Det hebraiske ordet seranịm synes å være et filistisk lånord. (Jos 13: 3) Det har de samme konsonantene som det hebraiske ordet for «aksler» i 1. Kongebok 7: 30. Det er en tittel som brukes om de fem herskerne i filisterbyene Gaza, Asjkalon, Asjdod, Ekron og Gat, åpenbart fordi de hadde inngått en allianse med hverandre. Amos 9: 7 viser at filisterne på Kanaans kyst kom fra Kreta, som ligger i nærheten av Egeerhavet. Noen mener derfor at ordet er egeisk.

Aksefyrstene styrte Filistea som fyrster over uavhengige bystater, og i saker av felles interesse opptrådte de som et råd med jevnbyrdige medlemmer. Akisj blir omtalt som kongen i Gat. (1Sa 21: 10; 27: 2) Han var etter alt å dømme ikke konge i vanlig forstand, men fyrste. Derfor er den hebraiske tittelen sar (fyrste) av og til brukt om disse herskerne. – 1Sa 18: 30; 29: 2–4.

Man ser ofte at aksefyrstene samarbeidet i forskjellige saker. De ble kalt sammen da filisterne hadde tatt paktens ark og arkens nærvær hadde  resultert i alvorlige plager i form av hemoroider, plager som også aksefyrstene selv var blitt rammet av, og de rådførte seg så med prestene og spåmennene sine om hva de skulle gjøre. (1Sa 5: 9 til 6: 4) De samarbeidet når hærene deres skulle dra opp mot Israel. (1Sa 7: 7) I tilfellet med Samson ser man dem samarbeide om å få overmannet ham. (Dom 16: 5) De var alle samlet i guden Dagons hus i Gaza for å feire at Samson var tatt til fange, og ved denne anledningen ble de fem aksefyrstene som da hadde makten, drept. – Dom 16: 21–30.

De uavhengige bystatene gikk imidlertid aldri sammen om å danne ett kongerike med én hersker. I stedet fungerte de fem viktigste byene, med tilhørende småbyer, omtrent som en konføderasjon, en akse. Når aksefyrstene skulle treffe avgjørelser som berørte dem alle, gjorde de det som flertallet gikk inn for. Dette framgår av avgjørelsen om å sende David og hans menn bort fra filisterhæren. Avgjørelsen ble tatt til tross for at Akisj, Gats aksefyrste, som David hadde vært hos mens han var på flukt fra kong Saul, syntes at Davids styrker skulle få kjempe sammen med dem mot Saul. – 1Sa 29: 2, 6, 7, 9.

Gjennom hele Israels historie var aksefyrstene Jehovas folks svorne fiender, særlig før de ble undertvunget av David. De allierte seg stadig med andre nasjoner mot Israel, og i flere perioder utøvde de et undertrykkende styre over Israel. David svekket dem i den grad at de ikke lenger utgjorde noen alvorlig trussel. Benevnelsen «aksefyrste» er ikke brukt etter Davids tid. Ordet «konge» er imidlertid brukt om filisternes herskere. – Jer 25: 20; Sak 9: 5; se FILISTEA, FILISTERE.