(Ạrad).

1. Et av Benjamins stammeoverhoder som på et tidspunkt bodde i Jerusalem. – 1Kr 8: 15, 28.

2. En by ved Kanaans sørgrense. Kongen i denne byen angrep israelittene da de nærmet seg Kanaan. Israelittene viet området til tilintetgjørelse og kalte det «Hormah», som betyr «viing til tilintetgjørelse». (4Mo 21: 1–3; 33: 40) De bosatte seg imidlertid ikke der på det tidspunktet, og noen av innbyggerne unngikk tydeligvis å bli utslettet. Arads konge blir således nevnt i listen over de 31 kongene som senere ble beseiret i Josvas lynkrig. (Jos 12: 14) Kenittene bosatte seg senere i ødemarksområdet sør for Arad. – Dom 1: 16.

Det israelittiske Arad blir vanligvis identifisert med Tel Arad, en av de mest imponerende ruinhaugene i Negev-området. Ruinhaugen ligger på en småkupert slette 28 km øst for Be’er-Sjeba. Utgravingsarbeid i Tel Arad har avdekket omkring 200 ostraka (beskrevne potteskår). Av dem er cirka halvdelen skrevet på hebraisk og resten på arameisk. Et av de hebraiske ostrakaene, som sies å være fra andre halvdel av 600-tallet f.v.t., lyder: «Til min herre, Eljasjib: Måtte Jehova gi deg fred. . . . Han bor i Jehovas hus.» – BILDE: bd. 1, s. 325.

Ettersom det ikke finnes noen sene kanaaneiske levninger i Tel Arad, mener Yohanan Aharoni at det kanaaneiske Arad lå i Tell al-Milh (Tel Malhata), 12 km sørvest for Tel Arad.