I De kristne greske skrifter blir navnet Asia ikke brukt om verdensdelen Asia, men om den romerske provinsen som lå i den vestlige delen av Lilleasia.

Den romerske provinsen Asia. Den romerske provinsen Asia omfattet de gamle landskapene Mysia, Lydia, Karia og i visse perioder en del av Frygia, foruten de nærliggende øyene. Provinsen ble dermed avgrenset av Egeerhavet og provinsene Bitynia, Galatia (som omfattet en del av Frygia) og Lykia. Det er imidlertid vanskelig å angi grensene nøyaktig, ettersom de fra tid til annen ble endret.

Til å begynne med var Pergamon i Mysia provinsens hovedstad, men under Augustus’ regjering ble forvaltningen flyttet til Efesos, som lå lenger mot sør. I år 27 f.v.t. ble provinsen lagt inn under senatet og deretter styrt av en prokonsul. (Apg 19: 38) Den ble også inndelt i 9 rettskretser og 44 bydistrikter.

Lukas regner opp de områdene som det var kommet jøder fra til Jerusalem for å feire pinsen i år 33, og nevner i den forbindelse Asia sammen med provinsene Kappadokia, Pontos og Pamfylia. (Apg 2: 9, 10; jf. 1Pe 1: 1.) Han skjelner mellom Asia og Frygia, slik som han gjør igjen i Apostlenes gjerninger 16: 6. Det samme gjorde Plinius  den eldre, en romersk forfatter som levde i det første århundre. (Natural History, V, XXVIII, 102) I Apostlenes gjerninger 16: 6, 7 sies det at den hellige ånd forbød Paulus «å tale ordet i distriktet Asia» da han under sin andre misjonsreise (ca. 49–52) var på vei vestover. Han drog derfor nordover gjennom Frygia og Galatia i retning av provinsen Bitynia, men ble igjen ledet vestover gjennom Mysia til havnebyen Troas, hvor man vanligvis gikk om bord når man skulle seile til Makedonia. Det var her Paulus fikk det synet hvor han fikk oppfordringen: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» (Apg 16: 9) Han drog derfor gjennom den nordlige delen av provinsen Asia, men uten å gjøre noe opphold der. Det var først etter at han hadde fullført sitt arbeid i Makedonia og Akaia og var på vei tilbake, at han gjorde et kort opphold i Asia, nærmere bestemt i Efesos, hvor han forkynte i synagogen. Han drog så av sted etter at han hadde lovt å komme igjen. – Apg 18: 19–21.

På sin tredje reise (ca. 52–56) tilbrakte Paulus over to år i Efesos, med det resultat at «alle som bodde i distriktet Asia, hørte Herrens ord, både jøder og grekere». (Apg 19: 1–10, 22) Det var tydeligvis under dette oppholdet i Efesos (omkr. år 55) at Paulus skrev sitt første brev til korinterne, som han sendte hilsener til fra «menighetene i Asia» – et vitnesbyrd om den fine framgangen arbeidet hadde. (1Kt 16: 19) I sitt andre brev til korinterne, som han senere skrev i Makedonia, henviste han til de vanskeligheter og den alvorlige fare han ble utsatt for i provinsen Asia. (Apg 19: 23–41; 2Kt 1: 8) Da han reiste tilbake, ønsket han ikke å tilbringe mer tid i Asia, men seilte forbi Efesos, la til ved øya Samos og gjorde et opphold i Milet i Karia, en del av provinsen Asia, hvor han kalte de eldste i menigheten i Efesos sammen til et møte. – Apg 20: 15–18.

Da Paulus første gang reiste til Roma for å få sin sak behandlet (ca. 60–61) – en sak som hadde oppstått i Jerusalem på grunn av pøbelopptøyer som var blitt satt i gang av ’jøder fra Asia’ (Apg 21: 27, 28; 24: 18, 19; jf. 6: 9) – drog han først med en båt som skulle seile til «steder langs kysten av distriktet Asia», men ble i Myra i naboprovinsen Lykia overført til en annen båt. – Apg 27: 2–6.

Paulus’ ord i 2. Timoteus 1: 15, som tydeligvis ble skrevet i Roma omkring år 65, kan tyde på at den voldsomme forfølgelsen av de kristne som de romerske myndigheter da hadde satt i gang, hadde fått mange av de kristne i Asia til å bryte forbindelsen med den fengslede apostelen Paulus og vende ham ryggen i en kritisk tid. Ordene «alle de som er i distriktet Asia», skal likevel ikke tolkes slik at bokstavelig talt alle de kristne i Asia vendte seg bort, for like etterpå uttaler Paulus seg rosende om Onesiforos, som tydeligvis bodde i Efesos. – 2Ti 1: 16–18; 4: 19.

At den kristne tro ikke forsvant fra provinsen, framgår også av Åpenbaringen og de sju budskapene som Johannes sendte til sju menigheter i fremtredende byer i Asia: Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. De fleste av disse menighetene ble rost fordi de hadde utholdt trengsel. (Åp 1: 4, 11; 2: 2, 3, 9, 10, 13, 19; 3: 10) Johannes befant seg da (omkr. år 96) på øya Patmos, ikke langt fra provinsen Asias  kyst. Det er alminnelig enighet om at Johannes skrev sin evangelieberetning og sine tre brev i eller i nærheten av Efesos etter at han var blitt løslatt fra sitt fangenskap på Patmos.

Andre byer i provinsen Asia som er nevnt i Bibelen, er Kolossai, Hierapolis, Adramyttium og Assos.