(Akeldạma) [blodmark; blodåker].

Det navnet jødene gav det jordstykket som ble kjøpt for den «lønnen for urettferdighet» som ble betalt til Judas Iskariot da han forrådte Kristus Jesus. (Apg 1: 18, 19) Det antas å være identisk med Haqq al-Dumm (navnet betyr «betaling for blod»), som ligger på sørsiden av Hinnoms dal, på «Det onde råds høyde», et flatt jordstykke litt oppe i skråningen. Her har man funnet ruiner av et benhus (et hus til oppsamling av knokler). Litt mot sørøst ligger Minzar Haqal Dema  (Akeldama-klostret), som er bygd over restene av noen gravhuler.

Når det i Apostlenes gjerninger 1: 18 står at Judas ’kjøpte en mark’, siktes det til at at han skaffet til veie de midlene marken ble kjøpt for, eller at han foranlediget at den ble kjøpt. Beretningen i Matteus 27: 3–10 viser at prestene foretok selve kjøpet for de 30 sølvstykkene (ca. 450 kr, hvis det dreide seg om sekler) som Judas kastet inn i templet, og at denne «Blodmarken» som prestene kjøpte «til gravlegging av fremmede», tidligere var en pottemakers mark. (Se POTTEMAKERENS MARK.) Det stedet som det antagelig dreier seg om, er blitt brukt som gravplass fra de første århundrene av vår tidsregning.

Hvorfor sier Matteus at profetien i Sakarja 11: 12, 13 ble uttalt av Jeremia?

Matteus skriver at det som skjedde, var en oppfyllelse av «det som ble talt gjennom profeten Jeremia». Jeremias bok ble av og til plassert som den første av de «senere profeter». Denne delen av de profetiske skrifter omfattet altså ikke bare Jeremias skrifter, men også Sakarjas skrifter. (Jf. Lu 24: 44.) Det ser ut til at Matteus’ sitat hovedsakelig bygger på Sakarja 11: 12, 13, men at Matteus, inspirert av Guds ånd, omskriver profetien i Sakarja og anvender den på omstendighetene i forbindelse med oppfyllelsen. En pottemakers mark ble gjerne betraktet som utpint jord som ikke var særlig mye verd, ikke mer enn prisen for en slave.