(Asạrja) [Jehova har hjulpet].

1. En etterkommer av Juda ved Tamar; av Etans hus. – 1Kr 2: 4, 6, 8.

2. En etterkommer av Levi gjennom Kehat; sønn av Sefanja; en av profeten Samuels forfedre. – 1Kr 6: 33, 36.

3. En etterkommer av Aron i Eleasars slekt; sønn av Akima’as. –⁠1Kr 6: 9.

4. En av Salomos fyrster. (1Kg 4: 2) Han er omtalt som presten Sadoks sønn; kanskje var han bror til Akima’as. – 1Kr 6: 8.

5. Sønn av Natan; den fyrsten som Salomo satte over de tolv fogdene som skulle sørge for matvarer til kongens husstand. – 1Kg 4: 5, 7, 19.

6. En profet; sønn av Oded. I 963 f.v.t. tilskyndte han Asa til å «søke Jehova». Som følge av dette fjernet kongen «avskyelighetene» fra hele landet og lot folket inngå en edfestet pakt som innebar at «enhver som ikke ville søke Jehova, Israels Gud, skulle lide døden». – 2Kr 15: 1–15.

7, 8. To av Jehosjafats sju sønner, oppført som den andre og den femte. De fikk mange gaver og befestede byer av sin far, men ble drept da deres eldste bror, Jehoram, ble konge. (2Kr 21: 1–4) Et oppslagsverk sier: «Det virker noe søkt å anta [slik noen har gjort] at navnet ble brukt to ganger fordi guttene bare var halvbrødre, eller fordi den ene døde allerede som spedbarn.» (The Interpreter’s Dictionary of the Bible, redigert av G.A. Buttrick, 1962, bd. 1, s. 325.) Det er uvanlig at to brødre tilsynelatende har samme navn, men på hebraisk er det en liten forskjell i stavemåten og uttalen mellom de to navnene: ʽAzarjạh («Jah har hjulpet») og ʽAzarjạhu («Jehova har hjulpet»).

9. Sønn av en mann ved navn Jehu; far til Heles. Han var av Juda stamme og i sjuende generasjon etter sin egyptiske forfader Jarha. – 1Kr 2: 3, 34–39.

10. Konge i Juda; yngste sønn av Jehoram og Atalja; også kalt Jehoakas og Akasja. – 2Kg 8: 25–29; 2Kr 21: 17; 22: 1, 6; se AKASJA nr. 2.

11. Sønn av Jeroham. En av de fem hundremannsførerne som i 898 f.v.t. var med på å styrte tronraneren Atalja og innsette Jehoasj på Judas trone. – 2Kr 23: 1–15.

12. Sønn av Obed. En av de fem hundremannsførerne som i 898 f.v.t. var med på å innsette Jehoasj på tronen i tronraneren Ataljas sted. – 2Kr 23: 1–15.

13. Judas konge i 52 år (829–778 f.v.t.). Sønn av Amasja og Jekolja. (2Kg 14: 21; 15: 1, 2) I 2. Kongebok 15: 13 blir han kalt Ussia. – Se USSIA nr. 3.

14. En øversteprest; sønn av Johanan; en etterkommer av Aron. (1Kr 6: 1–10) Da kong Ussia formastelig forsøkte å ofre røkelse i templet, var det kanskje denne Asarja som gav ham befaling om å forlate stedet. Da kongen nektet, slo Jehova ham med spedalskhet. (2Kr 26: 16–21) Omkring tretti år etter Ussias død, i Hiskias første regjeringsår (745 f.v.t.), erkjente Asarja (eller en annen øversteprest med samme navn) at Jehova velsignet kongens reformer. – 2Kr 31: 9, 10, 13.

15. En av Efraims fyrster; sønn av Jehohanan. Etter at Israel i midten av det åttende århundre f.v.t. hadde beseiret Juda, førte de 200 000 fanger med seg tilbake, men Asarja og andre av Efraims fyrster sørget for at de ble løslatt, og gav dem materiell hjelp til hjemreisen. – 2Kr 28: 5–15.

16. En etterkommer av Levi gjennom Kehat. I 745 f.v.t. hjalp hans sønn Joel til med å rense templet på Hiskias befaling. – 2Kr 29: 1–12, 15.

 17. En etterkommer av Levi gjennom Merari; sønn av Jehallelel; en av dem som var med på å rense templet, slik Hiskia hadde gitt befaling om. – 2Kr 29: 1–​12, 15.

18. Sønn av Merajot; en av Esras forfedre. – Esr 7: 3.

19. Sønn av Hilkia, som var øversteprest under Josjia; far til Seraja (2Kg 22: 3, 4; 1Kr 6: 13, 14); en av avskriveren Esras forfedre. – Esr 7: 1.

20. Sønn av Hosjaja. (Jer 43: 2) Han blir også kalt Jesanja (Jer 40: 8; 42: 1) og Ja’asanja (2Kg 25: 23). Asarja var en av førerne for de militære styrker som støttet Gedalja (Jer 40: 7–10), han var blant dem som anmodet Jeremia om å be Jehova om veiledning på sine vegne (Jer 42: 1–3), og han var også en av «de formastelige mennene» som avviste Jehovas svar ved Jeremias munn. – Jer 43: 1–3.

21. En av de unge hebreerne som ble ført som fange til Babylon i 617 f.v.t. Hans navn ble endret til Abed-Nego, som trolig betyr «tjener for Nebo [en babylonsk gud]». (Da 1: 3–7) Etter tre års spesiell opplæring viste Asarja og hans venner (Daniel, Hananja og Misjael) seg å være «ti ganger bedre enn alle de magipraktiserende prestene og alle de besvergerne» som var i Babylon. (Da 1: 5, 14–20) Etter at Asarja først var blitt truet med døden (Da 2: 13–18) og deretter var blitt forfremmet og satt over forvaltningen av provinsen Babylon (Da 2: 49), ble hans lojalitet mot Jehova satt på den største prøve da han ble kastet i en overopphetet ovn fordi han nektet å tilbe den billedstøtten som Nebukadnesar hadde stilt opp. (Da 3: 12–30) Han var virkelig en troens mann, og apostelen Paulus hentyder til ham som en som «stanset ilds kraft». – He 11: 34.

22. En som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. etter landflyktigheten i Babylon. (Ne 7: 6, 7) I Esra 2: 2 blir han kalt Seraja.

23. En av de prestene som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten. (1Kr 9: 11) I en parallell liste (Ne 11: 11) blir han kalt Seraja. Muligens den samme som nr. 22 ovenfor.

24. Sønn av Ananjas sønn Ma’aseja. Under Nehemjas tilsyn utbedret han i 455 f.v.t. en del av Jerusalems mur i nærheten av sitt hus. – Ne 3: 23, 24.

25. En av dem som Nehemja utnevnte til å gå i prosesjon sammen med Esra på Jerusalems gjenoppbygde mur da den ble innviet; kanskje den samme som nr. 27. – Ne 12: 31–36.

26. En av de 13 levittene som hjalp Esra med å forklare loven da den ble opplest for folket. – Ne 8: 7, 8.

27. En prest – eller en forfader til en prest – som på stattholderen Nehemjas tid bevitnet en «bindende avtale» med segl. – Ne 9: 38; 10: 1, 2, 8.