Navnene på første og siste bokstav i det greske alfabet; uttrykket er brukt som tittel tre ganger i Åpenbaringsboken. I King James Version forekommer det en fjerde gang, i Åpenbaringen 1: 11, men dette har ingen støtte i de eldste greske håndskrifter, for eksempel Codex Alexandrinus, Codex Sinaiticus og  Codex Ephraemi rescriptus, og er derfor utelatt i mange nyere oversettelser.

Selv om mange bibelkommentatorer mener at tittelen er brukt både om Gud og om Kristus, framgår det av en grundigere granskning av bruken at det bare siktes til Jehova Gud. Det første verset i Åpenbaringsboken viser at åpenbaringen ble gitt av Gud gjennom Jesus Kristus. Noen steder er det derfor Gud selv som taler (gjennom en engel), mens det andre steder er Kristus Jesus. (Åp 22: 8) I Åpenbaringen 1: 8 (NO) står det: «Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren [Jehova Gud, NV], han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.» Selv om det foregående verset omtaler Kristus Jesus, er det tydelig at det er om Gud, «Den Allmektige», tittelen blir brukt i vers 8. I denne forbindelse sier Barnes’ Notes on the New Testament (1974): «Man kan ikke si med sikkerhet at skribenten her sikter spesielt til Herren Jesus . . . Det er heller ikke urimelig å gå ut fra at skribenten her sikter til Gud selv.»

Tittelen forekommer neste gang i Åpenbaringen 21: 6, og det etterfølgende verset viser hvem det er som taler: «Enhver som seirer, skal arve disse ting, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.» I og med at Jesus omtalte sine medarvinger til Riket som «brødre», ikke som «sønner», må det være Jesu himmelske Far, Jehova Gud, som taler her. – Mt 25: 40; jf. He 2: 10–12.

Det siste stedet tittelen forekommer, er i Åpenbaringen 22: 13, hvor det står: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.» Det er tydelig at det er flere forskjellige som uttaler seg i dette kapitlet. Versene 8 og 9 viser at engelen talte til Johannes. I vers 16 tar Jesus ordet. I første del av vers 17 er det «ånden og bruden» som taler. Og det må nødvendigvis være Johannes selv som uttaler seg i slutten av vers 20. Det er derfor ingenting i veien for å trekke den slutning at den «Alfa og Omega» som er omtalt i versene 12–15, er den samme som den som bærer denne tittelen i de andre to tilfellene, nemlig Jehova Gud. Uttalelsen «Se, jeg kommer hurtig» i vers 12 behøver ikke å bety at de nevnte versene sikter til Jesus, for Bibelen sier også om Gud at han ’kommer’ for å dømme. (Jf. Sl 98: 9; Jes 40: 10.) Malaki 3: 1–6 sier at Jehova og hans sendebud, «paktens sendebud», sammen kommer for å holde dom.

Tittelen «Alfa og Omega» overbringer samme tanke som uttrykkene «den første og den siste» og «begynnelsen og enden» når disse blir brukt om Jehova. Før ham fantes det ingen allmektig Gud, og etter ham kommer det heller ingen. Han skal bringe stridsspørsmålet om hvem som er den sanne Gud, til en vellykket avslutning, og hans stilling som den eneste allmektige Gud skal dermed bli hevdet og rettferdiggjort for all framtid. – Jf. Jes 44: 6.