Ordet gazerịn forekommer bare i den delen av Daniels bok som er skrevet på arameisk (Da 2: 4b til 7: 28), og kommer av en rot som betyr «å skjære ut», noe som antas å henspille på slike som inndelte himmelen i felter. (Da 2: 34) I noen oversettelser (EN, Dy, KJ, Le, AS) er det opprinnelige arameiske ordet, gazerịn, gjengitt med «sannsigere». (Da 2: 27; 4: 7 [v. 4 i Dy og Le]; 5: 7, 11) Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse bruker uttrykket «stjernetyder». Disse astrologene var personer som «på bakgrunn av stjernenes posisjon i fødselsøyeblikket og ved hjelp av forskjellige beregningsmetoder og spådomskunster . . . fastslo enkeltpersoners skjebne». (Gesenius’s Hebrew and Chaldee Lexicon, oversatt til engelsk av S.P. Tregelles, 1901, s. 166, 167.) Astrologien er i sitt innerste vesen polyteistisk; den ble til i nedre Mesopotamia og oppstod trolig kort tid etter vannflommen, da de fleste vendte seg bort fra den rene tilbedelse av Jehova. Benevnelsene «kaldeer» og «astrolog» ble etter hvert praktisk talt synonyme.

Ifølge denne psevdovitenskapen var det forskjellige guder som hersket over de forskjellige delene av himmelen. Man mente at hver eneste bevegelse på himmelen og hvert eneste himmelfenomen, for eksempel soloppgangene og solnedgangene, jevndøgnspunktene og solvervspunktene, månefasene, formørkelser og meteorer, var disse gudenes verk. Det ble derfor ført nøyaktige opptegnelser over disse kosmiske fenomenene og utarbeidet utførlige plansjer og tabeller over når de inntraff, og på grunnlag av dette forutsa man at bestemte ting skulle skje på jorden. Man mente at disse gudene på himmelen styrte alt, både offentlige anliggender og enkeltpersoners liv. Dermed ble det aldri truffet verken politiske eller militære avgjørelser før astrologene var blitt tilkalt og bedt om å undersøke og tyde varslene og komme med sine råd. Slik fikk presteklassen etter hvert stor makt og stor innflytelse over folks liv. De gav seg ut for å ha overnaturlig makt og innsikt og stor visdom. Babylonerne reiste aldri noe stort tempel uten å utstyre det med et observatorium.

På 700-tallet f.v.t. uttalte Jesaja en profeti om at Babylon skulle bli ødelagt, og i den forbindelse utfordret han byens stjernetydere, astrologene, som fungerte som rådgivere, til å prøve å frelse byen: «Du [Babylon] er blitt trett på grunn av dine mange rådgivere. La dem nå stå fram og frelse deg, de som tilber himlene, stjernekikkerne, de som ved nymånene gjør kjent de ting som skal komme over deg.» – Jes 47: 13.

Daniel og hans tre venner ble ført som fanger til Babylonia, astrologenes land. Da babylonerkongen satte disse hebreerne på prøve «i enhver sak som krevde visdom og forstand», kom han til at de var «ti ganger bedre enn alle de magipraktiserende prestene og alle de besvergerne som var i hele hans kongerike». (Da 1: 20) Daniel er senere omtalt som «overhode for de magipraktiserende prestene» (Da 4: 9), men det er viktig å merke seg at han aldri oppgav tilbedelsen av Jehova for å bli stjernekikker og «himmelinndeler». Det fortelles for eksempel at Nebukadnesar ble så rasende da astrologene og de andre «vismennene» ikke kunne fortelle ham hva han hadde drømt, at han utbrøt: «Dere [skal] hogges i stykker, og husene deres skal bli gjort til offentlige avtreder.» (Da 2: 5) Daniel og hans venner var blant dem som skulle bli rammet, men før ordren ble utført, ble Daniel ført fram for kongen og sa til ham: «Det er en Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter . . . hva meg angår, er det ikke ved noen visdom som finnes i meg framfor i noen andre som lever, at denne hemmelighet er åpenbart for meg.» – Da 2: 28, 30.

Hvem var de ’vismennene’ som besøkte barnet Jesus?

Noen astrologer (gr. mạgoi) (NO, EN: «vismenn»; ED: «magere») kom med gaver til barnet Jesus. (Mt 2: 1–16) I en kommentar til hvem disse mạgoi var, sier The Imperial Bible-Dictionary (bd. II, s. 139): «Ifølge Herodot var magerne en medisk stamme [I, 101] som gav seg ut for å kunne tyde drømmer, og som hadde det offisielle ansvar for hellige riter . . . de var, kort sagt, den lærde klasse, presteklassen, og man mente at de ved hjelp av bøker og ved å observere stjernene kunne skaffe seg overnaturlig innsikt  i kommende hendelser . . . Nyere undersøkelser synes å vise at det var Babylon, ikke Media og Persia, som var selve sentret for fullt utviklet magi. ’Opprinnelig ble ikke de mediske prestene kalt magere . . . Men fra kaldeerne fikk de benevnelsen «magere» som navn på prestekasten, og slik kan vi forklare det Herodot sier om at magerne var en medisk stamme’ . . . (J.C. Müller i Herzogs leksikon).» – Redigert av P. Fairbairn, London 1874.

Det var derfor berettiget at Justinus martyr, Origenes og Tertullian betraktet mạgoi som astrologer når de leste Matteus 2: 1. Tertullian skriver («Om avgudsdyrkelse», IX): «Vi kjenner til alliansen mellom magien og astrologien. Stjernetyderne var således de første . . . som gav Ham [Jesus] ’gaver’.» (The Ante-Nicene Fathers, 1957, bd. III, s. 65) Benevnelsen magere ble alminnelig utbredt «som en fellesbetegnelse på astrologer i Østen». – The New Funk & Wagnalls Encyclopedia, 1952, bd. 22, s. 8076.

