(Bartimẹus) [sønn av Timeus (æret)].

En blind tigger som Jesus helbredet, slik at han kunne se igjen. Bartimeus og en annen mann, som ikke er navngitt, satt utenfor Jeriko da Jesus kom gående fulgt av en stor folkemengde. Bartimeus forhørte seg om hva oppstyret gjaldt, og da han fikk vite dette, begynte han å rope: «Davids Sønn, Jesus, ha barmhjertighet med meg!» Andre sa strengt til ham at han skulle tie stille, men han ropte bare desto mer. Da Jesus kalte på ham, kastet han av seg ytterkledningen, skyndte seg bort til Mesteren og bønnfalt ham om å gi ham synet igjen. Jesus så at Bartimeus hadde sterk tro, og ble dessuten grepet av medlidenhet, og han helbredet Bartimeus, som så begynte å følge Jesus og æret Gud. – Mr 10: 46–52; Mt 20: 29–34; Lu 18: 35–43.

Markus og Matteus sier at dette skjedde da Jesus «drog ut av Jeriko», men Lukas sier at det skjedde «da han nå nærmet seg Jeriko». (Mt 20: 29; Mr 10: 46; Lu 18: 35) Noen har ment at det må dreie seg om to forskjellige hendelser. Angående dette skriver Joseph P. Free: «Arkeologien har imidlertid kastet nytt lys over denne tilsynelatende uoverensstemmelsen. I begynnelsen av 1900-tallet (1907–09) utførte Ernest Sellin ved Deutsche Orient-Gesellschaft utgravninger ved Jeriko. Utgravningene viste at Jeriko på Jesu tid var en dobbeltby . . . Den gamle, jødiske byen lå halvannen kilometer fra den romerske. I betraktning av dette er det mulig at Matteus sikter til den jødiske byen, som Kristus hadde gått ut av, mens Lukas sikter til den romerske, som Kristus ennå ikke var kommet til. Det kan altså ha vært mens Kristus var på vei fra den gamle byen til den nye, at han møtte den blinde Bartimeus og helbredet ham.» – Archaeology and Bible History, 1964, s. 295.