(Ạssjur).

1. En av Sems sønner, nevnt som nummer to i rekken i 1. Mosebok 10: 22 og i 1. Krønikebok 1: 17. Han ble assyrernes stamfar, og samme hebraiske ord er gjengitt med både «Assjur», «Assyria» og «assyrer». I Esekiel 27: 23 siktes det enten til nasjonen eller til byen Assjur (dagens Qalat Sherqat), som var en av de viktigste byene i Assyria.

2. Assyrernes fremste guddom, krigsguden, som dette krigerfolket bad til og søkte hjelp hos. Assjur var en slags «guddommeliggjort patriark», og det kan være at assyrernes assjurdyrkelse rett og slett var tilbedelse av deres stamfar, Sems sønn Assjur. Navnet Assjur inngår i mange assyriske navn, blant andre Asarhaddon og Assurbanipal.

Assyrerne betraktet den falske guden Assjur, som i assyrisk kunst er framstilt ved en vinget solskive, som sin fremste beskytter. Når assyrerne drog ut i kamp, var det i guden Assjurs navn og med hans godkjennelse (tilkjennegitt ved gunstige varsler), og de bar med seg hans hellige symbol i striden. De assyriske kongene gav Assjur æren for sine militære seirer. – BILDE: bd. 2, s. 529; se også ASSYRIA.