(bạka-) [hebr. bakhạʼ].

En plante som spilte en viktig rolle i forbindelse med Davids trefning med filisterne på Refa’im-lavsletten. (2Sa 5: 22–25; 1Kr 14: 13–16) Det eneste stedet denne planten ellers er omtalt, er i Salme 84: 6: «Når de drar fram over baka-buskenes lavslette, forvandler de den endog til en kilde.» Det er mulig at det her siktes til den samme lavsletten, Refa’im-lavsletten, hvor Davids kamp fant sted, en slette som man antar lå sørvest for Jerusalem.

Det hebraiske ordet kommer fra en rot som betyr «å gråte». (Jf. 1Mo 21: 16.) Det betegner derfor sannsynligvis en busk eller et tre som utsondrer harpiksdråper eller kanskje en melkelignende saft. Hvilken plante det dreier seg om, er uvisst; «baka» er bare en transkripsjon av det hebraiske  ordet. Den rabbinske oppfatningen at det dreier seg om morbærtreet (noe som også er i samsvar med gjengivelsen i KJ), hviler ikke på noe sikkert grunnlag. Ettersom balsamtrær (som det finnes flere av i de forskjellige trefamiliene) utsondrer harpiks eller saft, har mange forskere pekt på disse trærne som en mulighet. (NO har «balsamtrærne» i 2Sa 5: 23.) Noen botanikere foreslår et balsamgivende tre i pilfamilien, Populus euphratica (eufratpoppel), særlig fordi bladene lett beveges av vinden og frambringer en raslende lyd. Bibelen forklarer imidlertid ikke hvordan «lyden av marsjering» ble frambrakt (om det var ved hjelp av bladene, grenene eller en annen del av planten), men sier bare at lyden ble frambrakt i buskenes «topper». Kanskje var det bare en rasling som tjente som signal. Men det kan også, som noen har foreslått, ha vært en kraftigere lyd, en lyd som ble frambrakt av en sterk vind, og som enten skulle overdøve lyden av en marsjerende hær eller nettopp lyde som en hær på marsj. – 2Sa 5: 24; 1Kr 14: 15.