Da apostelen Paulus ble sendt til Roma fordi han hadde appellert til keiseren, ble han sammen med noen andre fanger overgitt til en offiser (en centurion) fra «Augustus’ hæravdeling» som het Julius. (Apg 27: 1) Dette fant sted i Cæsarea. – Apg 25: 13; 26: 30 til 27: 1.

Det kan ikke sies med sikkerhet hvilken hæravdeling det siktes til med «Augustus’ hæravdeling». Ettersom ordet «Augustus» her er oversatt fra det greske ordet Sebastẹ, hevder noen at avdelingen bestod av soldater som var rekruttert fra Samaria, som på det tidspunktet ble kalt Sebaste. Josefus omtaler riktignok ’en rytteravdeling som ble kalt den sebastenske’. (Den jødiske krig, København 1997, 2. bok, kap. 12, pkt. 5 [s. 135]) Men det ser ikke ut til å være tilstrekkelig grunnlag for å legge denne betydningen i det ordet som blir brukt i Apostlenes gjerninger.

En annen oppfatning går ut på at «Augustus’ hæravdeling» henspiller på de såkalte frumentarii, et spesielt keiserlig korps som bestod av offiserer som tjente som en slags kuréravdeling mellom keiseren og militærenhetene i provinsene, og som skal ha vært ansvarlig for befordringen av fanger. Denne oppfatningen er i hvert fall til dels basert på ordlyden i Apostlenes gjerninger 28: 16 i visse oversettelser (EN, NB, KJ), som inneholder en tvilsom passasje om at ’høvedsmannen overgav fangene til høvdingen for livvakten’. Tilhengerne av denne oppfatningen antar at «høvdingen for livvakten» var lederen av frumentarii. I de fleste nyere oversettelser er imidlertid denne passasjen utelatt.

Revised Standard Version omtaler i likhet med flere andre oversettelser denne hæravdelingen som «den augusteiske kohort». Forskjellige norske oversettelser bruker benevnelser som «den keiserlige kohorte» (EG), «Den keiserlige bataljon» (NO) og «den keiserlige hæravdeling (NB).  Anvendt i militær betydning stod det greske ordet speira (hæravdeling) vanligvis for en romersk manipel (manipulus), en avdeling som svarte til to centurier. Ordet ble imidlertid også brukt om en større troppeenhet, og det antas at det i De greske skrifter står for en romersk kohort (en tiendedel av en legion, med mellom 400 og 600 mann). Foruten de regulære romerske kohortene, som bestod av romerske borgere og utgjorde legionene, fantes det hjelpetropper (auxilia), kohorter som bestod av romerske undersåtter som ikke hadde borgerrett. Disse kohortene var uavhengige infanterienheter som vanligvis gjorde tjeneste langs rikets grenser. Mens kohortene i de regulære romerske legionene ikke hadde særskilte navn, var dette ofte tilfellet med hjelpekohortene. Man har i innskrifter funnet navn som Cohors I Augusta (lat.) og Speira Augouste (gr.); ingen av disse behøver imidlertid å være identisk med den hæravdelingen som er omtalt her.