Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Akko

Akko

(Ạkko).

Havneby, også kjent som Akka, Acre og Ptolemais, som ligger i nordenden av den gapende, halvmåneformete Akkabukta, eller Haifabukta (Mifraz Hefa). Bukta avgrenses i sør av Karmel-fjellet, som stikker ut i Middelhavet 13 km sør for Akko.

Havnebyen Akko (senere kalt Ptolemais). Apostelen Paulus gjorde et kort opphold her da han var på vei til Jerusalem for siste gang

I dommertiden lå den kanaaneiske byen Akko på en høyde som er identifisert med Tell al-Fukhar (Tel Akko), 1 km fra bukta og 1,8 km øst for murene til det som nå kalles gamlebyen. I den persiske periode, fra 500-tallet f.v.t. av, utvidet byen seg vestover og kom til å omfatte den halvøya som danner nordenden av Akkabukta. Her lå byens havn fra den persiske periode av. Innen begynnelsen av vår tidsregning omfattet byen hele halvøya, som fremdeles utgjør en del av byen.

Akko, som lå 39 km sør for Tyrus, var den viktigste havnebyen på Palestinas havnefattige kyst inntil Herodes den store bygde moloer ut fra kysten ved Cæsarea og anla en kunstig havn der. Akko hadde ikke så stor betydning som de fønikiske havnebyene i nord, og havnen gav ikke særlig godt ly når været stod på fra havet. Men den lå strategisk til, ikke langt fra atkomsten til den fruktbare Jisre’el-sletten (Esdrelon-sletten), og flere handelsruter forbandt havnen med Galilea, Jordandalen og andre steder mot øst. Fra Akko ble det eksportert tømmer, kunstgjenstander og korn.

Akko tilhørte det området i det lovte land som ble tildelt Asjers stamme, men asjerittene unnlot å drive ut de kanaaneerne som bodde der. (Dom 1: 31, 32) Byen er nevnt bare én gang i De hebraiske skrifter, men er nevnt flere ganger i ikke-bibelske kilder. Navnet forekommer flere steder på Amarna-tavlene. Andre opptegnelser viser at byen ble undertvunget av de assyriske kongene Sankerib og Assurbanipal. Den er omtalt i apokryfene som et senter for motstanden mot makkabeernes styre. (1. Makkabeerbok 5: 15, 22, 55; 12: 45–48; 13: 12) Da var navnet blitt forandret til Ptolemais, etter den egyptiske kongen Ptolemaios II Filadelfos.

Under keiser Claudius ble Ptolemais (Akko) romersk koloni, og på apostlenes tid var det en gruppe kristne der. På vei hjem fra sin tredje misjonsreise gjorde Paulus et opphold i Akko (da kjent som Ptolemais) og tilbrakte en dag sammen med brødrene der før han reiste videre til Cæsarea og Jerusalem. – Apg 21: 7.

Hva betydning angår er dagens Akko kommet i skyggen av den moderne byen Haifa på den andre siden av bukta.