1. Noahs ark utgjorde den foranstaltning som gjorde det mulig for forfedrene til hele menneskeheten å overleve den verdensomfattende vannflommen i 2370/2369 f.v.t. (Se NOAH nr. 1; VANNFLOMMEN.) Noah fikk detaljerte instrukser av Jehova med hensyn til arkens størrelse og form, hvordan det skulle sørges for lys og ventilasjon, og hvilke materialer den skulle bygges av. – 1Mo 6: 14–16.

Konstruksjon og størrelse. Arken (hebr. tevạh; gr. kibotọs) var et rektangulært, kistelignende fartøy, trolig med rettvinklede hjørner og flat bunn. Den trengte ingen avrundet bunn eller spiss forstavn så den kunne gli lett og raskt gjennom vannet. Det var heller ikke nødvendig med noen styremekanisme. Arken skulle ganske enkelt være vanntett og holde seg flytende. Et fartøy med en slik form ligger svært stødig i vannet og kantrer ikke så lett, og det rommer omkring en tredjedel mer enn et skip med konvensjonell utforming. Det ble laget en dør i siden for lasting og lossing.

Arken var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. Hvis man er forsiktig og regner med en alen på 44,5 cm (noen mener at datidens alen snarere var 56 eller 61 cm), målte arken 133,5 × 22,3 × 13,4 m og var dermed nesten halvparten så lang som det store passasjerskipet «Queen Elizabeth 2». Dette forholdet mellom lengde og bredde (6 til 1) blir benyttet av skipsingeniører i vår tid. Med disse målene hadde arken et bruttovolum på omkring 40 000 m³. I oldtiden fantes det, etter det man vet, ikke noe fartøy som var tilnærmelsesvis så stort som arken. Ettersom arken ble forsterket innvendig med to ekstra dekk, ble det til sammen tre etasjer, med et samlet gulvareal på ca. 8900 m².

«Du skal lage et tsọhar [tak eller vindu] til arken,» ble det sagt til Noah. (1Mo 6: 16) Man vet ikke sikkert akkurat hva dette var, og hvordan det så ut. Noen hebraikere mener at tsọhar er beslektet med et ord som har med lys å gjøre, og oversetter det derfor med «vindu» (KJ, Mo, Åk), «glugg» (EN), «lys» (AS, JP), «lysåpning» (NB), «et sted for lys» (Ro). Andre setter tsọhar i forbindelse med en nyere arabisk rot som betyr «(hånd)rygg», «(et dyrs) rygg» eller «(skips)dekk» – det vil si den delen som vender bort fra bakken eller vannet – og oversetter det derfor med «tak». (NO, AT, RS, JB) Noah fikk beskjed om at tsọhar-konstruksjonen skulle ’fullføres med en høyde på en alen’. – 1Mo 6: 16.

Det kan således være at det var dette tsọhar som skulle gi det som trengtes av lys og frisk luft – at det ikke simpelthen var et enkelt kvadratisk «kikkhull» med sider på en alen, men en alenhøy åpning like under taket hele veien rundt, noe som i så fall gav en åpning med et areal på nesten 140 m². En annen forklaring, som også gir rom for at det var en slik åpning med tanke på ventilasjon øverst på ytterveggene eller et annet sted, går ut på at taket på arken skrådde litt. Angående denne muligheten skriver James F. Armstrong i Vetus Testamentum (Leiden 1960, s. 333): «’Til en alen oventil skal du fullføre den’ er vanskelig å forstå når sohar oversettes med ’lys (= vindu)’, og også når det oversettes med ’(flatt) tak’. Hvis man derimot postulerer et saltak, kan det være at uttrykket ’en alen oventil’ henspiller på høydeforskjellen mellom mønet  og overkanten av veggene. Med moderne faguttrykk ville den ’ene alen’ svare til høyden på kongene, som mønsåsen legges på. . . . Ifølge det resonnementet som er framlagt, hadde taket på Noahs ark en helning på fire prosent (én alen pr. 25 alen fra møne til vegg), tilstrekkelig til at regnvannet kunne renne av.»

Jehova gjorde det klart hva den enorme arken skulle bygges av: «Lag deg en ark av tømmer av et harpiksholdig tre [bokst.: gofertrær].» (1Mo 6: 14) Noen mener at det harpiksholdige treslaget som er nevnt her, er sypress eller noe lignende. I den delen av verden var det rikelig av det treslaget som vi i dag kaller sypress, og både fønikerne og Aleksander den store foretrakk sypresstre til skipsbygging, noe det brukes til den dag i dag. Sypresstre er spesielt vannbestandig og holdbart. Dører og dørstolper av sypress skal ha holdt i 1100 år. Noah fikk dessuten beskjed om ikke bare å tette fugene mellom plankene; han skulle «overstryke [arken] innvendig og utvendig med tjære». – Se ASFALT.

