Å venne et barn av med brystmelk og gå over til å gi det annen kost. I gammel tid var det vanlig at moren ammet barnet sitt ganske lenge. Under spesielle forhold – som at hun ikke hadde nok melk, eller at hun døde – ble det sørget for en amme. (2Mo 2: 5–10) Det tidspunkt da ammingen opphørte, var et betydningsfullt tidspunkt i barnets liv. (Jes 11: 8; 28: 9) Det var en gledelig anledning som kunne bli markert med en fest. Abraham holdt en slik fest da Isak ble avvent. – 1Mo 21: 8.

På den tiden ammet kvinnene barna sine mye lenger enn det er vanlig å gjøre i dag de fleste steder i verden. Da Samuel ble avvent, var han gammel nok til at han kunne overlates i øverstepresten Elis varetekt og tjene ved tabernaklet. (1Sa 1: 24–28) Han må ha vært minst tre år gammel på det tidspunktet, for mannlige levitter ble først registrert i den alderen. (2Kr 31: 16) Raphael Patai sier i sin bok Family, Love and the Bible (London 1960, s. 175) om arabiske barn: «Man vet om tilfeller hvor et barn har diet inntil sitt tiende år.» De foreliggende vitnesbyrd tyder på at Isak var omkring fem år da han ble avvent. – Se ISAK.

Selv om et avvent barn ikke lenger lengter etter å få morsmelk, føler det seg fortsatt trygt og godt til pass i morens armer. David hadde på lignende måte gjort sin sjel rolig og stille «som et avvent barn hos sin mor», og hans sjel var ’som et avvent barn hos ham’. Den ble tydeligvis gjort rolig, stille og tilfreds fordi han ikke hadde traktet etter en fremtredende posisjon, men hadde vist ydmykhet, unngått hovmod og unnlatt ’å vandre i ting som var for store for ham’. Han oppfordret Israel til å handle på samme måte og vente ydmykt på Jehova «til uavgrenset tid». – Sl 131: 1–3.