(Ạsjkalon) [muligens: oppveiingssted (betalingssted)].

En havneby ved Middelhavet; en av filisternes fem hovedbyer. (Jos 13: 3) Den er blitt satt i forbindelse med Asqalan (Tel Ashqelon), 19 km nordnordøst for Gaza. Byen lå i en halvsirkel av klipper, et naturlig amfiteater som vendte ut mot Middelhavet. Området omkring byen er fruktbart. Her dyrkes det epler, fikener og sjalottløk (Allium ascalonium), som tydeligvis har fått sitt navn etter denne filisterbyen.

Asjkalon ble tildelt Juda stamme og ble inntatt av judeerne, men byen forble tydeligvis ikke lenge i deres besittelse. (Dom 1: 18, 19) På Samsons tid og på Samuels tid tilhørte den filisterne. (Dom 14: 19; 1Sa 6: 17) David omtaler den i sin klage over Sauls og Jonatans død. (2Sa 1: 20) I beretningen om Ussias erobring av noen filisterbyer blir Asjkalon ikke nevnt. – 2Kr 26: 6.

I Amos’ profeti (omkr. 804 f.v.t.) ble det forutsagt at Asjkalons hersker skulle lide et nederlag. (Am 1: 8) Den verdslige historie forteller at assyrerkongen Tiglat-Pileser III i det etterfølgende århundre gjorde Asqaluna (Asjkalon) til en vasallby. Jeremia uttalte (etter 647 f.v.t.) to profetier hvor Asjkalon blir nevnt. Profetien i Jeremia 47: 2–7 kan delvis ha gått i oppfyllelse da Nebukadnesar plyndret byen i begynnelsen av sin regjeringstid (omkr. 624 f.v.t.), mens profetien i Jeremia 25: 17–20, 28, 29 tydelig peker fram til begivenheter som skulle inntreffe etter Jerusalems fall i 607 f.v.t. Sefanjas profeti (som ble skrevet før 648 f.v.t.) forutsa også at Asjkalon og  andre filisterbyer skulle bli ødelagt, og at Judas rest deretter skulle bo i «husene i Asjkalon». (Sef 2: 4–7) Endelig forutsa Sakarja (omkr. 518 f.v.t.) at Asjkalon ville gå til grunne i forbindelse med ødeleggelsen av Tyrus (i 332 f.v.t.). – Sak 9: 3–5.