Det at de hebraiske ordene ʽAsj og ʽẠjisj brukes i forbindelse med solen, stjernene og himmelen, tyder på at de betegner et stjernebilde. (Se Job 9: 7–9; 38: 32, 33.) Ettersom det i dag er umulig å si hvilket stjernebilde det dreier seg om, er det sikrere bare å bruke en transkripsjon enn å oversette dem med spesielle navn som «Løven» (NO), «Bjørnen» (EN) eller «Arcturus» (gr. Arktouros, som bokstavelig betyr «bjørnevokter») (KJ).

At det er tale om et stjernebilde, støttes ytterligere av uttrykket «ved siden av dets sønner» i Job 38: 32. Mange antar at det dreier seg om stjernebildet Store Bjørn (Ursa major), som omfatter sju klare stjerner som kunne være ’sønnene’. Det vesentlige i skriftstedet er imidlertid ikke hvilket stjernebilde det siktes til, men det spørsmålet som stilles: «Kan du føre dem?» Jehova Gud innprentet på den måten Job hvilken visdom og makt han som Skaper er i besittelse av, ettersom menneskene ikke har noen muligheter for å styre de veldige himmellegemenes bevegelser.