(Ạrtemis).

Grekerne hadde en jomfruelig jaktgudinne som ble kalt Artemis, og som tilsvarte romernes Diana. Denne Artemis blir framstilt med pil og bue, på jakt etter vilt, særlig hjort. Selv om grekerne identifiserte efesernes Artemis med sin egen Artemis, har den Artemis som ble tilbedt i Efesos og andre byer i Lilleasia, ikke så mye til felles med den greske gudinnen fra den klassiske mytologi. (Apg 19: 27) Efesernes Artemis var en fruktbarhetsgudinne som ble framstilt med noe som vekselvis er blitt identifisert som mange bryster, egg og testikler fra ofrede okser. Den mumielignende nedre halvparten av kroppen var dekorert med forskjellige symboler og dyr.

Den Artemis som ble tilbedt i Efesos, er blitt nært forbundet med fremtredende gudinner hos andre folkeslag, og man har antatt at de har en felles opprinnelse. Oppslagsverket A Dictionary of the Bible (bd. I, s. 605) sier: «Artemis har så stor likhet med den frygiske Kybele og med andre asiatiske oppfatninger av den guddommelige makt i kvinneskikkelse, for eksempel den kappadokiske Ma, den fønikiske Astarte eller Asjtoret, den syriske Atargatis og Mylitta, at man antar at alle disse er variasjoner av ett grunnleggende religiøst begrep, som i forskjellige land har antatt forskjellige former etter de lokale forhold og den nasjonale karakter.» – Redigert av J. Hastings, 1904.

I oldtiden ble Artemis’ tempel i Efesos betraktet som et av verdens sju underverker. Det var en imponerende bygning laget av sedertre, sypress, hvit marmor og gull.

Til de store festene som ble holdt i en måned som var viet til Artemis (mars–april), kom hundretusener av besøkende fra hele Lilleasia til Efesos. Et trekk ved feiringen var det religiøse opptoget hvor gudebildet som forestilte Artemis, ble ført rundt i byen under stor jubel.

Demetrius og andre sølvsmeder i Efesos skaffet seg en bra fortjeneste ved å lage Artemis-templer av sølv. Da et anselig antall mennesker forlot den urene tilbedelse av denne gudinnen som følge av apostelen Paulus’ forkynnelse i Efesos, hisset Demetrius derfor opp de andre kunsthåndverkerne, idet han sa til dem at Paulus’ forkynnelse ikke bare utgjorde en trussel mot deres økonomiske sikkerhet, men også brakte  tilbedelsen av den store gudinnen Artemis i fare. Dette førte til opptøyer, men til slutt sørget byskriveren for at folkemengden spredte seg. – Apg 19: 23–41; se EFESOS.