(Asenạppar).

Dette navnet forekommer i en del av Esras bok (4: 10) som er  skrevet på arameisk, og er øyensynlig en forkortet gjengivelse av navnet på assyrerkongen Assurbanipal. Akkurat som på persisk, som ikke har bokstaven l, er den avsluttende l erstattet med en r. Asenappar lot innbyggerne i Susa (Elams hovedstad) bosette seg i Samaria. (Jf. 2Kg 17: 24–28.) Ifølge historien er Assurbanipal den eneste assyrerkongen som kan ha iverksatt en slik deportasjon av Elams innbyggere.

Assurbanipal var sønn av Asarhaddon (Esr 4: 2) og sønnesønn av Sankerib. Han levde samtidig med kong Manasse i Juda (716–662 f.v.t.), hvis navn er blitt funnet på et prisme hvor Assurbanipal regner opp omkring 20 skattekonger. (Jf. 2Kr 33: 10–13.) Ved sin fars død overtok Assurbanipal, som øyensynlig var blitt utnevnt til kronprins tre–fire år tidligere, Assyrias trone, mens hans bror Sjamasjsjum-ukin ble konge i Babylon. Under Assurbanipal hadde Assyria sin storhetstid.

Assurbanipal kvalte en oppstand i Egypt, hvor han erobret og ødela Tebe (No-Amon; jf. Na 3: 8–10). Senere ble han involvert i en langvarig konflikt med sin bror, Babylons konge, og etter å ha underlagt seg Babylon, ødela han Susa, Elams hovedstad. Det er denne erobringen som utgjør det historiske grunnlaget for å identifisere ham med den Asenappar som er omtalt i Esra 4: 9, 10.

Assurbanipal er imidlertid best kjent for sine litterære interesser – et uvanlig trekk hos de fryktinngytende assyriske kongene. Fra 1845 av avdekket utgravninger et stort bibliotek som Assurbanipal hadde opprettet i Ninive. Det inneholdt omkring 22 000 leirtavler og tekster. De mange tusen kileskrifttekstene inneholder foruten besvergelser, bønner og hymner også historiske, geografiske og astronomiske avhandlinger, matematiske tabeller, medisinske og grammatiske utredninger og forretningsdokumenter som gjelder kontrakter, salg og lån. De regnes som en verdifull kilde til opplysninger om Assyria.