(Ạmnon) [pålitelig; trofast; langvarig].

1. Davids førstefødte sønn, født i Hebron av Akinoam fra Jisre’el. – 2Sa 3: 2; 1Kr 3: 1.

Amnon forelsket seg så lidenskapelig i sin vakre halvsøster Tamar, Absaloms helsøster, at han følte seg syk. Etter råd fra sin fetter Jehonadab spilte Amnon syk og fikk kong David til å sende Tamar hjem til ham for å lage til «trøstens brød» mens han så på. Så benyttet han anledningen til å voldta henne, til tross for at hun bønnfalt ham om å la det være og prøvde å resonnere med ham. Dette tilfellet illustrerer hvor selvisk erotisk kjærlighet kan være, for da Amnon hadde fått tilfredsstilt sitt begjær, begynte han å føle avsky for Tamar og fikk kastet henne ut på gaten. Han følte seg trolig uren bare ved synet av henne. – 2Sa 13: 1–19.

Tamars helbror, Absalom, nærte et sterkt hat til Amnon på grunn av denne udåden, og to år senere, under en saueklippingsfest, fikk han sine tjenere til å drepe Amnon mens han var «i munter stemning av vinen». (2Sa 13: 20–29) Ettersom Amnon var Davids eldste sønn og derfor var den sannsynlige tronarving, kan det dessuten være at Absalom gjerne ville få ryddet ham av veien for å bedre sine egne muligheter til å oppnå kongemakten. Denne hendelsen markerte begynnelsen til oppfyllelsen av den profetien som Natan hadde uttalt etter at David hadde begått ekteskapsbrudd med Urias kone. – 2Sa 12: 10; se ABSALOM.

2. Den første som er nevnt blant fire sønner av Sjimon, som tilhørte Juda stamme. – 1Kr 4: 1, 20.