(Bạhurim) [utvalgt].

En landsby som lå ved Oljeberget, på nordsiden av en gammel vei som førte til Jeriko og elven Jordan. Den blir som regel stedfestet til Ras al-Tmim, 2 km nordøst for tempelfjellet.

Da Sauls datter Mikal ble gitt tilbake til David, gikk hennes mann Paltiel gråtende bak henne helt til Bahurim. På hærføreren Abners befaling: «Gå, vend tilbake!» vendte han tilbake på dette stedet. (2Sa 3: 16) Da David senere forlot Jerusalem på grunn av sin sønn Absaloms sammensvergelse, drog han over Kedron-elvedalen, gikk oppover «Olivenstigningen», forbi toppen, og kom til Bahurim. (2Sa 15: 23, 30; 16: 1, 5) Her begynte Sjime’i, en benjaminitt av Sauls slekt, å gå langs fjellsiden og nedkalle ondt over David og kaste stein og støv etter ham. (2Sa 16: 5–13; 19: 15–23) Det var også i Bahurim at Akima’as og Jonatan, Sadoks og Abjatars sønner, måtte skjule seg i en brønn da de var på vei for å overbringe et budskap til kong David. – 2Sa 15: 27; 17: 17–20.