Sterke indisier peker altså i retning av at de såkalte vismennene (mạgoi) som besøkte barnet Jesus, var astrologer. I C.B. Williams’ oversettelse brukes uttrykket «stjernekikkere», med følgende forklaring i en fotnote: «Det vil si slike som studerte stjernene i relasjon til hendelser på jorden.» Det er således med god grunn at flere oversettelser har enten «stjernetydere» eller «astrologer» i Matteus 2: 1. – EG, LB, NV, AT, NE, Ph.

Hvor mange astrologer «fra østlige områder» som kom med «gull og virak og myrra» til barnet Jesus, sies det ingenting om; det finnes ikke noe reelt grunnlag for å si at det var tre, slik tradisjonen sier. (Mt 2: 1, 11) Som astrologer var de avgudsdyrkere, og de lot seg lede av noe som for dem så ut som en stjerne som beveget seg. De gjorde Herodes oppmerksom på at «jødenes konge» var født, hvorpå Herodes prøvde å få Jesus drept. Denne planen slo imidlertid feil. Jehova grep inn og viste seg å være mye mektigere enn astrologenes demonguder. I stedet for å vende tilbake til Herodes reiste astrologene hjem en annen vei «fordi de i en drøm fikk en guddommelig advarsel». – Mt 2: 2, 12.

Levertydning og astrologi. Det å ’se på leveren’ var øyensynlig et særskilt trekk ved astrologien. (Ese 21: 21) I en tempelskole i Babylon er det funnet en leirmodell av en lever som daterer seg fra Hammurabis tid. Den ene siden av den er inndelt i felt som betegnet dag og natt. Kanten er inndelt i 16 felt, og de forskjellige feltene har navn etter de guddommene de stod for. Denne typen sannsigere, som delte inn himmelen i felt, delte altså på samme måte inn leveren på dyr som de ofret. Når de frambar ofrene, kikket de på leveren, som de betraktet som en slags himmelhvelving i miniatyr, for å finne ut hvilke varsler gudene sendte. – Se SPÅDOMSKUNST.

Molek og astrologi i Israel. Det er dokumentert at det var nær forbindelse mellom astrologien og tilbedelsen av Molek (Molok), en gud som noen ganger ble framstilt med oksehode. Babylonerne, kanaaneerne, egypterne og andre tilbad oksen som symbol på sine guder – Marduk, Molek, Ba’al og så videre. Oksen, eller Tyren, var et av Dyrekretsens viktigste tegn. Solguden ble ofte framstilt ved okser; hornene stod da for solstrålene, mens oksens store forplantningsevne stod for solens livgivende kraft. Hunnen, kua, ble vist like stor ære som symbol på Isjtar, eller Astarte. Så da Aron og senere Jeroboam innførte kalvedyrkelse i Israel, var dette en svært alvorlig synd i Jehovas øyne. – 2Mo 32: 4, 8; 5Mo 9: 16; 1Kg 12: 28–30; 2Kg 10: 29.

Det frafalne tistammeriket Israel ble fordømt fordi det sluttet seg til denne astrologikulten. Beretningen sier: «De forlot til stadighet alle Jehova sin Guds bud og gikk i gang med å lage seg støpte billedstøtter, to kalver, og å lage en hellig pæl, og de begynte å bøye seg for hele himlenes hær og å tjene Ba’al; og de fortsatte å la sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden og å utøve spådomskunst og å se etter varsler.» – 2Kg 17: 16, 17.

I tostammeriket i sør førte både den onde kong Akas og hans sønnesønn Manasse an i tilbedelsen av stjernegudene og i den djevelske skikken som gikk ut på å ofre barn ved å brenne dem levende. (2Kg 16: 3, 4; 21: 3, 6; 2Kr 28: 3, 4; 33: 3, 6) Den gode kong Josjia, derimot, «avsatte prestene for de fremmede gudene», som «frambrakte offerrøyk for Ba’al, for solen og for månen og for dyrekretsens stjernebilder og for hele himlenes hær», og han rev ned offerhaugene og gjorde Tofet uegnet for tilbedelse, «for at ingen skulle la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden for Molek». (2Kg 23: 5, 10, 24) Ved profetene Sefanja og Jeremia fordømte Jehova israelittene fordi de utøvde astrologi ved å ’bøye seg på takene for himlenes hær’ og ved å ’sverge eder til Malkam [Molek]’. – Sef 1: 5; Jer 8: 1, 2; 19: 13.

Noe annet som vitner om en sammenheng mellom Molek-tilbedelsen, kalvedyrkelsen og astrologien, er det Stefanus sier om israelittenes opprør i ødemarken. Han forteller at de ropte til Aron: «Lag guder til oss som kan gå foran oss», og at Jehova da «overgav dem til å yte himmelens hær hellig tjeneste, slik som det står skrevet i profetenes bok: ’Det var ikke for meg dere frambar  offerdyr og slaktofre . . . Nei, det var Moloks telt og guden Refans stjerne dere bar’». – Apg 7: 40–43.

Astrologi fordømt av Gud. Følgende enkle ord uttrykker en storslått sannhet: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» Ja, det var han som skapte planetene i vårt solsystem og stjernebildenes fiksstjerner. (1Mo 1: 1, 16; Job 9: 7–10; Am 5: 8) Det var imidlertid ikke Jehova Guds hensikt at menneskene skulle gjøre disse underverkene til guder. Han sa derfor uttrykkelig til sitt folk at de ikke måtte tilbe ’noe som var formet som noe oppe i himlene’. (2Mo 20: 3, 4) Det ble nedlagt forbud mot enhver form for astrologi. – 5Mo 18: 10–12.