I Ester 2: 18 fortelles det at den persiske monarken Ahasverus etter å ha gjort Ester til sin dronning holdt et stort gjestebud til ære for henne og gav «amnesti i provinsene» i sitt rike. Dette er det eneste stedet i Bibelen det hebraiske ordet hanachạh er brukt. Det er blitt gjengitt med «frigivelse» (LXX, KJ), ’ettergivelse av skatter’ (en targum og NO, NB, EN, RS), «hvile» (Vg) og «helligdag» (AT), og forskjellige bibelkommentatorer sier at frigivelsen, eller amnestiet, kan ha omfattet ettergivelse av tributt, nedsettelse av eller fritak for militærtjeneste eller løslatelse fra fengsler, eventuelt en kombinasjon av noe av dette. Andre steder i De hebraiske skrifter er et annet ord, sjemittạh, brukt som betegnelse på ettergivelse av gjeld eller midlertidig innstilling av hardt kroppsarbeid. – 5Mo 15: 1, 2, 9; 31: 10; se SABBATSÅR.

Når det gjelder frigivelse av fanger, er det verdt å merke seg at det fant sted flere opprør mens Xerxes I (antageligvis den Ahasverus som er omtalt i Esters bok) var konge. En innskrift fra Persepolis som tilskrives Xerxes, sier: «Etter at jeg var blitt konge, var det (noen) blant disse landene . . . som gjorde opprør, (men) jeg knuste (bokst.: drepte) disse landene, . . . og jeg hensatte dem (igjen) i deres (tidligere politiske) status.» (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J.B. Pritchard, 1974, s. 317.) Når slike oppstander ble slått ned, ble det sikkert tatt mange politiske fanger, og Ahasverus benyttet kanskje festen i forbindelse med at Ester ble gjort til dronning,  som en anledning til å stryke anklagene mot slike fanger og gi dem amnesti, eller frigi dem. (Jf. Mt 27: 15.) Nøyaktig hva amnestiet bestod i, er imidlertid uvisst.