(Avrẹkh).

Det ord som man som en hedersbevisning skulle rope foran Josefs vogn etter at farao hadde gjort ham til den nest høyeste i riket. (1Mo 41: 43) Hvis ordet er av hebraisk opprinnelse (noe den jødiske oversetteren Aquila antok, og noe som støttes av Vulgata), kan det bety: «Bøy kne!», og slik blir det gjengitt i flere oversettelser. (AS, KJ, Da, Dy, ER, Ro, RS, fotn. i EN) Det er imidlertid mange som avviser dette synspunktet og i stedet henviser til lignende ord på andre språk. Noen mener for eksempel at det kan være en babylonsk eller assyrisk tittel på en høytstående embetsmann, og at det betyr «seer» eller «storvesir». Andre mener at uttrykket er av koptisk opprinnelse, og at det betyr: «Bøy hodet!» Andre igjen peker på at araberne sier noe lignende når de gir sine kameler ordre om å knele. Den syriske oversettelsen Peshitta sier: «Far og Hersker!» Atter andre forskere mener at uttrykket er helt igjennom egyptisk. Origenes, som var født i Egypt, og Hieronymus var av den oppfatning at uttrykket betyr «en innfødt egypter», og på grunn av egypternes ringeakt for fremmede trekker de den slutning at det var en offentlig erklæring om egyptisk statsborgerskap. Et lignende uttrykk som forekommer i et papyrushåndskrift, betyr ’ditt bud er vårt ønske’, det vil si ’vi står til din tjeneste’. – The Life and Times of Joseph in the Light of Egyptian Lore av H. Tomkins, London 1891, s. 49, 50.

Ettersom man ennå ikke kjenner uttrykkets nøyaktige betydning, har man i flere oversettelser latt det stå uoversatt. (NO, NV, JB, JP) Den uhebraiske skikken å rope foran en æret person mens han red eller kjørte gjennom byen, blir også beskrevet i Ester 6: 11, hvor det fortelles at Mordekai ble æret offentlig på perserkongen Ahasverus’ befaling.