Betegnelsen araber brukes i Bibelen hovedsakelig i vid forstand om en innbygger i det vidstrakte Arabia, som ligger øst og sør for Palestina. I enkelte tilfeller framgår det imidlertid av sammenhengen at det siktes til en bestemt stamme eller etnisk gruppe. – 1Kg 10: 15; 2Kr 9: 14; 21: 16.

Noen av de arabiske stammene var semitter og nedstammet fra Sem gjennom Joktan; andre var hamitter og nedstammet fra Kams sønn Kusj. (1Mo 10: 6, 7, 26–30) Noen av Abrahams etterkommere gjennom Hagar og Ketura slo seg også ned i Arabia, for eksempel Ismaels sønner, som «begynte å bo i telt fra Havila nær Sjur, som ligger foran Egypt, like til Assyria». (1Mo 25: 1–4, 12–18) Esaus etterkommere, som bodde i Se’irs fjellområde, kom også inn under den generelle betegnelsen «arabere». – 1Mo 36: 1–43

Araberne var stort sett nomader som bodde i telt og drev med sauehold. (Jes 13: 20; Jer 3: 2) Det fantes imidlertid også handelsfolk iblant dem. Det sies for eksempel at noen arabere drev handel med Tyrus. (Ese 27: 21) Guds tjenere hadde ofte kontakt med araberne. De midjanittiske kjøpmennene som var på vei til Egypt, og som Josef ble solgt til, var arabere, og det samme var de sabeerne fra den sørlige delen av Arabia som tok Jobs kveg og eselhopper. (1Mo 37: 28; Job 1: 1, 15) Under den 40 år lange ørkenvandringen kom israelittene i kontakt med de Ba’al-dyrkende midjanittene, noe som fikk skjebnesvangre følger for dem (4Mo 25: 6, 14–18), og i dommertiden ble Israel i sju år stadig herjet av arabere som red på kameler, inntil dommeren Gideon tilføyde dem et alvorlig nederlag. – Dom 6: 1–6; 7: 12–25.

Konger som hersket over arabiske riker, betalte tributt til kong Salomo. (1Kg 10: 15; 2Kr 9: 14) Araberne betalte kong Jehosjafat en tributt på 7700 værer og et like stort antall bukker, men senere gikk de sammen med filisterne  mot Jehosjafats sønn og etterfølger Jehoram, og deres røverflokker drepte mange av Jehorams sønner. (2Kr 17: 11; 21: 16; 22: 1) Ussia førte i sin regjeringstid en vellykket krig mot dem. (2Kr 26: 1, 7) Noen av de motstandere som skapte vanskeligheter for Nehemja under gjenoppbyggingen av Jerusalems murer, var arabere. – Ne 2: 19; 4: 7, 8; 6: 1.

Selv om araberne var nomader som gjerne levde en uavhengig tilværelse og ofte var ganske isolert fra det liv folk flest levde på den tiden, uttalte Gud profetier om dem og felte dom over dem. (Jes 21: 13; Jer 25: 17–24) Flere århundrer senere var det kanskje arabere blant dem som på pinsedagen ble medlemmer av den første kristne menighet. – Apg 2: 11, 41; se ARABIA.