Rikelig med plass. Arkens passasjerliste var imponerende. I tillegg til Noah, hans kone, de tre sønnene deres og deres koner skulle det tas med levende skapninger «av all slags kjød», «to av hver». Jehova sa videre: «Hann og hunn skal det være. Av de flygende skapninger etter deres slag og av husdyrene etter deres slag, av alle dyr som beveger seg på jorden, etter deres slag, skal to av hvert gå dit inn til deg for å bli bevart i live.» Av de rene dyrene skulle det tas med sju av hvert slag. Til alle disse dyrene trengtes det dessuten mye forskjellig slags fôr i store mengder, nok til over et års forbruk, og også dette måtte stues inn i arken. – 1Mo 6: 18–21; 7: 2, 3.

Når det sies at det ble valgt ut forskjellige «slag» av dyr, hentyder dette til de absolutte, uforanderlige grensene som Skaperen har fastsatt for forplantning. Dyrene kan utelukkende forplante seg innenfor disse grensene, altså hvert ’etter sitt slag’. Noen har anslått at de hundretusener av arter som finnes i dag, kan inndeles i et forholdsvis lite antall «slag» – slik som hesteslaget og hundeslaget, bare for å nevne to. Disse grensene som Jehova fastsatte for forplantningen, ble ikke overskredet; de kunne ikke overskrides. Med dette i tankene er det noen forskere som har sagt at om det så bare var 43 «slag» pattedyr, 74 «slag» fugler og 10 «slag» krypdyr i arken, kan disse ha frambrakt det mangfold av arter vi kjenner i dag. Andre har vært romsligere og anslått at det som trengtes, var 72 «slag» firbente dyr og knapt 200 «slag» fugler. Noe som støtter den tanke at det store mangfoldet av dyrearter som finnes i dag, kan være et resultat av innavl innen et så vidt lite antall «slag» etter vannflommen, er den store variasjonen innen menneskeslekten – det at både kortvokste, høyvokste, tykke og tynne mennesker med en uendelig variasjon i hårfarge, øyenfarge og hudfarge stammer fra én familie, nemlig Noahs familie.

Noen vil nok synes at disse anslagene virker for snevre, særlig i betraktning av at en anerkjent kilde som The Encyclopedia Americana sier at man regner med godt og vel 1,3 millioner dyrearter. (1977, bd. 1, s. 859–873) Men over 60 prosent av disse er insekter. Videre teller amfibiene, krypdyrene, fuglene og pattedyrene til sammen 24 000 arter, hvorav fuglene utgjør 10 000, krypdyrene og amfibiene 9000 (mange av disse kan ha overlevd utenfor arken) og pattedyrene bare 5000 (herunder hvaler, som også må ha overlevd utenfor arken). Andre forskere anslår at det bare finnes omkring 290 arter av landlevende pattedyr som er større enn sauer, og at omkring 1360 er mindre enn rotter. (The Deluge Story in Stone av B.C. Nelson, 1949, s. 156; The Flood in the Light of the Bible, Geology, and Archaeology av A.M. Rehwinkel, 1957, s. 69) Så selv om anslagene bygger på disse større tallene, var det god plass i arken til ett par av hvert av disse dyrene.

Fem måneder etter at vannflommen begynte, «la arken seg til hvile på Ararat-fjellene» – sannsynligvis ikke oppå den høyeste toppen (nesten 5165 m over havet), men i et passende terreng, slik at alle kunne ha det komfortabelt om bord i noen måneder til. Til slutt, da det var ett år og ti dager siden flommen begynte, ble døren åpnet, og alle gikk ut. – 1Mo 7: 11; 8: 4, 14.

Det er blitt hevdet at det er funnet rester av arken, men dette er til nå ikke bekreftet.

Det hebraiske ordet tevạh er også brukt om den lille kisten hvor Jokebed skjulte sin ’vakre’, tre måneder gamle gutt, som senere fikk navnet Moses, og som ble funnet av faraos datter i sivet ved bredden av Nilen. Kisten ble laget av papyrus, og den ble smurt inn med asfalt og bek, så den ble vanntett. – 2Mo 2: 2–4, 10, NW, fotn.; 6: 20.

2. En kiste av akasietre hvor det andre settet med steintavler med den lov som ble gitt til Moses på Sinai-fjellet, midlertidig ble oppbevart, inntil vitnesbyrdets ark, eller paktens ark, noen måneder senere ble laget. (5Mo 10: 1–5) Det hebraiske ordet ʼarọn, som er gjengitt med «ark» i 5. Mosebok 10: 1–5, er andre steder oversatt med «kiste». – 1Mo 50: 26; 2Kg 12: 9, 10, NW, fotn.; 2Kr 24: 8, 10, 11.

3. Se PAKTENS ARK.