(Ạsjtoret).

En kanaaneisk gudinne som ble betraktet som Ba’als hustru. Hun blir ofte framstilt naken, med unormalt store kjønnskarakteristika. Tilbedelsen av henne var meget utbredt i oldtiden, og hennes navn opptrer i flere former. Astarte er det greske navnet. Blant filisterne ble hun tydeligvis betraktet som krigsgudinne. Det at den beseirede kong Sauls krigsutrustning ble anbrakt i Asjtoret-bildenes hus, er en indikasjon på dette. (1Sa 31: 10) Men hun var øyensynlig først og fremst en fruktbarhetsgudinne. Det mest fremtredende trekk ved tilbedelsen av henne var sexorgier i templer eller på offerhauger viet til Ba’al-dyrkelsen, hvor mannlige  og kvinnelige prostituerte tjente. – Se KANAAN, KANAANEER nr. 2 (Israelittenes erobring av Kanaan).

Asjtoret ble muligens dyrket i Kanaan allerede på Abrahams tid, for en av byene der het «Asjterot-Karnajim». (1Mo 14: 5) Bibelen omtaler også byen Asjtarot, hvor kjempen Og, Basjans konge, bodde. Dens navn kan tyde på at den var et senter for tilbedelsen av gudinnen Asjtoret. – 5Mo 1: 4; Jos 9: 10; 12: 4.

Entallsformen ʽasjtọreth (Asjtoret) forekommer første gang i Bibelen i forbindelse med kong Salomos frafall henimot slutten av hans regjeringstid, da israelittene begynte å tilbe sidonernes Asjtoret. (1Kg 11: 5, 33) Det eneste stedet navnet ellers forekommer i entall, er i beretningen om da kong Josjia ødela de offerhaugene Salomo hadde bygd for Asjtoret og andre guddommer. (2Kg 23: 13) Flertallsformen ʽasjtarọth («Asjtoret-bildene», NV; «Astarte-bildene», NO; «Astartene», «asjtartene», MMM) betegner trolig bilder eller framstillinger av denne hedenske gudinnen. – Dom 2: 13; 10: 6; 1Sa 7: 3, 4.