Dette svarte eller brunlige mineralet betegnes med tre forskjellige hebraiske ord. To av ordene beskriver konsistensen: zẹfeth (bek), mineralet i flytende form, og chemạr (asfalt), mineralet i fast form. Det tredje ordet, kọfer (tjære), beskriver anvendelsen: overstryking av treverk. (Se BEK.) Asfaltens evne til å beskytte mot vann var kjent og ble utnyttet allerede før vannflommen, for da Noah fikk i oppdrag å bygge arken, fikk han beskjed om å «overstryke den innvendig og utvendig med tjære». – 1Mo 6: 14.

Den papyruskisten som Moses ble lagt i som barn, og som fløt mellom sivet i Nilen, var vanntett fordi den var blitt impregnert med både «asfalt og bek». (2Mo 2: 3) De som bygde byen Babylon, erfarte at asfalt, som både er vannbestandig og kan fungere som bindemiddel, var velegnet som mørtel mellom deres brente teglstein. – 1Mo 11: 3.

Siddim-dalen, som lå i nærheten av Sodoma og Gomorra i dødehavsområdet, var en gang kjent for å være «full av groper med asfalt» («jordbekgruver», NO). (1Mo 14: 10) Den dag i dag skylles asfalt av og til inn på kysten, noe som tyder på at Siddim nå ligger på bunnen av Dødehavet. Asfalt er brennbart; Jesaja viste til dette da han profeterte om at Edoms land skulle «bli som brennende bek». – Jes 34: 9.