(Ạmmiel) [Guds folk].

1. Sønn av Gemalli av Dans stamme. En av de tolv som Moses sendte ut for å utspeide Kanaans land. (4Mo 13: 12) Han var blant de ti speiderne som avla en dårlig rapport om det lovte land, og døde av den plagen Jehova sendte. – 4Mo 14: 36, 37.

2. Far til Makir fra Lo-Debar, øst for Jordan. Det var i Makirs hus Jonatans sønn Mefibosjet holdt til da David ønsket å vise ham kjærlig godhet. – 2Sa 9: 4, 5, 7; 17: 27.

3. Far til Batseba, Urias hustru, som David senere tok til hustru. (1Kr 3: 5) I 2. Samuelsbok 11: 3 blir han kalt Eliam – her er det rett og slett byttet om på stavelsene i navnet Ammiel, slik at betydningen er blitt «folkets Gud». Han kan ha vært sønn av gilonitten Akitofel, som var Davids rådgiver, men som senere forrådte ham. – 2Sa 23: 34; 15: 31.

4. En levitt, Obed-Edoms sjette sønn. Han var portvakt og hadde en del av ansvaret for forrådshusene ved Jehovas hus på Davids tid. – 1Kr 26: 4, 5, 12–15.