En gjengivelse av det greske ordet ạbyssos. Ifølge Greek and English Lexicon to the New Testament av Parkhurst (London 1845, s. 2) betyr ạbyssos «meget eller overmåte dyp». Ifølge Liddell og Scotts Greek-English Lexicon (Oxford 1968, s. 4) betyr det «umålelig, grenseløs». Studiebibelen (Oslo 1982, bd. V, s. 8) sier at grunnbetydningen er «et bunnløst sted». I den greske oversettelsen Septuaginta brukes det gjennomgående som en gjengivelse av det hebraiske tehọm (vanndyp), som i 1. Mosebok 1: 2; 7: 11.

Ạbyssos forekommer ni ganger i De kristne greske skrifter, derav sju ganger i Åpenbaringen. Det sies at de symbolske gresshoppene kommer opp av «avgrunnens brønn», anført av sin konge, Abaddon eller Apollyon, «avgrunnens engel». (Åp 9: 1–3, 11) Det sies også at «villdyret», som fører krig mot Guds «to vitner» og dreper dem, kommer «opp av avgrunnen». (Åp 11: 3, 7) Åpenbaringen 20: 1–3 beskriver hvordan Satan vil bli kastet i avgrunnen for tusen år, og ved en anledning bønnfalt en legion demoner Jesus om at han ikke måtte befale dem å fare av sted til avgrunnen. – Lu 8: 31.

Den bibelske betydning. Det er verdt å merke seg at den greske oversettelsen Septuaginta ikke bruker ạbyssos som en gjengivelse av det hebraiske sjeʼọl. I betraktning av at åndeskapninger kan kastes i avgrunnen, kan det heller ikke være begrenset til å være ensbetydende med Sjeol eller Hades, ettersom det er tydelig at disse to ordene sikter til menneskehetens felles grav. (Job 17: 13–16; se HADES; SJEOL.) Ạbyssos kan heller ikke sikte til «ildsjøen», for det er først etter at Satan er blitt løslatt fra avgrunnen, at han blir kastet i ildsjøen. (Åp 20: 1–3, 7–10) Paulus’ uttalelse i Romerne 10: 7, hvor han omtaler Kristi opphold i avgrunnen, utelukker også denne muligheten og viser dessuten at avgrunnen ikke er det samme som Tartaros. – Se TARTAROS.

Romerne 10: 6, 7 er en hjelp til å finne ut hva «avgrunnen» er. Det sies der: «Men den rettferdighet som er en følge av tro, taler på denne måten: ’Si ikke i ditt hjerte: «Hvem skal stige opp til himmelen?», det vil si for å bringe Kristus ned, eller: «Hvem skal stige ned i avgrunnen?», det vil si for å bringe Kristus opp fra de døde.’» (Jf. 5Mo 30: 11–13.) Det er tydelig at «avgrunnen» her sikter til det sted hvor Kristus Jesus tilbrakte deler av tre dager, og som hans Far oppreiste ham fra. (Jf. Sl 71: 19, 20; Mt 12: 40.) I Åpenbaringen 20: 7 blir avgrunnen omtalt som et «fengsel», en betegnelse som stemmer med det fangenskap eller den absolutte uvirksomhet som døden medførte for Jesus. – Jf. Apg 2: 24; 2Sa 22: 5, 6; Job 38: 16, 17; Sl 9: 13; 107: 18; 116: 3.

Angående grunnbetydningen «umålelig» som noe som kjennetegner «avgrunnen», er det interessant å merke seg følgende kommentar til Romerne 10: 6, 7 i Hastings’ Encyclopædia of Religion and Ethics (1913, bd. I, s. 54): «St. Paulus’ ord etterlater det inntrykk at dette området er umåtelig stort, og at det ville være forgjeves å forsøke å utforske det.» Paulus stiller ’himmelens’  og ’avgrunnens’ utilgjengelighet opp som en motsetning til noe som er tilgjengelig eller oppnåelig, nemlig rettferdighet ved tro. Bruken av det beslektede ordet bạthos i Romerne 11: 33 støtter denne tanken: «Å dyp [bạthos] av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» (Se også 1Kt 2: 10; Ef 3: 18, 19.) I samsvar med Romerne 10: 6, 7 må «avgrunnen» derfor tydeligvis være et sted som er utilgjengelig for alle bortsett fra Gud og den engelen som han har gitt «avgrunnens nøkkel». (Åp 20: 1) Ifølge Liddell og Scotts Greek-English Lexicon (s. 4) kan ạbyssos også bety «det uendelige tomrom».

Flertallsformen av det hebraiske ordet metsolạh eller metsulạh (bokst.: «avgrunner» eller «dyp» [flt.]) er i Salme 88: 6 oversatt med «veldig avgrunn». (Jf. Sak 10: 11.) Det er beslektet med tsulạh, som betyr «vanndyp». – Jes 44: 27.