Med «balsam» siktes det til aromatiske og vanligvis olje- og harpiksholdige stoffer fra en rekke forskjellige  trær, busker og andre planter. Det finnes balsamgivende trær blant flere granarter og popler og også i andre trefamilier. Balsamoljen blir brukt både som legemiddel (idet den som regel inneholder enten benzosyre eller kanelsyre) og som parfyme.

Balsamplanter har alltid vært høyt verdsatt blant Østens folk. Første gang balsamolje (hebr. bọsem, bẹsem eller basạm) blir omtalt i Bibelen, er i 2. Mosebok 25: 6, hvor den nevnes som en ingrediens i den hellige salvingsoljen som ble brukt i tabernaklet. (Se også 2Mo 35: 8, 28.) Det hebraiske ordet blir noen ganger gjengitt med «velluktende stoffer», «vellukt», «dufter», «krydderplanter» eller «krydder», alt etter sammenhengen. (2Mo 30: 23; Høy 4: 10, 14, 16; 5: 13; 6: 2; 8: 14) I Jesaja 3: 24 blir balsamoljens vellukt stilt opp som en motsetning til mugglukt.

Den balsamen som ble brukt i tabernaklet i ødemarken, kom sannsynligvis fra et sted utenfor Palestina, muligens fra Egypt. Under kong Salomos regjering ble balsamolje betraktet som noe så kostbart at denne oljen fantes sammen med gull og edelstener blant de skattene som dronningen av Saba hadde med seg som gaver. Balsamolje var også en del av den tributt som kongene i mange land brakte den vise kongen i Jerusalem. (1Kg 10: 2, 10, 25; 2Kr 9: 1, 9, 24) Det var balsamolje blant de kostbare tingene som Hiskia var så uforstandig å vise utsendingene fra Babylon. (2Kg 20: 13; 2Kr 32: 27; Jes 39: 2) Det ble brukt balsamolje da kong Asas legeme ble balsamert (noe som imidlertid ikke ble gjort på den egyptiske måten). (2Kr 16: 14) (De norske ordene «balsam» og «balsamere» kommer sannsynligvis opprinnelig fra det hebraiske ordet basạm.) Og Ester ble massert med velluktende balsamolje i de siste seks månedene før hun viste seg for kong Ahasverus. – Est 2: 12.

Det ser ut til at den balsamen (hebr. tsorị) som stammet fra Gilead, var av sjeldent god kvalitet og hadde spesielle medisinske egenskaper. (Jer 8: 22; 46: 11) Denne typen balsam blir første gang omtalt blant de varene som ble fraktet av den ismaelittiske karavanen som kom fra Gilead, øst for Jordan, og som Josef ble solgt til. (1Mo 37: 25–28) Da Jakob senere sendte en gave av «landets beste varer» med sønnene sine til Egypt, var slik balsam med blant disse varene. (1Mo 43: 11) Og ifølge Esekiel 27: 17 importerte de velstående kjøpmennene i Tyrus balsamolje fra Juda rike.

I oldtidens litteratur blir det ofte henvist til balsamens helbredende egenskaper, særlig i forbindelse med behandling av sår. I Bibelen er det bare Jeremia som omtaler disse egenskapene, og han gjør det i overført betydning, først idet han beklager seg over det åndelige sammenbruddet i Juda (Jer 8: 14, 15, 21, 22; jf. Jak 5: 14, 15), så idet han irettesetter Egypt på grunn av dets fruktesløse forsøk på å unngå å lide nederlag for Babylon (Jer 46: 11–13), og til sist idet han kunngjør Guds ugunstige dom over Babylon. – Jer 51: 8–10.

Man vet ikke i dag nøyaktig hvilke planter det er som betegnes med de hebraiske ordene bọsem og tsorị. Betegnelsen ’balsam fra Gilead’ er blitt knyttet til et buskaktig eviggrønt tre som kalles Commiphora opobalsamum (el. Commiphora gileadensis). Dets grønngule, oljeaktige harpiks utvinnes ved at man gjør innsnitt i stammen og grenene, og senere blir de små harpiksklumpene som dannes, samlet inn. Dette bestemte treet finner man hovedsakelig i Sør-Arabia, men den jødiske historieskriveren Josefus skriver at det på Salomos tid ble dyrket i området omkring Jeriko, og den greske geografen Strabon nevner at treet i romertiden også vokste ved Galilea-sjøen.

Noen mener at tsorị kan sikte til Pistacia lentiscus, en busk som utskiller en blekgul, velluktende harpiks som kalles mastiks. Av barken, bladene og bærene blir det dessuten utvunnet en olje som blir brukt til medisinske formål. Treet er alminnelig i Palestina, og dets arabiske navn er svært likt det hebraiske tsorị.