul i Akaia». (Apg 18: 12) En innskrift som er blitt funnet i Delfi, bekrefter imidlertid at det på den tiden som historieskriveren Lukas omtaler i Apostlenes gjerninger, fantes en prokonsul ved navn Gallio i Akaia. – Se GALLIO.

I Romerne 15: 26 omtaler apostelen Paulus den gavmildhet de kristne i provinsen Akaia viste ved den hjelp de gav sine nødstilte brødre i Jerusalem. På sin andre og sin tredje misjonsreise tilbrakte Paulus en god del av sin tid i Akaia, og hans uttalelser viser at han nærte stor kjærlighet til brødrene i dette området. – 2Kt 11: 10.