Å bake vil i denne sammenheng si å tillage og steke deig til brød, kaker og lignende. Det vanligste hebraiske ordet for «bake» er ʼafạh, roten til ʼofẹh (baker). (1Mo 19: 3; 40: 2) Et annet hebraisk ord for «bake» eller «steke» (ʽugh; Ese 4: 12) er tydeligvis beslektet med ʽughạh, som betyr «rund kake». – 1Mo 18: 6; se KAKE.

I hebraiske hjem var bakingen av brød og kaker en av kvinnenes hovedoppgaver; i større husholdninger ble arbeidet undertiden utført av slaver. Da israelittene bad om å få en jordisk konge, sa Samuel på Jehovas vegne til dem: «Deres døtre vil han ta til salveblandere og kokker og bakere.» (1Sa 8: 13) Menn kunne imidlertid føre tilsyn med arbeidet eller i visse tilfeller selv delta i det. Da Lot fikk besøk av to engler i Sodoma,  «laget han til et festmåltid for dem, og han bakte usyrede brød, og de gav seg til å spise». – 1Mo 19: 1–3.

Brød ble vanligvis stekt i ovner. (Se OVN.) Men det hendte også at man laget et bål på noen steiner som man hadde lagt ved siden av hverandre. Når steinene var opphetet, feide man asken til side og la deigen på dem. Etter en stund vendte man deigen og lot den ligge til den var gjennomstekt. (Ho 7: 8) Når folk var på reise, stekte de noen ganger grovt brød i en flat grop som var fylt med småstein. Først laget de et bål på steinene, og etter at de hadde fjernet de ulmende glørne, la de deigen på de opphetede steinene og vendte den muligens flere ganger mens brødet ble stekt. – 1Kg 19: 6.

De kornofrene israelittene frambar, var ofte noe som var «bakt i ovn», kom «fra bakstehellen» eller var «fra fettgryten». (3Mo 2: 4–7) «Bakstehellen» var gjerne en tykk leirplate med fordypninger (som kan sammenlignes med fordypningene i et moderne vaffeljern), men man brukte også baksteheller av jern. – Ese 4: 3.

I byene fantes det profesjonelle bakere. Da Jeremia satt i forvaring i Vaktgården i Jerusalem forut for byens fall i 607 f.v.t. og det var knapt med fødemidler, fikk han hver dag et rundt brød «fra bakernes gate» så lenge det var noe igjen av forsyningene. (Jer 37: 21) Bakerne holdt tydeligvis til i en bestemt gate i Jerusalem. Da Jerusalems murer mange år senere ble gjenoppbygd under Nehemjas ledelse, ble også «Bakerovnstårnet» utbedret. (Ne 3: 11; 12: 38) Hvordan tårnet hadde fått dette navnet, vet man ikke, men det er mulig at det hang sammen med at bakernes ovner fantes der.

I det gamle Egypt var den kongelige baker åpenbart en betydningsfull person. På et veggmaleri i Ramses IIIs grav i Kongenes dal ved Tebe kan man se et kongelig egyptisk bakeri hvor bakerne er i full gang med å elte deigen (med føttene), forme brødene og gjøre ovnen klar. Som nevnt i 1. Mosebok ble en egyptisk kongelig baker særlig kjent fordi han syndet mot kongen og ble kastet i fengsel. I fengselet hadde han en drøm hvor han så seg selv med tre kurver med brød på hodet, og hvor fuglene spiste av den øverste kurven. På den tredje dagen ble denne «sjefen for bakerne» hentet ut av fengselet og hengt, som en oppfyllelse av Josefs tydning av drømmen: «De tre kurvene er tre dager. Om tre dager fra nå av kommer farao til å løfte opp ditt hode fra deg, og han kommer sannelig til å henge deg på en pæl; og fuglene kommer sannelig til å spise kjøttet av deg.» – 1Mo 40: 1–3, 16–22.