(Ạsael) [Gud har dannet].

1. Sønn av Davids søster eller halvsøster Seruja; bror til Abisjai og Joab; altså Davids nevø. (1Kr 2: 15, 16) Asael, nøt den ære å bli regnet med blant Davids 30 fremtredende krigere, og det nevnes spesielt at han var rask på foten, «som en av gasellene på den åpne marken». (2Sa 2: 18; 23: 24) Dette skulle bli hans bane. Etter den kampleken som fant sted ved Gibeon-dammen, hvor de israelittiske styrker som ble ledet av Abner, ble slått på flukt, var Asael utholdende i  forfølgelsen av Abner. Etter at den sterke Abner to ganger hadde bedt Asael om å oppgi forfølgelsen, stakk han bakenden av sitt spyd gjennom magen på Asael, og Asael døde på stedet. På Abners oppfordring kalte Asaels bror Joab til slutt Judas styrker tilbake, men Asaels død gjorde Joab bitter. Ved en senere anledning skapte han derfor med list en situasjon hvor han kunne drepe Abner med sverd. – 2Sa 2: 12–28; 3: 22–27.

I 1. Krønikebok 27: 7 blir Asael omtalt som leder for en av hærens månedlige avdelinger. Ettersom Asael døde før David ble konge over hele Israel, kan det være at hans navn her står for hans hus, representert ved hans sønn Sebadja, som i beretningen omtales som hans etterfølger. En annen mulighet er nevnt i The Interpreter’s Dictionary of the Bible (redigert av G.A. Buttrick, 1962, bd. 1, s. 244): «Det er mulig at vi her har Davids hær i sin opprinnelige form, organisert på et tidlig tidspunkt mens kongen regjerte i Juda, og at denne opprinnelige listen er blitt oppdatert ved at Sebadja, Asaels sønn og etterfølger som hærfører, er blitt tilføyd.» – Jf. 1Kr 12.

2. En av de levittene som fikk i oppdrag å undervise i loven i hele Juda fra og med Jehosjafats tredje regjeringsår (934 f.v.t.). – 2Kr 17: 7, 8; jf. 5Mo 33: 8–10.

3. En tilsynsmann som i Hiskias regjeringstid (745–717 f.v.t.) tjente ved templet i forbindelse med bidragene og tienden. – 2Kr 31: 13.

4. Far til en mann som het Jonatan og levde på Esras tid. – Esr 10: 15; se JAHSEJA.