(Bạbel) [forvirring].

En av de første byene som ble bygd etter vannflommen. Det var her Gud «forvirret hele jordens språk». (1Mo 11: 9) Navnet er avledet av verbet balạl, som betyr «å forvirre». Innbyggerne, som betraktet byen som Guds regjeringssete, hevdet at navnet var en sammensetning av ordene bab (port) og ilu (gud) og betydde «Guds port».

Den onde Nimrod, som var «en veldig jeger i opposisjon til Jehova», grunnla sitt rike her i Babel, «i landet Sinear», på den sletten som er dannet av siltavleiringer fra elvene Eufrat og Tigris. (1Mo 10: 9, 10) Det fantes ikke steiner som man kunne bygge med der, så byggearbeiderne benyttet seg av de rike forekomstene av leire. «La oss lage teglstein og brenne dem ved en brenningsprosess,» sa de. Fordi man ikke hadde kalk, benyttet man asfalt som mørtel. – 1Mo 11: 3.

Innbyggernes tross mot Gud kom særlig til uttrykk ved at de bygde et religiøst tårn ’som hadde sin topp i himlene’. Det ble ikke bygd med tanke på tilbedelsen og lovprisningen av Jehova, men var viet falsk, menneskelaget religion, og motivet var å gjøre seg «et berømt navn». – 1Mo 11: 4.

Ut fra følgende opplysninger kan man utlede omtrent når tårnet ble bygd: Peleg levde fra 2269 til 2030 f.v.t. Navnet hans betyr «deling», og det fortelles at «i hans dager ble jorden [dvs. jordens befolkning] delt»; Jehova ’spredte dem ut over hele jordens overflate’. (1Mo 10: 25; 11: 9) Sharkalisharri, som var konge i Agade (Akkad) i patriarktiden, forteller i en tekst at han restaurerte et tempeltårn i Babylon. Det fantes med andre ord et slikt byggverk i Babylon (Babel) allerede før hans regjeringstid.